Nå skal jeg dele noe som sitter innmari langt inne fordi det et så langt i fra det perfekte liv som så mange andre deler.Det har vært en veldig tung uke og depresjonen har hatt overtaket på meg. Denne uka kan jeg briljere med tittelen som ukas slask. Antrekket jeg tok på meg en morgen ble plutselig brukt som nattøy. Så en dag og en natt til, og jepp, enda en natt før jeg endelig fikk krefter til å stelle meg og ikke minst skifte klær. Man føler seg rimelig dum når man innser at man ikke har orket tanken en gang på å dusje på en uke. En hel uke, du leste nok riktig ja. I kveld fikk jeg hjelp til å vaske rommet og skifte sengetøy. Skal jeg fortelle deg en ting til?Det er faktisk veldig skamfullt å ha andre som ser sporene av spisespyseansene. Smuler i senga, papir på gulvet og atter og atter smuler over alt. Nå er det jo ikke alle som ser disse små tegnene, men jeg må jo innse at her på avdelingen skjønner de det. Jeg skjønner at de skjønner det, og de skjønner at jeg skjønner at de skjønner det.Puh, men det er fakta faen.Hun som hjalp meg sa faktisk at når hun begynte å jobbe i psykiatrien for mange år siden så tenkte hun som så, de har jo for pokker både armer og bein som funker, de klarer da å vaske!Her kommer poenget.Hun har (heldigvis) innsett at det ikke handler om det. Det handler om hvilke krefter og energi man IKKE har, og hvor utmattende det er å tenke på alt man SKULLE ha gjort.Det er faktisk slik, energinivået ditt er der at man i perioder bare orker å puste. Man føler seg så innmari, innmari verdiløs og ubrukelig når det står på som verst, og det er veldig vondt å innse at man trenger hjelp til de dagligdagse tingene som "alle andre" bare gjør.MenMan er desto mer takknemlig når noen vil hjelpe.Jeg har hatt en uke der jeg ikke har orket å strikke en gang, og det sier jo sitt.Hvorfor deler jeg dette med dere? Hvorfor viser jeg dere ett innblikk inn i en hverdag som jeg håper ikke gjelder deg? Jo, de er nettopp på grunn av målet med Tankekaoset, å vise dere ett ærlig, sårt og viktig innblikk inn i en psyk hverdag og fjerne tabbene som er rundt psykisk helse. Alle har en nemlig, det gjelder deg også.(Nå vet jeg at min kjære Lillebror leser, så jeg vil bare understreke at jeg er på vei oppover igjen, det går bra og jeg får hjelp❤)

#åpenhet #ærlighet #viktig #viktighet #sårbarhet #ærlig #psykiatri #psykiatriblogg #psykisk #psykiskhelse #mentalhelse #helse #tabuer #tabu #sykehus #helsepersonell #leger #psykologer #miljøterapi #depresjon #generasjonperfekt #syk #angst #takknemlighet #vg #dagbladet #håp

I dag er det Verdensdagen for Selvskading og i den anledning legger jeg ut denne, superkleint, men det som er MYE viktigere? Åpenhet, og å få vekk tabuer rundt psykisk helse!

 

Min historie med selvskading begynte allerede på slutten av barneskolen, dog ikke så alvorlig til å begynne med. 

Nei, stryk det, ALL selvskading er alvorlig selv om det ikke alltid etterlater seg like store (fysiske) spor.

Jeg har i min karriere som selvskader (som innlagt) både vært den som knuste kopper, gjemte barberblad i sokkene og fysisk blitt holdt unna for å unngå å skade meg. Jeg har i perioder (dette er lenge siden), bare fått bruke pappfat og plastbestikk fordi det var nødvendig. Jeg har klart å selvskade med fastvakt (fotfølgingsvakt), og jeg har blitt stripset, sydd og plastret sammen i årenes løp. Men – jeg har også gått flere år sammenhengende selvskadingsfri!

 

Dessverre har det tatt seg veldig opp det siste året, og jeg kjemper rævva av meg hver eneste dag for å unngå det som der og da virker ut som den eneste løsningen. Jeg kan med ett snev av stolthet meddele at jeg i disse dager er to måneder skadefri!

