Så var det disse ordene da, de som stikker fra meg i tide og utide, uten at jeg har en håv eller felle til å fange de og hente de tilbake.
Det har vært ett tøft halvår, kanskje mer enn det jeg har gitt utrykk for til de rundt meg, og kanskje har jeg presset det unna meg selv også. Det henter meg alltid inn igjen med ett pang og da står jeg der litt rådvill med Kaoset alene uten å vite helt hva jeg skal gjøre.
Matmonsteret har fått/tatt større og større plass de siste månedene og akkurat nå er jeg i en prossess for å endre det offisielle navnet som Matmonsteret bærer på papiret. Jeg får det endelige svaret, om det blir noe endring i det hele tatt eller ikke innen noen uker, altså før vi drar.
Drar hvor tenker du kanskje? Jo, om litt over ei uke befinner jeg meg på ett fly som skal ta Mamma, Pappa og megselv avgårde til varmen, til det kjente, faste, (trygge?) i Tyrkia og der skal vi faktisk være i åtte uker og fyyy faen, jeg trenger ett avbrekk. Jeg vet at jeg ikke reiser fra psykdom og symptom. Jeg har en ufrivillig håndbaggasje med vondtheter uansett hvor kort eller langt jeg drar og jeg vet at det absolutt kommer til å bli noen utfordringer på tur i sommer, men jeg håper også så inderlig at vi alle får en så fin og god ferie som mulig. Det skal bli himla godt å få noen andre omgivelser og bare måtte forholde meg til de jeg kjenner fra før, og ikke tusen og ørten forskjellige vikarer som hjemme. Det blir på ett tidspunkt hele familien samlet (i hver sin leilighet) i noen uker, med alle søskenene, samboere og barn, de eneste som mangler er Fighter og Tatou 😂
Sommerferien skal jeg komme tilbake til, det er jo fortsatt ei lita stund til.
Akkurat nå har jeg Linkin Park brølende på full guffe ut av høyttaleren min, og det hjelper litt på en litt vanskelig morgen. Jeg vet at jeg burde komme i gang med dagen, men det frister mest å gjemme meg under kuledyna i noen timer til for å være ærlig. Nei, jeg får ta boksehanskene på og gjøre mitt beste for å Lage en god dag.
Selv om ting har vært litt tøft i det siste har jeg hatt en del fine stunder også. Som da jeg spontanbadet med klærne på når vi gikk formiddagsturen til Tatou i forrige uke. Jeg elsker sånne påfunn, å gjøre hverdagen litt mer innholdsrik av Gleder. Som Tivoli med Tantegull og Søs forrige lørdag der både lille og store ble skikkelig kvalm av den første karusellen, men vi hadde det artig for det. Jeg overnattet på bygda til søndagen for da hadde nemlig Tantegull bursdag og ble hele seks år. Det er sykt hvor fort tiden går, noen ganger føler jeg den løper fra meg uten at jeg klarer å henge med. Jeg fikk ihvertfall være med å vekke henne med sang, gaver og en minikake om morgenen, og senere var det familiefrokost, noe som også gikk greit. Jeg er ikke så flink med sånne ting, der jeg må forholde meg til og møte folk jeg bare ser ett par ganger i året, men det gikk overraskende bra denne gangen.
Egentlig skal jeg være ferdig stelt og klar for å gå ned i stua om ett kvarter, men det tar nok noen minutter ekstra i dag, jeg må nemlig klare å karre meg opp fra den behagelige plassen i sofaen min først😅
Vi har også avtalt å gå en tur med Totsen litt senere så nå MÅ jeg klare å «stå opp». Jeg tenker at jeg pøser på med kaffe og hvit powerking så blir det nok lettere.
Jeg håper ordene kommer og forblir i min varetekt framover, jeg trenger dem nemlig.
Et lite hei fra meg, og forhåpentligvis snakkes vi snart❤
Ha en fin dag
Klem Håp❤
Etpsyktinnblikk 