Vet du hvordan man spiser en elefant?
– en bit av gangen.
Nå spiser jeg ingen dyr, hverken elefant eller ku eller fisk, men metaforen traff meg rett i hjertet.
En bit av gangen.
Om det så er en bit av skyren min eller å tenke maske for maske når strikkepinnene danser eller når det trengs, fem minutter fram i tid når lengre fram blir for kaotisk og uoversiktlig for en redd og sliten jente.
Det var kveldskontakten min som kom med dette utsagnet under kveldsmåltidet mitt i dag og hun forklarte det nok bedre enn jeg klarer akkurat nå, men jeg skal og må huske dette.
En bit, fem minutter, en dag av gangen.
Jeg skal være ærlig, dette har vært en veldig vanskelig dag. Det dukket opp en trigger i morges uten at jeg vil utdype det noe mer akkurat nå, men det gjorde og gjør ting og dagen utrolig tøff.
Jeg har fått god støtte og trøst av De Gode, og de skjønner mer av situasjonen og reaksjonen enn noen andre, så jeg er glad jeg har de rundt meg nå.
Er det LilleNadine som er her nå?
I dag har jeg vært liten, vondt liten, og det virker sikkert veldig rart å ha flere aldre inni seg, men sånn er det. Jeg skal prøve å forklare nærmere senere, akkurat nå har jeg ikke krefter til det.
Jeg håper og satser på at jeg får en god natts søvn og våkner litt bedre rustet i morgen.
En positiv ting med dagen er det, men jeg sparer å dele det til i morgen❤
Natta
Klem Håp
Etpsyktinnblikk 