Jeg har tidligere skammet meg VELDIG på grunn av arrene mine, og har gått tildekket sommer som vinter, natt som dag og alene som sammen med folk. Løsningen? Å tatovere meg. Neida, det har hjulpet det, uten den minste tvil, men jeg har også blitt eldre, modnere og sterkere og denne sommeren skal jeg møte med singlet. Jeg hadde riktignok løyet om jeg hadde sagt at jeg ikke er spent på denne sommeren da det er den første på mange år med veldig synlige arr, men det jeg egentlig tenker mest på er hva jeg skal si når Tantegullene spør om hva det nye på Tante sin arm er, hvordan forklare det uforklarlige, og det til små barn? Jeg skal nok finne ut en lur og skånsom måte å takle det med hjelp av Behandler.

 

Jeg har blitt møtt med lange blikk, stygge kommentarer og ekle situasjoner av forhåpentligvis uvitende folk. Men værsåsnill, ser du meg eller en annen stripete person på gata, smil og behandle oss med respekt, jeg er ett menneske – akkurat som deg.

JA TIL ÅPENHET !👊!

 

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #sykdom #åpenhet #tabu #tabuer #viktig #håp #utfordring #selvskading #verdensdagen #verdensdagenforselvskading #seier

 

 

Jeg tenkte å gi dere ett innblikk i hverdagen på en psykiatrisk avdeling og hjelpe til med å få folk til å minske fordommene/få mer kunnskap om hva som foregår bak psykiatriens vegger.

Det er så klart forskjell på hvilken avdeling du er på, men for det meste er det «normale» mennesker som bare sliter litt ekstra og trenger hjelp til å komme seg opp igjen.

Du har kanskje hørt skrekkhistorier om både det ene og det andre som kan forekomme på en psykiatrisk avdeling, med politi, beltelegging, farlige medpasienter og roping og hyling.

Jeg skal innrømme at jeg har sett litt av hvert selv i mine mange år som syk, men dette er ikke det man opplever daglig.

Se her, slik ser rommet mitt ut nå. Det er rett hjemmekoselig og det er viktig for meg nå som jeg allerede har vært innlagt i fem måneder og ikke ser noen utskrivelsesdato i nærmeste framtid.

Virker det like skummelt nå?

Kanskje jeg skal fortelle dere litt mer om hvordan hverdagen min her inne ser ut.

På ukedagene blir jeg vekt rundt halv ni om morgenen om jeg ikke er våken allerede og blir ønsket God morgen. Disse ordene følger meg videre til spisesalen der flere personal gjerne sitter. Jeg steller meg raskt og gjør meg klar til dagens første måltid, som er havregrøt som kostlista sier.

Når klokka bikker ni går personalet i noe som heter cardex(?), der legene og personalet drøfter litt sammen og de bestemmer hvem som skal ha samtale den dagen.

Fem over halv ti er det morgenmøte, der alle pasienter møter opp i stua og vi får vite hvem som er på jobb/kommer på kveldsvakt/nattevakt og hvem man har som kontaktperson den dagen.

Så er det å slappe av, som regel med strikketøyet i hendene for min del før man eventuelt har samtale med Behandleren sin.

Det går mye i å slappe av her, selv om det også er aktiviteter på dagvaktene for de som har det på planen.

På tirsdager er det En Sunnere Hverdag/turdag, på onsdager er det en lengre tur der man gjerne kjører ett stykke før man tar beina fatt og ofte tenner de opp bål.

På torsdager er det noe som er kallt Friskgruppe, det vil si annenhver gang med matlaging og utflukter og på fredager er det aktivitetsrom med quiz på formiddagen.

Akkurat nå er jeg bare med på tirsdagsturene og på aktivitetsrommet på fredagen, i tillegg til aktivitetene jeg har med familie/støttekontakt/Huset mitt.

Sa jeg at det strikkes myyye?

Haha, både enkelte pasienter og ansatte er strikkefrelst, noe som er veldig koselig å sitte i lag og småprate mens pinnene får danse.

I helgene er det mange av pasientene som drar på helgeperm, mens andre blir igjen på avdelingen, sånne som meg.

Det blir ofte tilbud om en biltur eller to i løpet av helga og de som vil være med kjører avgårde i en minibuss som hører til dpset.

Vi har lunsj, middag og kvelds også i spisesalen pluss at jeg akkurat nå har to bananer til mellommåltid som jeg gjerne spiser i stua.

