Det man ikke skulle tro

Jeg står stødig, selv på ustødige bein.

For å være ærlig skjønner jeg det ikke helt selv, jeg holder meg gående i litt for stor fart til hva kroppen og hodet klarer, men jeg står fortsatt.

Stødig.

Hjemme.

I frihet.

De siste ukene har jeg begynt å skrive ett innlegg ca tusenogenganger, for det meste med ord skrevet i tankene, men det stoppet opp der. Jeg har vært låst, jeg har ledd, jeg har vært fortvilet, jeg har vært på nippet til å gråte, jeg har Smilt med stor S.

Jeg har vært så heldig å fått sett masse dyr, jeg har vært flink med egenpleie, jeg har vært mer inne enn vanlig, men også opplevd vær og vind, KREATIVITETEN BLOMSTER (FYY, endelig!!), jeg har fått vært endel sammen med Tantegullene, og for i forrige uke kom jeg endelig i gang med strikkepinnedansen igjen.

Det har skjedd to veldig gode ting, eller egentlig flere, men dette er de viktigste. En, som sagt har Kreativiteten kommet tilbake til meg og den har vært savnet i en halv evighet, ihvertfall noen år. Joda, jeg har strikket, men jeg har jo egentlig en hel haug med andre hobbyting jeg også liker. At Kreativiteten har kommet tilbake føles ut som om jeg har fått tilbake en bit av meg selv, en bit som har vært borte lenge. Jeg ER jo en kreativ sjel, og nå bobler det inni meg med prosjekt og ideer som vil ut. Jeg har begynt på endel forskjellig, blant annet kortlaging og betongstøping, og jeg tenkte å lage en egen post om de kreative påfunnene mine når de er ferdige. I morgen blir en spennende dag, for da er tingene vi støpte på søndag klar til å taes ut av formene og jeg gleder meg veldig til å se om det blir like bra som jeg tror og håper på.

Akkurat nå slår en malingslukt meg nesten i svime, jeg er nemlig også i gang med å forandre spisebordet mitt, noe jeg tror kommer til å bli kjempekult. Steg en med nedpussing skjedde i går, og nå er det ett lag med grunning som skal tørke til steg tre i morgen. Hva det siste består av får dere vite snart, jeg håper bare at pakken med materialet kommer i morgen tidlig, for egentlig skulle den bli utkjørt i dag.

Nummer to av Gode ting? Jo, i forrige, eller kanskje var det uka før der igjen så var jeg og foreldrene mine på pårørendesamtale med Overlegen på Ambulantteamet. De holder jo til i samme bygg som Avdelinga og jeg hadde superflaks, for jeg møtte på både Primær S og Strikkeguru! Etter en god klem fra de begge fikk jeg den supre nyheten om at BEGGE skal begynne å jobbe på den andre dpset når Avdelinga blir lagt ned til høsten. Som Primær S sa, du blir ikke kvitt meg og fyyy faen hvor glad er jeg ikke for det?

Snakker om Strikkeguru, jeg skal faktisk møte henne i morgen på kafe, og det skal bli så fint. Jeg er så glad i den dama der, og jeg håper jeg betyr noe for henne også siden hun vil bruke fritiden sin på å møte meg.

Jeg møtte forresten sauen fra drømmene mine for noen uker siden når vi var på dagstur til Hakallegården for noen uker siden. Toppen av kransekaka var at Guri som hun heter, elsket å hoppe på trampoline med ungene. Yes, dere leste riktig. Ååå, som jeg ønsker meg ei sånn. Sau er faktisk yndlingsdyret mitt, merkelig nok.

Sånn, nå er det bare å trykke publiser før jeg stopper opp igjen, og NÅ må det jo bli lettere å skrive igjen. Stillheten er forhåpentligvis long gone..

Klem Håp