Forrige torsdag skjedde det noe, noe jeg har ventet og lengtet etter i en halv evighet.
Istedenfor at den første tanken min når jeg våknet var,
- Jeg orker ikke mer
Dukket denne opp,
Yes, jeg har en powerking i kjøleskapet til å starte dagen med
Noe så enkelt, noe så komplisert, noe så jævlig deilig og etterlengtet. Kanskje var det oppstarten av en (nygammel) medisin som kicket inn, kanskje var det noe helt annet, men tåka har begynt å letne.
Den siste uka har det vært hauger av kommentarer på at det er så godt å se at jeg har det bedre, og viktigst av alt, jeg kjenner det inni meg.
Nå er det jo ikke sånn at jeg oser av energi, overskudd og lykke, men ting er i endring til noe bedre og det er så innmari, innmari, INNMARI godt å kjenne på.
Jeg har vært i den svarteste, mørkeste, dypeste dalen av de alle, det er ett under at jeg kom meg gjennom og litt opp i bakken, men jaggu klarte jeg det ikke denne gangen også.
Fredag for en uke siden børstet jeg håret for egen maskin for første gang på typ tre måneder, og for andre gang i 2020. Mamma brukte en halvtime for å løsne alle flokene og det stakkars tova håret mitt i midten av januar, og nå, denne uka har det skjedd tre ganger til, dog mye fortere og lettere enn de to gangene i januar og sist fredag. Bare det å dusje hver dag, føle seg LITT bedre enn en søppelhaug, det er bedring det. Det er ikke mange ukene siden jeg bokstavelig talt sto med svetteperler i ansiktet etter at jeg hadde gjennomført ukas dusj og hårvask.
Det er egentlig helt sykt å skrive 2020, for så langt har jeg ikke fått med meg så mye av dette helvetesåret.
Forrige fredag ble det også bestemt at jeg skulle ut, hjem, tilbake til Pelshjertene mine om en uke, og her sitter jeg. I sofakroken min, med dundrendes musikk gjennom hele leiligheta, og Fighter tuslende rundt meg. Om litt kommer foreldrene mine for å spise taco sammen med meg, og de har med seg Tatou, og da, DA er endelig Kaosgjengen gjenforent.
Jeg krysser fingrene for at dette går bra, at ting fortsetter i riktig retning. Hade, klemmer og lykkeønskninger fra Gode på Avdelingen, og ett lite VI sees igjen, vi er her når du trenger oss.
Jeg håper det blir lenge til.
Jeg tror jeg starter det nye året i dag jeg, og legger den fryktelige, egentlige starten på 2020 bak meg.
Klem Håp❤️
Etpsyktinnblikk 