60/40

I en eller annen rotekasse langt baki boden min på ett eller annet sted jeg ikke vet hvor jeg skal finne den, har jeg en coronaflaske. DET er ett fint minne, det er en (øl)flaske med bilde av meg og Søs sittende på en bar i Mexico. Det var også i mars, men i 2008. Jeg skulle gjort myye for å heller ha den type coronaopplevelsen nå, men dessverre er det en helt ny type hverdag vi sitter i, og det forbanna coronaviruset snur opp ned på alt. Det er det noe alle og enhver kjenner på, men jeg må nok si at de som i utgangspunktet sliter, sliter mer nå. Det gjelder meg også.

Jeg snubler ganske fort selv med små endringer i hverdagen min, jeg er avhengig, typ autismegrenseavhengig, av å ha en forutsigbar hverdag og dag å forholde meg til. Det er det vel ingen som har i den situasjonen vi sitter i nå, noen reagerer bedre og verre, alt ettersom.

På fredag dro jeg hjem til foreldrene mine, pakket med meg klær for noen dager og Pelshjertene mine ble med. Grunnen er at Huset har(hadde) fått ganske strenge/rare instruksjoner fra kommunen, kort fortalt, det ble minimalt med oppfølging. Det som bare skulle være noen dager er nå snart en uke på «ferie»koloni hjemme hos Mamma og Pappa. Grunnen?

BABABABABAMMM. Joda, vi sitter i karantene. Typisk min flaks ikke sant? Vi ringte lege på søndag, på tirsdag ble jeg testet og nå holder vi på å gå i bakken av å vente på svaret. Det er jo ganske strengt på hvem som får teste seg nå, men dere skjønner det, jeg er i risikogruppa av to grunner. Jeg har astma, og tro det eller ei, kroppen som er i konstant beredskap på grunn av ptsden har utviklet lavt immunforsvar. Det psykiske påvirker den fysiske helsen også dessverre. For noen uker siden fikk jeg beskjed nummer to, jeg har også utviklet fatigue, en ekstrem form for utmattelse takket være ptsd og alt det andre jeg sliter med. Det er noe som kan komme som en ettervirkning av kreftbehandling, det følger med ME og en haug med andre fysiske, og noen psykiske sykdommer. Det er mildt sagt dritt for å si det sånn, å konstant føle seg sliten.. Men nå var det jo egentlig ikke det jeg skulle fortelle om. Jeg tok jo prøva på tirsdag ja, og da fikk jeg beskjed om at det tok to, til tre dager før man fikk ett svar. Så nå venter jeg på to meldinger, en positiv og en negativ som er positiv. 1. Om/at jeg får igjen penger på skatten (positivt), 2. Ett negativt svar på coronatesten, og det er jo positivt at jeg har fått det, bare vanlig influensa, MEN, viser det seg at jeg tester positivt, så ringer de istedenfor. SÅÅÅ, la meg få to meldinger veldig, veldig snart please.

Jeg fikk en melding fra Huset i formiddag, det viser seg at det er flere av personalet som har blitt testet og venter på svar der, så uansett om jeg ikke er coronasyk, så må jeg bli her hos foreldrene mine til ihvertfall over helga, så får vi se hva som skjer da. Jeg håper jeg snart kan reise hjem. Borte bra, hjemme best eller hva?

Om det er en ting vi har funnet ut, så er det at Pappa absolutt ikke kan pensjonere seg om ett år som han egentlig hadde tenkt, haha. HAN går nesten i ring her av kjedsomhet og for å være ærlig så tror jeg han trenger å komme seg litt ut og vekk fra oss 😛

Jeg er heldig, psykiatrien er jo veldig haltende nå som så mye annet, noen mister hele tilbudet sitt, noen får telefonsamtaler, og noen få får fysisk komme/få besøk av behandlere. Denne uka har jeg fått to telefonsamtaler med Kontakt 1 i Ambulantteamet, og på mandag får jeg forhåpentligvis ett lite besøk. Alt avhenger jo om jeg har corona eller ikke. For å si det sånn, det hadde gjort veldig godt med ett besøk nå. Det var faktisk Kontakt 1 som ba meg skrive noe her, få litt utløp. Alle i teamet rundt meg vet jo at jeg skriver, noen leser, andre bare vet om denne plassen. De oppmuntrer meg ofte til å skrive, jeg må bare prøve å ta meg sammen og ta til meg rådet deres. Ord ut, tanker vekk.

Det siste hun sa før hun la på var at jeg måtte love meg selv å holde «nivået» på 60/40, ikke endre prosentene til mandag. Jeg lovte det for de andre. Jeg holder meg selv gående, og prøver å ikke tenke på alt som skjer rundt meg, selv om det dukker opp informasjon overalt. Nå skal jeg strikke, strikke en maske, en til og en til, og tvinge vekk negativitet.

Hobbyplanene mine er I full utvikling, jeg har nemlig en plan, ett ønske som jeg håper jeg kommer i gang med for første gang på tolv år. Kjenner jeg meg selv rett har jeg glemt omtrent alt, men jeg håper det kommer tilbake.

Lag en fin kveld i kaoset da, gjør noe fint for deg selv

Klem Håp<3

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s