Et (stort) og lite barn som ville dø

Januar 2019.»Du mente det virkelig denne gangen. Denne gangen også. Det må være utmattende for både deg og familien din når du gjør sånt, er det ikke?»

Jatakk, begge deler. Bare de som har hatt de mørkeste av de mørkeste tankene og handlet på dem vet hvor utmattende det er. Mamma som gråter, Pappa som er stille. Jeg selv som aller helst vil forsvinne.

2003/2004 Jeg var tolv år første gang jeg prøvde å ta livet mitt. Tretten når det ble oppdaget og det var så alvorlig at jeg havnet på barneavdelinga med elektroder festet mot hjertet. Og siden har forsøkene kommet med jevne mellomrom.

Barneavdelingen. Jeg var bare ett barn, ett barn som ville dø og som var så hjerteskjærende fortvila over at jeg ikke klarte det. Jeg døde riktignok litt den gangen, hele mitt friske, gamle liv forsvant og ble erstattet med sykdom synligere enn noen gang. Alt jeg kjente til, livet jeg levde var borte når jeg kom hjem etter seks måneder innlagt på ungdomspsykiatrisk avdeling. Det var vanskelig, jævlig vanskelig, for plutselig var alt så annerledes både rundt meg og i meg. Det kan ikke beskrives hvor rart og vanskelig det var å se de jevnaldrende fortsette med livet sitt der jeg datt ut.

Der de andre vokste, ble jeg mindre. De ble eldre, jeg ble yngre. Livet som frisk ungdom og psyk ungdom er to vidt forskjellige ting. Alle de nye fine erfaringene deres, mine vanskeligere og vanskeligere. De snakket om gutter, fester, jentekvelder, alt så fremmed for meg, jeg som måtte forholde meg til daglige medisiner, psykologer, innleggelser.

Jeg som alltid var selvstendig, klarte meg selv, trengte plutselig hjelp til alt. Jeg vet at foreldrene mine fikk spørsmålet om hvordan de taklet å ha ett ressurssterkt, selvstendig, friskt barn til ett som plutselig var veldig, og langvarende syk.

Jeg husker Søs ba meg love å aldri forsvinne når hun besøkte meg på barneavdelingen senere den sommeren i 2004, da grunnet tvangsernæring og anoreksi, men jeg kunne ikke. Jeg kan fortsatt ikke, ikke fordi jeg vil dø nå, men fordi framtiden, alt er så skummelt og uhåndterlig og som jeg har sagt før, jeg styrer ikke alltid Mørket mitt. Jeg kan love at jeg prøver alt i min makt å klare livet, og jeg jobber hardt for det hver eneste dag, men langt, langt der framme, det blir for stort. Det er det samme med selvskadingen, jeg håper jo inderlig at det er over for godt, men jeg kan ikke si at jeg har gjort det for siste gang. Det blir for stort, for vanskelig, for umulig. Men at jeg prøver og håper? Jo, det er absolutt håpet.

Når jeg var på sykehuset før jeg ble overført til dpset nå, ble jeg satt på (enda) en ny medisin, men håp om at den skal hjelpe til mot suicidale tanker, og få meg opp fra depresjonen, og den har jo faktisk hjulpet. Takk og lov for det! Jeg vil jo aldri påføre andre smerte og redsel, men til tider blir utfallet av handlingene mine akkurat det, og jeg får himla dårlig samvittighet, men med hånda på hjerte, jeg gjør det aldri for å såre.

Jeg håper på håp for Håp<3

Reklame

3 kommentarer om “Et (stort) og lite barn som ville dø

  1. Kjære Håp,
    For eit sterkt innlegg❤️
    Føler meg privilegert som får anledning til å forstå litt meir om korleis det er å vere deg og leve med psykisk sjukdom, frå tankar,følelsar og handlingar som du beskriv. Du er ærlig og skriv så utruleg bra!
    Har savna innlegg frå deg eit par dagar…og då tenker eg; skal tru korleis Håp har det i dag? Og så kjem det varsling om innlegg, då må eg lese.. 😉
    Håper dagen er og blir god! Ønsker deg berre godt 💫

    Liker

  2. Du er modig som deler. Det er både fint og vondt. Fint fordi jeg tror åpenhet er en god ting ogbidrar til å fjerne fordommer gjennom kunnskap, men vondt å vite om hvor smertefullt livet kan være for deg. Gode tanker til deg❤️ Har du lest Trygve Skau sitt dikt; Du mener livet er en kamp. Jeg er enig, men rett som det er, er det hjemmekamp, og vi topper laget, har sola i ryggen, medvind og alle heier på oss👍😊

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s