Nå er jo dette ett såkalt dps, altså distrikts psykiatrisk senter, så reglene/behandlingen foregår forskjellig fra sykehuset, men på den åpne avdelingen jeg var på i to måneder før jeg kom hit var det omtrent det samme det gikk i.

Jeg har jo som sagt vært syk veldig lenge, og min første innleggelse kom allerede da jeg var tretten, og siden har jeg vært innlagt når jeg trengte det. Min lengste periode uten innleggelser varte i ett år, og det har skjedd to ganger. Hurra for det.

Man vil jo ikke være innlagt og pasient, men når ting er som de er så er det veldig godt å ha slike plasser som hjelper deg og støtter deg i kampen mot å få det bedre igjen.

Heldigvis jobber det mange flotte mennesker i psykiatrien, og det har stor betydning at man blir sett som menneske og ikke bare diagnoser.

Er det noe du lurer på så rop ut så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan ❤

#psykiatri #psykiatriblogg #psykiskhelse #mentalhelse #åpenhet #tabuer #bryte #fordommer #forståelse #dps #innlagt #innleggelse #takknemlighet #sykehus #pasient #sykepleiere #leger #psykolog #psykiater

Jeg

Tenker

Undrer

Lurer

Funderer

«Du reflekterer mye» kaller de det.

Jeg bruker dagene til å tenke og timene til å strikke vekk følelsene.

Jeg håndterer nemlig ikke følelser og det er jo rimelig flaut, alle har jo følelser, ikke sant?

Alle og Enhver måtte da kunne føle uten å måtte flykte fra følelsene med destruktive handlinger.

Men

Jeg er ikke «alle og enhver» jeg

Jeg har ikke andre verktøy å bruke enn de destruktive

Vel

Nå lyver

Jeg

Jeg strikker

Også

Maske

Etter

Maske

Etter

Maske

Det hjelper

Litt

Tanke(ne)kaoset forsvinner gjerne etter jeg har tenkt dem.

Derfor tenker jeg ofte flere ganger på samme ting.

Ofte finner jeg ut løsninger

Hvorfor ikke prøve

Det

Men så

Forsvinner det

geniale

Og jeg sitter igjen som ett

Spørsmålstegn

Noen ganger henger jeg meg opp i ord jeg ikke forstår, misforstår eller en kommentar som ble sagt i forbifarta som egentlig ikke var ment som noe dypere enn ett hei og ett hade.

Det er jo slitsomt å hele tiden skulle prøve å tolke det man ikke skjønner, i dag ble vi enige, Behandler, Primær S og jeg at vi (de) ikke skal bruke så store flotte ord når vi snakker.

Det er nemlig ikke alt jeg forstår av de høye ordene jeg aldri har lært.

Hva med å kalle en spade for en spade?

Vi skal teste ut det framover.

Sånn ellers savner jeg å skrive, bruke ordene mine. Jeg skal prøve å bli flinkere.

Dette er sikkert ett helt spacet innlegg for det friske øyet men det er jo bare slik

Det er akkurat

Nå

Jeg håper dere forstår likevel, det var nemlig disse ordene jeg klarte å bruke i kveld.

Traumer

Sier de

Du er ikke sterk nok til å finne ut

Mer

Nå

Hysj

Sier jeg

Pakk det vekk, jeg vil ikke vite

Hjelp meg å skyve det

Unna

Igjen

–

Jeg er litt i tvil om jeg skal poste dette eller ikke for det er jo veldig sårt og veldig ærlig, men hei, her er ett slag for å fjerne tabuer mot psykisk helse.

Jeg håper dere leser med respekt og kanskje legger ved en liten kommentar om jeg skal fortsette med slike innlegg eller ikke.

Jeg er ikke gal, jeg lover, bare sliten 🎀

Håper du som leser har en fin kveld ihvertfall, nå skal jeg bevege meg inn på fellesstua og sette i gang med strikketøyet igjen. Det er godt jeg har den mestringsstrategien ihvertfall.

#psykiskhelse #mentalhelse #psykisksykdom #psykisksyk #åpenhet #tabu #tabuer #ærlighet #sårt #håp #følelser #sykehus #innlagt #strikkeglede #mestring #mestringsstrategier

Godkveld, godkveld i stua.

