Noen dager hadde jeg glatt hoppet over om jeg hadde hatt mulighet til det, og i dag er en sånn dag. Jeg våknet Liten og med en kropp laget av verk og murstein. Det har egentlig vært en veldig tung dag, og det ser ut som om jeg legger meg som Barnet også, men jeg håper det føles bedre i morgen.
Jeg har hatt det veldig fint på tur, og det skal jeg skrive mer om senere, men akkurat som forventet datt jeg ned, snublet i inngangsdøra når jeg låste opp til Fargekaoset på fredag. Jeg er jo vant til det, jeg bruker mye krefter når jeg er ute å reiser, men det betyr ikke at det gjør det noe mindre vondt. Jeg må bare prøve å huske på at det som regel ordner seg fort. Her kommer dessverre svart-hvitt tenkningen min inn, selv om jeg innerst inne vet at nedturen går over. Jeg er sliten, og da blir symptomtrykket sterkere, så jeg må rett og slett hvile meg ovenpå igjen.
Det som surrer på toppen av det hele er Onsdag, Dommedag. Nå kan de ikke utsette avgjørelsen lengre, på onsdag får vi vite om Avdelinga blir nedlagt eller ikke. Jeg prøver å forberede meg mentalt på nedleggelse, men det er ikke lett å tenke på at den trygge plassen min skal forsvinne, den jeg trenger når jeg har det vanskeligst. Det knytter seg i magen bare med tanken, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle utfallet av styremøtet på onsdag. Nyprimær er på jobb i kveld, og om litt skal vi prøve å tenke litt løsninger på en tung dag, være føre var på reaksjoner som kan komme.
Det som gjør hjertet mitt varmt, er at Pelshjertene mine skjønner at jeg har en tøff dag og prøver å hjelpe. De er ekstra kosete og alltid i nærheten, det gjør så godt. De gjør meg tryggere, gladere.
Her sitter begge to på fanget samtidig, det er ikke så ofte, så det er ekstra fint når det skjer❤️
En positiv ting? Endelig er dagen kommet for at Støttekontakt begynner på igjen med faste ukentlige møter, og vi starter med det vi gjør best. Vi skal nemlig ut å spise (fiskeløs) sushi og prate hull i hodet på hverandre. Det er lenge siden vi så hverandre sist, det var faktisk på bursdagen min i desember og mye har jo skjedd siden sist for begge to. Hun har hele tiden holdt kontakt på messenger, Godingen. Det fine med Støttekontakt er at hun behandler meg som en venninne og ikke som en jobb og det betyr ufattelig mye!
Nå kommer straks Nyprimær inn, så vi får snakkes (snart!)
Klem Håp❤️
Etpsyktinnblikk 