ThursdayBlues

Etter litt oppmuntring valgte jeg å lytte til kroppen som sa stopp, og droppet den planlagte treningsøkta i formiddag. Jeg sleit skikkelig med å våkne opp og vekk fra marerittene i natt, og klokka ett satt jeg fortsatt i nattøyet. Nyprimær og jeg spilte litt skipbo og så litt på tv, før jeg fant ut at de stakkars 848 skrittene jeg hadde gått fram til klokka var to måtte oppgraderes litt (mye). Det ble en skikkelig blåsebort tur, men når vi først var i gang var det veldig godt å komme ut. Nå har tallet heldigvis steget seg til 8000, og om en times tid er det klart for kveldsturen sammen med Kontakten min, så jeg skal nok klare å nå målet i dag også. Til og med i går klarte jeg å runde 12000 skritt, mye takket være staheten min. Hadde jeg bare kunnet sove godt om nettene, det hadde gjort dagene mine så mye bedre. Sukk, det er så slitsomt å starte hver morgen gjennomsvett og med ett dundrende hjerte full i angst.

Jeg har på en måte klart å gjøre dagen litt bedre enn den var, men jeg håper morgendagen blir lettere.

Det som faktisk ER BRA, og som trengs at jeg nevner det er at ting på Huset har forbedret seg kraftig. Den største forskjellen er vel at de skjønner mer av hva jeg trenger, og gir meg trygghet i form av forutsigbarhet og forståelse. Jeg kjenner meg nå såpass trygg på Nyprimær og Sekundær at jeg klarer å fortelle mer om hvordan jeg har det, og det er himla godt å ikke være så utrygg på alle hele tiden.

Totsen er meget klar for tur nå, så forhåpentligvis er Kontakten min også klar snart.

Ha en fin kveld videre

Klem Håp

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s