Nå er jeg så trøtt at øynene sjonglerer fram og tilbake og jeg ser så vidt det jeg skriver for om noen timer har jeg vært våken i ett døgn. Jepp, jeg våknet nemlig klokka ett i natt og har ikke sovet siden.

Skal jeg være fullstendig ærlig så drøyer jeg litt søvnen i kveld, jeg har ikke nok energi til nok en marerittmaraton-natt.

Det har vært mye av det i det siste dessverre.

Sånn ellers vet jeg ikke helt hva jeg skal si eller føle om dagen, det er ihvertfall tøffe tak som må til.

I går kveld datt jeg ned av røykestolen ute og ble liggende i snøen i mellom en time/tre kvarter uten å greie å røre på meg, under ett av disse «anfallene» mine.

Det var helt jævlig for å si det mildt, og det er ett under at jeg ikke er skikkelig forkjøla i dag for jeg hadde nemlig bare på meg en tskjorte og pleddet mitt.

Heldigvis greide jeg til slutt å hive en snøklump mot vinduet til stua for å skaffe hjelp, og da kom alle tre personalet som var på jobb og hjalp meg på skjelvne bein inn i senga mi med dyner og varmepute.

Dagen i dag har vært tung den også, men med hjelp fra personalet og strikketøyet har det gått noenlunde greit.

Maske etter maske ble tvunget avgårde for å avlede og jeg har visst strikket opp over tre nøster i dag.

Det er jo ihvertfall ingen skadelig avledningsmetode, det kommer jo fine ting når maskene er fellt av.

Støttekontakta mi var her en liten tur i formiddag også.

Vi skulle egentlig leke frisør og bleke og farge håret mitt, men jeg våknet opp med ett utslett/eksem så vi måtte utsette det til neste uke.

Istedenfor kjørte vi over fjellet og til Vestnes der jeg blant annet kjøpte meg en ny nattkjole og fyllte på yogitea lageret mitt som var helt skrapa.

Nå blir det chai te med en dæsj soyamelk oppi for alle penga 😍

Nå burde jeg jo egentlig ta natta, men jeg har nettopp lakket neglene og nå glitrer de fint igjen, så jeg må vente med å krype til køys til det har tørket helt.

Jeg tror også jeg skal se en episode eller to av Greys Anatomy før jeg lukker øya og tar ferden til Jon Blund sitt landskap.

Ingen kan si at jeg ikke kjemper, jeg kjemper jo med alt jeg har i noe som har virket ut som en evighet i denne omgang, men jeg vil jo så gjerne komme meg opp igjen etter dette kraftige fallet.

Symptomene jeg opplever nå er så skremmende at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, men jeg gir ikke opp av den grunn.

Jeg

Skal

Komme

Meg

Opp

Igjen

Jeg

Nemlig!

Natta skjønne lesere, håper du snart sover godt 💖

#psykiatri #psykiatriblogg #psykiskhelse #mentalhelse #tabu #åpenhet #håp #ståpåvilje #etpsyktinnblikk #hverdag #utfordringer #angst #sykdom #helse #sykehus #angst #strikkeglede #mestring #kreativitet #kreativ #håndarbeid

Planen var jo å skrive ett nytt innlegg ganske så snart etter det forrige.

Det skulle inneholde den kjekke aktiviteten jeg gjorde sammen med støttekontakta mi på torsdag, men slik ble det ikke.

Jeg ble ganske dårlig etterpå og helga har vært beintøff, med mye vanskelige symptomer.

Både jeg og personalet har jobbet ræva av oss for å unngå en ny selvskadingsepisode, og vi(jeg) har faktisk klart det!

Jeg er veldig takknemlig for all hjelp og støtte jeg får, selv om jeg ofte ikke føler at jeg fortjener all godheten.

Det med selvskading kan nok være ganske fjernt for de som ikke selv har kjent trangen på kroppen.

Å frivillig skade seg selv og forårsake smerte? Det høres jo helt banalt ut. Det er jo det også, sånn egentlig, men se for deg dette:

Hele kroppen din brenner av smerte og angst, det gjør så vondt inni deg at du vet ikke hvor du skal ta veien hen, og det eneste du vet som hjelper der og da, er å påføre deg selv skade.

