At jeg skal stole på deg, eller noen i det hele tatt for den saks skyd, er ikke mitt første instinkt. Fortiden min har lært meg at noen mennesker er farlige, og det har blitt omformet til at å stole på noen, slippe deg, og du inn er utelukket. Det skjer veeeeldig sjeldent at jeg blir skikkelig trygg på ett menneske og slipper noen inn, sånn helthelt inn. Jeg har heldigvis noen få som har fått seg en plass, som sitter i heiagjengen min, de jeg vet at jeg kan vise de dårlige dagene til også.
Jeg bor i en psykiatribolig, som dere sikkert har fått med dere, Huset mitt som jeg kaller det på fint. Det er en god plass, ett godt tilbud å ha når man ikke er der at man klarer seg helt alene i hverdagen og trenger hjelp til å mestre livet. Men, det er ett men, det vil også si at det er folk «opp i systemet» som noen ganger får for seg ideer, og da er ikke brukermedvirkningen så viktig, den alle i helsevesenet skal følge. Det som har skjedd nå, som har satt meg noen mil tilbake er at jeg må/har byttet primærkontakt «fordi det er bra å bli kjent med alle». En ny regel som er kommet er at man bare får ha en primærkontakt i to år før man må bytte. Det er også en velkjent ting inne i traumeterapi, å få, og beholde langvarige, trygge relasjoner. Jeg blir ganske oppgitt, historien gjentar seg, for hver gang jeg endelig kommer meg opp på knærne, tar de første ustøe stegene på slitne føtter etter en veldig dyp nedtur, så kommer det en ny «regel» fra Ledelsen. Jeg vet jo egentlig at de mener det godt, men det føles ut som om jeg hele tiden blir tatt krokfot på, når jeg endelig hadde klart å reise meg igjen. En ting hadde vært om de kom med en ide, og hadde vært villig til å høre min side, altså brukermedvirkning, eller i det minste lyttet til anbefalinger fra behandlere, de som faktisk HAR kunnskap om både meg og mine utfordringer. Ofte er det «my Way or the highway», og jeg snubler i det som liksom skal være godt for meg, for ingen lytter, eller er villig til å endre retning når noe er bestemt. Jeg har brukt de siste to og et halvt årene på å bli trygg nok på det som nå er min gamle primærkontakt, og må begynne på nytt med ett nytt menneske. Hun som blir ny primær er snill hun, det har ingenting med det å gjøre, men jeg må starte på nytt IGJEN, og det kjennes ikke greit. Jeg fikk skryt av Ambulantteamet som sa at jeg førte «sinnet» og frustrasjonen over på den som fortjener det, den som bestemte dette, og ikke tok alt på min kappe, det hadde jeg gjort bare for noen måneder siden, men ååå, som jeg skulle ønske jeg slapp dette nå.
Det har vært noen måneder med opp og ned, og bort og fram, og start på nytt karusell siden jeg ble utskrevet. Jeg har absolutt hatt fine stunder, ting jeg har mestret som jeg ikke gjorde for litt siden, men det har også vært tøffe tak.
Jeg har en stooooor seier jeg vil dele med dere, noe Tantegull har hatt lyst til i ett år, noe jeg har utsatt med vond klump i magen, MEN PÅ FREDAG VAR VI TO, BARE VI TO, på kjøpesenteret. Vi skulle kjøpe julegave til foreldrene hennes, bare vi to. Det var masse folk, og jeg har ikke gått «alene» på kjøpesenter før. Tantegull gikk jo å leide meg i hånda, kosegullet, jeg var jo ikke alenealene, men det var ingen andre voksne sammen med oss, og Angstbølla tok salto på salto inni meg, men jeg klarte det, vi klarte det. Tantegull vet jo ikke at dette er noe jeg ikke gjør, at jeg ikke beveger meg ute alene, så hun skjønte jo ikke hvor Big deal det hele var, men åå som hun koste seg, og det gjorde det verdt det, så innmari verdt det.
Fargekaoset har gått fra Spøkelseshus til Juledrøm siden sist forresten. Det har vært mye jobb, få opp halloween, ta ned halloweeen og så ta opp igjen jula, for som dere vet leker jeg ikke juledronning, jeg er det, haha. Alt fra vegger til gulv til bestikk og gardiner og puter og klær (jepp, jeg har en hel hylle i skapet nå som er fyllt av klær med julemotiv på) er byttet om, det er snakk om tjue kasser julepynt, sju bossekker, og maaasse utenom:P Tipper jeg har rundt 2000 julerelaterte ting i samlingen min nå…:D
Nå er det straks klart for pepperkakedeigbaking nede, forbereding til pepperkakeutskjæringer og pepperkakehuspynting i Fellesstuen i morgen.
Klem fra Nissens lille hjelper ❤
Etpsyktinnblikk 