Hva er dissosiasjon?

I dag fikk jeg beskjed av Ambulantteamet om å lytte til kroppen og gi den tre grunnleggende ting. Søvn, næring og hvile.

Jeg har nemlig hatt noen dager nå der kroppen har vært fullstendig dau, og hodet ganske slitent det også. Det føles ut som om jeg har løpt maraton hver dag i en måned i strekk, selv den minste bevegelse gjør vondt og virker unødvendig. Jeg hadde i utgangspunktet endel planer i dag, men jeg har slitt veldig med å være her og nå, både med små borteøyeblikk og fullblown anfall.

Jeg hadde tenkt å farge håret mitt, bare friske opp rosafargen uten å ta etterveksten, men det får bli senere en gang.

Dissosiasjon var et hett tema i går også, det var egentlig skikkelig ekkelt for Støttekontakt var her, og mens vi spilte Skipbo sleit jeg skikkelig med å være tilstede og datt ut titt og ofte. Ikke særlig gøy, men vi hadde det fint likevel, ihvertfall fram til de siste rundene med kort.

Jeg har jo en dissosiativ lidelse, og akkurat hva det er er litt for komplisert til at jeg har ordene til å forklare skikkelig, men kort fortalt er det flere ting det gjelder. Jeg kan «dette vekk» i noen minutter og miste tråden i samtalen vi har, eller jeg kan oppleve at jeg ikke er i det fysiske rommet jeg er i, jeg er en plass i fortiden med mye vondt og jeg trenger støtte og trygging for å komme tilbake til 2019. Jeg kan være i flere tilstander, aldersmessig, så selv om jeg ser ut som jeg er Nadine-Zaphira 28 år, er det ikke alltid at det stemmer. I tillegg skjer det endel fysiske ting, jeg kan miste følelsen i føttene, armene, ja egentlig hele kroppen. Jeg kan bli «låst» i en posisjon og jeg kan bevege bein/armer uten at jeg styrer det selv, om det gir mening på ett vis. Jeg kan lukte ting, og jeg kan ha en veldig uvirkelighetsfølelse, at jeg ser meg selv fra utsiden på en måte.

Jeg mister liksom litt kontrollen over meg selv, og det er ingen kjekk opplevelse, selv om jeg burde vært vandt til det nå. Noen ganger er det veldig synlig at jeg dissosierer, andre ganger ser man det ikke utenpå. Jeg vet egentlig ikke hva jeg foretrekker, men å gjøre rare bevegelser mens ukjente folk ser det er ikke særlig kult for å si det mildt.

Det høres sikkert veldig rart ut for de som ikke har opplevd det selv, men dette er altså en del av hverdagen min som syk. Det er liksom ikke bare en ting med meg, det er en hel haug og alt hører sammen, og er veldig sammensatt. «Hun har en lang, og komplisert, sammensatt sykdomshistorie» har jeg hørt og lest mang en gang. Er det noe noen lurer på så er det bare å spørre så skal jeg svare etter beste evne.

Nå har jeg og Kontakten akkurat sett sommerhytta, jeg har fulgt med hele sesongen så det skal bli spennende å se hvem som vinner til slutt. I utgangspunktet skulle vi gå tur nummer to nå, men som sagt er jeg helt dau så i dag får det holde med litt snusing og dossing utenfor Huset. Heldigvis er Tatou god sånn, han følger litt dagsformen min og er ikke kravstor selv om han liker (og får) lange turer også.

Det blir litt tvtitting til før natta, og jeg håper virkelig denne natta blir bedre enn den som var.

Sov godt når det er tid for å legge seg da dere

Klem Håp

Slenger med ett bilde av bestevennene, begge to tolererer ganske mye fra hverandre, haha. Hjertene mine<3

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s