Selv om du vet at det er en kortvarig lindring, så klarer du ikke tenke på noe annet. Først når du skader deg får du puste igjen.

Nå er det ikke sånn at slle som selvskader opplever det på samme måte, men dette er min opplevelse av skadetrang.

Det er helt jævlig å ha det slik, og jeg kjemper med alt jeg har for å ikke falle for fristelsen for som avtalen er med dpset, blir det blod så blir jeg overført til mottak og dit vil jeg absolutt ikke!

Det har som sagt vært noen veldig tøffe dager og helga ble ikke helt som jeg så for meg.

På søndag, altså i går skulle jeg egentlig til bygda og søs, og stå på skøyter med tantegull, men som personalet sa, det er ikke vits i å utfordre skjebnen. Ikke nå ihvertfall.

Foreldrene mine kom en liten tur innom ihvertfall før de dro videre til søs, og det var koselig med et lite besøk.

Jeg håper jeg får tatt igjen samværet med familien denne uka, jeg savner både tantegull, søs, dyrene mine og resten av gjengen veldig.

Forhåpentligvis lettner stormen sakte men sikkert snart.

Men nå skal jeg slutte av med litt positivitet, og si hva jeg og støttekontakta mi gjorde på torsdag.

Vi gikk nemlig på ski!

Hehe, jeg er ikke akkurat født med ski på beina for å si det mildt, men gøy var det og folkens, jeg datt ikke en gang til og med. Før vi stroppet skiene på føttene var både jeg og støttekontakta mi sikker på at jeg (og hun) kom til å dette i løpet av de fem første meterene 😂

Vi holdt på å le oss ihjel av det siste bildet, og jeg må ærlig innrømme at vi sneik oss unna😇

Haha, en parkeringsautomat i gokk?

Jaja😂

Hadde vi vært der en hel dag så hadde vi nok betalt da, men for en time og det kostet femti kroner? Nope.

#psykiskhelse #mentalhelse #psykiatri #psykiatriblogg #tabu #åpenhet #selvskading #ståpåvilje #håp #positiv #tenking #takknemlig #ski #aktivitet #skitur #detblirbedre

Planen var jo å skrive ett nytt innlegg ganske så snart etter det forrige.

Det skulle inneholde den kjekke aktiviteten jeg gjorde sammen med støttekontakta mi på torsdag, men slik ble det ikke.

Jeg ble ganske dårlig etterpå og helga har vært beintøff, med mye vanskelige symptomer.

Både jeg og personalet har jobbet ræva av oss for å unngå en ny selvskadingsepisode, og vi(jeg) har faktisk klart det!

Jeg er veldig takknemlig for all hjelp og støtte jeg får, selv om jeg ofte ikke føler at jeg fortjener all godheten.

Det med selvskading kan nok være ganske fjernt for de som ikke selv har kjent trangen på kroppen.

Å frivillig skade seg selv og forårsake smerte? Det høres jo helt banalt ut. Det er jo det også, sånn egentlig, men se for deg dette:

Hele kroppen din brenner av smerte og angst, det gjør så vondt inni deg at du vet ikke hvor du skal ta veien hen, og det eneste du vet som hjelper der og da, er å påføre deg selv skade.

Selv om du vet at det er en kortvarig lindring, så klarer du ikke tenke på noe annet. Først når du skader deg får du puste igjen.

Nå er det ikke sånn at slle som selvskader opplever det på samme måte, men dette er min opplevelse av skadetrang.

Det er helt jævlig å ha det slik, og jeg kjemper med alt jeg har for å ikke falle for fristelsen for som avtalen er med dpset, blir det blod så blir jeg overført til mottak og dit vil jeg absolutt ikke!

Det har som sagt vært noen veldig tøffe dager og helga ble ikke helt som jeg så for meg.

På søndag, altså i går skulle jeg egentlig til bygda og søs, og stå på skøyter med tantegull, men som personalet sa, det er ikke vits i å utfordre skjebnen. Ikke nå ihvertfall.

Foreldrene mine kom en liten tur innom ihvertfall før de dro videre til søs, og det var koselig med et lite besøk.

Jeg håper jeg får tatt igjen samværet med familien denne uka, jeg savner både tantegull, søs, dyrene mine og resten av gjengen veldig.

