18.12.2020. Hvem hadde trodd at denne dagen skulle komme. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som ikke har trodd det til tider, og jeg var overbevist om at det ikke kom til å skje.
Det har vært flaks/uflakS, alt ettersom og en BEINHARD krig som gjør at jeg kan skrive dette. På fredag hadde jeg bursdag. Jeg fylte 30. Det er en seier med bismak, det er blandede følelser, men fakta faen er jo at jeg har overlevd alt hit til 30.
Jeg hadde mitt første av veldig mange selvmordsforsøk når jeg var tolv. Jeg har holdt på å stryke med flere ganger. Det gjør vondt når jeg tenker på løftet jeg ga til meg selv for leeenge siden. «De voksne spør meg hele tiden hva jeg skal bli når jeg blir stor, men jeg skal ikke bli stor, jeg dør før det, så jeg skjønner ikke hvorfor de fortsetter å spørre» Utdrag fra dagboken jeg skrev i 2004, under min første innleggelse i psykiatrien.
30. Fuckings 30.
Mange tanker, ikke alle så gode, men da er det godt å ha Tantegull som synger bursdagssangen til meg, som løper mot meg med åpne armer og ler hjertelig av enhjørningshornet jeg har tatt på hodet. Jeg lovte nemlig Ambulantteamet å feire slik jeg ønsket, med enhjørninger og glitter, og ikke tenke så mye på tallet og hva det representerer. Jeg hadde en fin dag, jeg koste meg sammen med familien og skøv vekk Tankekaoset. Jeg har verdens beste søsken, de hadde gått sammen og kjøpt meg DEN gava, noe jeg ikke har råd til å kjøpe selv. Jeg fikk en 58 tommers smart tv nemlig :O Og av Mamma og Pappa fikk jeg en tørketrommel som jeg har manglet lenge, pluss litt garn til en (drage)genser jeg skal strikke til meg selv. Noen fordeler er det ihvertfall med en rund dag.
Jeg Lager meg en god førjulstid sammen med familien min, og nå er det ikke lenge til julaften heller. Små og storesmå, og store gleder seg masse!
30.
Fuckings 30.
- Klem Håp ❤
Etpsyktinnblikk 