Fire ord. Så enkle, så betydningsfulle.
God påske, kos deg
Det å vite at de jeg bryr meg om også bryr seg om meg, betyr så masse. Helsevesenets engler finnes.
Jeg hadde en skikkelig dårlig dag i går, med anfall på anfall og angst og kaos, og å få fire små ord på melding, vite at jeg blir tenkt på, gjorde så godt på en vond dag.
Jeg klarte etterhvert å snu litt om, få en smule bedre dag, men jeg kan ikke si at jeg var i toppform i går. I dag derimot, på tross av at jeg våknet to ganger i natt med søkkvåt dyne og Angstbølla hylende etter nok en marerittnatt så har jeg faktisk en ganske god dag. Hva som skiller disse to dagene vet jeg ikke, det er jo liksom ikke noe som skjedde som gjorde at gårsdagen var dum og dagen i dag fin, men sånn er det å være syk. Jeg styrer jo ikke sykdom selv, man velger jo ikke dårlige dager. Jo, på mandag om en uke skal jeg på kino så da skal jeg ha en god dag. Eller omvendt, i morgen har jeg ingen planer så passer det å ha det vanskelig. Det er dessverre ikke sånn sykdom funker, uansett om det er fysisk eller psykisk sykdom man sliter med. Det er derfor det er litt vanskelig å planlegge for mye, siden jeg ikke helt vet hvordan dagen blir før jeg våkner.
Jeg har vært flink til å gjøre snille ting mot meg selv istedenfor motsatt, ansiktsmaske, smøre seg inn med fuktighetskrem, sånne ting som ikke alltid er så lett å gjennomføre. Jeg har bestemt meg for å kill Skadetrangen with kindness, basta. Jeg føler meg jo bedre om jeg steller meg ordentlig også, så det er målet for våren. Det er liksom ikke så kult å se like trøtt ut som man føler seg når man skal bevege seg ute blant folk. Jeg er jo også egentlig veldig glad i sminke, så planen er klar. Skadetrangen skal ikke vinne, ikke nå. Det er tross alt ikke lenge til jeg skal til varmen og lite klær. Og DET gleder jeg meg til, så syykt også! To måneder pluss minus fram i tid så drar vi avgårde og vekk fra Norge for sommeren. See you in Agust. August(?) Haha.
I dag har vi vært innom hundre og ti forskjellige matbutikker, ihvertfall seks, da overdriver jeg ikke. Hit og dit, for å finne forskjellige ting som ikke finnes på en og samme butikk, ihvertfall ikke med samme tilbudene. Det var vel Mamma som skulle på storhandel, men det ble med meg hjem noe også. Det skikkelige positive med dagen er at jeg for litt siden, før jeg begynte å skrive her, faktisk hadde strikkepinner i hendene og de bevegde seg! Hurra, heis flagget, nå skal strikkelysten komme hjem. Jeg ligger laaangt bak skjema, da jeg egentlig skal ha ferdig en genser til Eldste Tantegull som har bursdag snart, som i tillegg må sendes til Stavangertraktene, men om den kommer noen dager forsinket så får det heller være. Det viktigste er at den blir ferdig, og forhåpentligvis holder strikkelysta seg her lenge så det ikke tar alt for lang tid.
Her er den ferdige mariuskofta Min Eldste Søster fikk i 40 års gave. Garn sponset av Søs, og strikket av meg. Strikkeguru var så snill at hun hjalp meg med monteringen, jeg fikk det nemlig ikke helt til. Ett samarbeidsprosjekt altså.
Akkurat nå sitter jeg på kjøkkengulvet, Tatou og Fighter ligger på hver sin side av meg. Totsen er så rar at han innimellom må ha selskap når han spiser skjønner dere, så jeg befinner meg titt og ofte på gulvet ved siden av matskåla hans.
Det er straks tid for fellesmiddag, noe jeg ikke har vært med på på noen uker, så litt spent på akkurat det. Det er jo som sagt litt krøll, litt komplisert, men forhåpentligvis går det bra, at ting ordner seg her
Ha en finfin lørdag videre, så snakkes vi snart
Etpsyktinnblikk 