Forhåpentligvis lettner stormen sakte men sikkert snart.

Men nå skal jeg slutte av med litt positivitet, og si hva jeg og støttekontakta mi gjorde på torsdag.

Vi gikk nemlig på ski!

Hehe, jeg er ikke akkurat født med ski på beina for å si det mildt, men gøy var det og folkens, jeg datt ikke en gang til og med. Før vi stroppet skiene på føttene var både jeg og støttekontakta mi sikker på at jeg (og hun) kom til å dette i løpet av de fem første meterene 😂

Vi holdt på å le oss ihjel av det siste bildet, og jeg må ærlig innrømme at vi sneik oss unna😇

Haha, en parkeringsautomat i gokk?

Jaja😂

Hadde vi vært der en hel dag så hadde vi nok betalt da, men for en time og det kostet femti kroner? Nope.

#psykiskhelse #mentalhelse #psykiatri #psykiatriblogg #tabu #åpenhet #selvskading #ståpåvilje #håp #positiv #tenking #takknemlig #ski #aktivitet #skitur #detblirbedre

Jeg har rett og slett vært dausliten i dag og første del av dagen gikk stort sett med til å ligge i senga mi og enten sove eller se maraton av nedlastede episoder av The Fosters fra Viaplay.

Det er forresten en veldig bra serie for de av dere som kanskje ikke har sett den.

Til tross for en sløv dag har jeg også fått meg en tur innom en ny garnbutikk her i nærheten med ett personal og en medpasient.

Så nå har jeg begynt på det jeg egentlig hadde tenkt å strikke i romjula, nemlig ett par fargerike og gode, varme sokker.

Jeg har som sagt vært ganske så sliten så det har ikke blitt strikket så mye i dag, men jeg håper på å komme sterkere tilbake i morgen.

Selv om jeg har vært rimelig stille i dag så har det vært høy pratefaktor på avdelingen i dag, og jeg har hatt problemer med å følge med på samtalen. Jeg har dettet ut, og det er visst en form for dissosisjon det også, men primær S sa at det ikke var så rart i dag i og med at det ble veldig mye prat i hele kveld.

Jeg stoler på henne.

Vi må også snart legge en plan for oppholdet videre og finne ut hva vi skal arbeide med.

Jeg ble ihvertfall enig med S om at jeg gjerne vil begynne å bli med på turdagene her igjen selv om det blir utfordrende med tanke på Angsten.

Jeg tror likevel at jeg får større utbytte av å være ute i naturen og få brukt kroppen min litt enn det blir negativt.

Jeg håper ihvertfall det. Det skal ihvertfall bli godt å få i gang maskineriet igjen etter å ha nærmest vært stillesittende i snart fire måneder.

Jeg er i elendig form nå, jeg tror jeg har gått tre turer siden midten av september og det er stor forskjell fra flere turer daglig som jeg pleier når jeg er i bedre form psykisk.

Huff, nå blir jeg jo andpusten bare av å gå i en trapp..

Men jeg liker jo egentlig veldig godt å gå turer, så nå er det bare å komme i gang.

Nå skal jeg straks ta natta, tenkte bare å se en episode til med enten The Fosters eller Modern Family, så da vil jeg ønske deg som leser en riktig god natt.

#håndarbeid #strikking #strikkelyst #kreativitet #farger #fargeklatt #psykiatri #psykiskhelse #sliten #tur #natur #håp #mestring #ståpåvilje #etpsyktinnblikk #sykdom #seriemaraton

For å klare å holde ut gjennom julestengingen og permisjon har jeg kjørt ett litt for hardt løp.

Missforstå meg ikke, jeg har kost meg i jula sammen med dyrene mine og familien og i Fargekaoset, men jeg er som jeg har nevnt tidligere, ikke så god på balanse mellom aktivitet og hvile.

I går smallt det.

Julepermisjonen fikk en brå avslutning etter ett besøk på legevakta for å lappe meg sammen igjen, og jeg har siden i går kveld vært på dpset som er åpent.

Heldigvis slapp jeg mottak, og jeg har blitt tatt godt i mot her selv om det er rimelig skummelt å være på en relativt ukjent plass.

