Jeg kom over noen ord i går som er det mest relaterbare jeg har lest på lenge.
LIVET ER EN SUPPE OG JEG ER EN GAFFEL
Galgen delux, men det var også ett fint ordspill på hvordan jeg føler meg innimellom. «alle de andre» lever ett liv jeg ikke skjønner. Alt det der vanlige som dere vanlige mennesker gjør virker så fremmed, så uoverkommelig for meg som lever med Styggen på ryggen og har ett liv overveldet av sykdom. Det de fleste bare gjør, krever så ufattelig mye for meg. Jeg bruker opp energien min på det som ikke koster dere en kalori, og det kan kjennes urettferdig og vondt av og til. Det er jo ikke deres feil at dere er friske, men av og til slår tanken meg at det er jo ikke min feil at jeg er syk heller.
Noen ganger, noen få ganger tillater jeg meg selv å undre på hva som hadde vært, hvilket liv jeg hadde levd nå om jeg ikke hadde blitt syk. Mye av meg er jo meg, men mye er også formet av sykdom. Det er litt sårt, men hei, det er bare sånn livet er.
Jeg fikk et spørsmål tidligere i år om jeg var bitter på søskene mine som er friske og lever vanlige liv, men svaret var og er nei. De fortjener alt godt, og det er jo ikke deres feil at jeg er syk, det er det helt andre grunner for. Jeg er veldig glad i og knyttet til familien min, de betyr alt og gjør at livet er lettere. De gjør at livet mitt også er mer innholdsrikt, de drar meg med på det ene og det andre hele tiden, og det er jeg veldig veldig takknemlig for. Hva skulle jeg gjort uten dem…<3
Snakker om sola, i morgen skal vi gå en lang tur, Søs og Tantegull kommer til byen for å gå tur, og det skal bli kjekt. Og også ganske tungt. Jeg er skikkelig flau over hvor dårlig form jeg har blitt på veldig kort tid. For noen måneder siden gikk jeg daglige lange turer og trente tre til fem ganger i uka, og nå er det andre boller. Bokstavelig talt… Jeg vil så gjerne komme i form igjen, så da er det nok en gang tid for den forbaskede, tunge starten, opptreninga fra bunn til bedre.
Nå skal jeg straks ut for å gå kveldsturen med Tatou og Kontakten min, så smååå steg, selv om dette er en bortover tur.
Jeg håper bare regnet ikke begynner å plaske på nytt, ihvertfall ikke før vi kommer oss hjem igjen.
Klem Håp<3
Etpsyktinnblikk 