Det første døgnet hjemme har faktisk gått ganske så bra. Det er en omstilling da, det er det, og jeg er ikke akkurat superflink med forandringer, men jeg er jo vandt til dette fra før. Selv om jeg bor i en bemanna bolig så er det ganske stor forskjell fra å være innlagt til å være hjemme igjen. Det er derimot veldig deilig å selv kunne bestemme hva jeg skal se på tv, noe så enkelt, men noe så fint når det er mulig. Jeg mener det, jeg prøver og prøver, men uansett hvor hardt jeg prøver så klarer jeg ikke å like sport, det er så forbaska kjedelig. Dessverre er det sånn at store deler av resten av befolkningen er ganske uenig med meg på det punktet – noe som resulterer i at jeg må se på endel sport likevel. Hallo, det er jo sport hele døgnet omtrent, alt fra skihopping til fotball og sjakk, om det kan kalles en sport. Æsj sier jeg bare, haha. Nå blir det bare program jeg vil se framover, selv om jeg egentlig ikke ser så mye på tv, det blir mest Netflix.
Vi har en sånn greie, jeg og Nyprimær, at jeg skal finne tre positive ting med dagen når det nærmer seg kveld. I dag var det egentlig ganske lett for det beste av alt var at Totsen kom hjem han også i da.
Sååå
- Tatou har flyttet hjem igjen i dag og Kaosgjengen er endelig samlet, hurra for det.
2. Vi gikk en god og lang tur rundt ett vann nå i skumringen, og det var skikkelig fint å komme seg ut – og litt skummelt, da jeg er mørkeredd. Det tok litt lengre tid å komme seg dit en vi trodde, typ tre kvarter på grunn av bilkøer, så det mørknet fortere enn jeg hadde regnet med. Det resulterte i at tempoet økte heftig for å rekke og komme rundt løypa og tilbake til bilen før det mørknet helt.
3. Sekundær lekte frisør i formiddag, og nå er håret mitt knæsjrosal igjen. Endelig forsvant den lange etterveksten!
I morgen kommer Ambulantteamet klokka ett. Jeg er litt spent på det, for i slutten av forrige uke kom en dum beskjed. Eller, det vil si, dum for meg, bra for den det gjelder. Ambulantteamet jobber to og to i team, og før jul sa jeg farvel til kontakt 1 som skulle pensjonere seg, og det var vanskelig nok. Nå har kontakt 2 fått seg fast jobb – i Tønsberg. Jeg hadde ett godt forhold til begge to, og nå må jeg altså bli kjent med to nye istedenfor en. Jeg kjenner jo de fleste fra Ambulantteamet fra før, men det tar tid å bli skikkelig trygg. De har lovt meg en fin overgang, og at de nye skal bli godt informert om hvordan de skal hjelpe meg, og det er bra i det minste. Jeg kommer derimot til å savne både 1 og 2.
Nå skal jeg snart ta natta, men jeg tror det blir litt surfing som vanlig før jeg sovner.
Klem Håp❤️
Etpsyktinnblikk 