DaDADADA, I’m home folks.
Gjett hvem som startet dagen allerede klokka fem i morges da? Det ser ut som om jeg er tilbake til gamle vaner, men hei, i natt skal jeg endelig sove i min egen seng, og forhåpentligvis får jeg en bedre natts søvn da.
Jeg må innrømme at det er en smule rart å være hjemme igjen, og det var himla trist å si hade til De Gode. Jeg fikk klemmer, og lykkeønskinger, og vi sees igjen. Jeg håper bare det blir sånn.. Det vil si, jeg vet at jeg på ett eller annet tidspunkt trenger en innleggelse, det er det som er realiteten min som syk. Jeg bare håper så inderlig at Avdelinga er der neste gang jeg trenger litt ekstra hjelp. Primær S måtte dra i hast i går kveld så vi fikk ikke sagt skikkelig farvel, men jeg fikk en veldig fin sms med henne i formiddag. For mange år siden fikk jeg privatnummeret hennes, men jeg bruker det veldig sjeldent. Det betyr derimot veldig mye å ha muligheten til å ta kontakt.
Det ble litt hui og hast når vi skulle dra derifra så det var først når vi hadde begynt på hjemveien at jeg kom på at jeg glemte å si hadde til Strikkeguru. Jeg ble i grunn litt lei meg, men gjett hvem som ringte fem minutt senere da? Strikkeguru❤️
Mamma var her en liten stund og hjalp meg med å pakke ut, og vi drakk en kopp kaffe før hun dro. Fighter maler som en gal, og det ser ut som om hun er veldig fornøyd med å ha meg hjemme. Om hun er like fornøyd litt senere i dag er jeg ikke fullt så sikker på, for det er nemlig dusjing på programmet. Jeg er jo egentlig himla allergisk mot det meste, inkludert katt og hund, men gleden trumfer småplager. Å dusje katten hjelper faktisk for å få vekk litt løs pels og ikke minst, minimere «flassen» som er det mennesker reagerer mest på. Hun får bare være litt sur, jeg vet av erfaring at jeg er fort tilgitt heldigvis.
NyPrimær er på jobb på Huset i så det blir forhåpentligvis en fin kveld. Øverste prioritet er å få hentet de pakkene sånn at de ikke blir sendt tilbake i morgen. Sånn ellers har jeg egentlig ikke noe særlig med andre planer, jeg vil bare nyte å være hjemme i dag, så får jeg heller sette i gang med litt mer aktiviteter i morgen tenker jeg.
En annen fin ting? Jeg skriver på en mac nå, og ikke mobilen/ipaden. Det er riktignok ikke en helt ny data, typ ett år, men den er veldig lite brukt av Pappa som har en stor stasjonær Mac også, så jeg fikk overta hans. Det er jeg kjempeglad for! Jeg må sette meg litt inn igjen i ting, jeg er nemlig sånn at om jeg ikke bruker/gjør noe på en stund så forsvinner minnet på hva/hvordan jeg skal gjøre saker og ting. Ett eksempel var så enkelt som at jeg skulle sette på kaffe isted, men siden jeg ikke har gjort det på fem uker så hadde jeg glemt hvor mye kaffe jeg skulle ha i trakteren, noe som resulterte i en meget sterk jordmorkaffe. Jeg setter jo daglig på kaffetrakteren, vanligvis, men når noe er lenge siden mener hjernen min at det er unødvendig informasjon. Det er egentlig veldig frustrerende, men sånn funker altså hukommelsen min. Nå er jo kaffekoking noe som er lett å finne ut av igjen, men det er både litt kjedelig og litt morsomt hvor fort jeg glemmer. Jaja, neste kafferunde blir nok bedre.
Nå skal jeg en tur på verandaen for litt frisk luft, haha, og så kommer straks Nyprimær inn.
Kos dere videre
Klem Håp❤️
Etpsyktinnblikk 