Forhåpentligvis går det bra

Det har vært en lang, tøff og utmattende uke og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til beskjeden jeg har fått.

Jeg har dessverre ikke noe valg, når jeg kommer hjem i morgen er ikke Primær lengre en del av Huset. Det er mye styr som har foregått blant personalet de siste månedene og nå er det bare tre fast ansatte og resten skal være vikarer. For meg som trenger stabilitet, trygghet og forutsigbarhet er dette litt krise, men jeg har ikke makt til å endre tankesettet til lederen og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette.

Jeg har fått mye skryt og gode ord de siste dagene, men det er vanskelig å ta innover seg, spesielt når jeg ikke husker hvilke ord jeg har brukt. Jeg sto opp mot lederen på møtet vi hadde tidlig i uka, men det hjelper jo ingenting. «Du sa det alle andre i rommet tenkte og det krever guts» Jeg sliter med å si ifra, men jeg er så fortvilt at ordene kom likevel.

Jeg må prøve å gjøre det beste ut av situasjonen jeg befinner meg i. Det er jo ikke det at de som er igjen på Huset ikke er snille, for det er de jo, men som sagt, jeg vet ikke hvordan dette skal gå.

De Gode her har gjort mye for å letne dagene mine og på fredag tok Primær A meg med på en biltur som endte med litt shopping, men hysj, det er en hemmelighet🙈❤

Støttekontakt og jeg var innom Fargekaoset en dag og gjorde det litt koselig igjen, og Mamma har vært så snill at hun har vasket hjemme sånn at det skal være godt å komme hjem.

Primær A skal kjøre meg hjem i morgen og ringe noen ganger i løpet av uka og det er fint å vite.

Jeg er litt rådvill, men har ikke annet valg enn å krysse fingre og tær for at dette kommer til å gå greit.

Nå skal jeg finne fram strikketøyet og la pinnene danse litt, kanskje det hjelper litt mot Tankekaoset.

Lag en fin dag

Klem Håp❤