Sylta eller snylta?

Om noen roper ut Rudolf nå har jeg egentlig ikke annet valg enn å si jepp, det er meg. Jeg har nemlig nese så rød som både nissens hjelper og klovnen i barnebursdagen for tiden. Jeg har jo gått og vært små sylta (eller snylta som jeg for inntil to dager siden trodde det het, haha) i noen uker nå, men siden lørdag har jeg vært helt kake, og alle ber meg roe ned. Frykten deres og min forsåvidt er at det skal utvikle seg til enda en lungebetennelse, men hell no, det orker jeg bare ikke. Jeg har vært flink (og litt tvunget) til å ta noen rolige dager nå, men greia er at når kroppen er dårlig og jeg ikke har mulighet til å flykte fra hodet mitt, blir kaoset gjerne større. Jeg er superrastløs, men orker ingenting og det er skikkelig blæh for å si det mildt. Jeg føler liksom at jeg ikke har fått gjort noe denne uka og det er en kjip følelse. Forhåpentligvis våkner jeg i bedre form i morgen, og klar til å gjøre noe fint ut av dagen.

Det er samarbeidsmøte i morgen også, noe som ganske enkelt vil si at teamet mitt, Lederen på Huset, Nyprimær og Sekundær, foreldrene mine, fastlegen min og Ambulantteamet har møte med tema Nadine-Zaphira. Sånne møter er noe jeg ikke takler selv, så jeg deltar ikke, men jeg har sammen med Nyprimær og Sekundær skrevet en saksliste og så får jeg jo referat fra møtet i etterkant.

Når det kommer til behandling merker jeg at jeg tar ett skritt eller to bakover nå når mine gamle, faste kontakter som jeg har hatt i mange år er blitt byttet ut begge to. Det ordner seg nok, men det tar litt tid før ting ruller igjen. Det er kjipt, men sånn er det dessverre bare.

Jeg har liksom hundre ting å skrive om, men ordene er ikke tilstede i kveld, så det får bli en kort hilsning innom og noen godnattønskninger til du som leser, så kommer jeg nok sterkere tilbake.

Klem Håp