Jeg detter

Gang på gang på

gang på

Gang

Jeg er sliten

Men

Jeg reiser meg

Opp

Fjerner småsteiner fra hendene

Mine

Og sier

Jeg skal fortsette å

Kjempe

Jeg skal bli

Glad igjen

Det var jo ikke sånn det skulle bli, men sett bort i fra gårsdagens episode har det gått mye bedre enn jeg og de rundt meg trodde jula kom til å gå.

Nå skal jeg være her til tirsdag og da åpner endelig mitt dps opp igjen, noe jeg ser veldig fram til.

Jeg trenger å hente inn nye krefter igjen nå og slappe litt av i trygge omgivelser.

I formiddag har jeg brukt tiden til å strikke litt og fått sett siste halvdel av Olsenbanden filmen som gikk på tv.

Planen for resten av dagen er vel omtrent det samme, men jeg merker at jeg trenger å sove litt etter middag før jeg setter i gang med strikkeriet igjen.

Jeg fortsetter å kjempe mot en bedre hverdag.

#psykiskhelse #psykiatri #psykiatriblogg #åpenhet #tabu #håp #dps #jul #kreativitet #strikkelyst #strikking #avslappning

Til tross for at 31.desember AKA nyttårsaften i utgangspunktet er den dagen i året jeg virkelig hater, så har den faktisk begynt ganske bra og jeg sitter her og smiler litt for meg selv.

Jeg smiler også med øynene og det er en stund siden.

Kanskje er det ett tegn på at året som kommer er god mot meg og jeg endelig får det litt bedre igjen?

Lets face it – 2015 har vært ett tøft, vanskelig og merkelig år, selv om jeg også har hatt noen store triumfopplevelser.

Jeg har faktisk tilsammen vært innlagt halve året, og nye og vanskelige symptomer har dukket opp.

Det har vært ett år med ett selvmordsforsøk, og også det året selvskadingen tok seg opp igjen etter å ha ligget i bakgrunnen lenge.

Jeg har sluttet å ha samtaler med psykologen på poliklinikken, noe jeg har hatt siden jeg akkurat var fyllt tretten år, med begrunnelsen at jeg var for ustabil/syk til å fortsette akkurat nå.

Dissosieringen har også blitt mye verre og Angsten har hatt stålgrep om meg de siste månedene, MEN jeg har også gjort ting dette året jeg aldri ville drømt at jeg skulle klare.

Jeg har vært på en tredagerstur sammen med dagsenteret til sverige, uten å vite hvem jeg skulle reise sammen med før vi møttes avreisedagen, og for første gang bodd på hotell alene.

Jeg har gått flere ganger og i flere timer og tuslet for meg selv i den travleste gata i Alanya, og til og med tatt taxi!!! alene for å gå og shoppe og avsluttet det hele med å sette meg på kafe i mitt eget selskap.

For å forstå hvor utrolig det er så kan jeg si det så enkelt at jeg nesten aldri går ut av døra her hjemme alene, bare en ti minutters gåtur med Tatou på en fast rute er det jeg har klart å finne trygghet i. Ellers har jeg med meg noen overalt hvor jeg skal på grunn av angsten.

Jeg begynte også såvidt med yoga tidligere i år, men måtte bryte av når jeg ble innlagt igjen. Det vil jeg gjerne ta opp igjen når jeg blir frisk nok til å være hjemme på fulltid igjen.

Når det kommer til spiseforstyrrelsen har jeg både vært på mitt værste og mitt beste, og vekta har hatt en differanse på 21 kilo. Nå er jeg tanke og handlingsmessig ett sted midt i mellom, og akkurat nå får det være greit så skal jeg ta opp igjen kampen på nyåret.

Jeg kan spise brownies og is uten å frike ut, men jeg kan også hoppe over en dag med måltider.

Jeg vil jo vinne kampen og kanskje blir året som kommer det året jeg blir fri fra den 15 år lange kampen mot forskjellige spiseforstyrrelser?

Nyttårsaften har jeg tidligere både «feiret» på ungdomspsykiatrisk, på Times square i New York med en million folk i gatene, ofte lagt meg klokka åtte og en gang eller to tilbragt i ett fly.

Det er så mye forventninger, bråk og tenking knyttet til en dag, og smellene til rakettene? De takler jeg ikke særlig godt, MEN i dag skal jeg bare prøve å gjøre det beste ut av kvelden jeg skal tilbringe her i Fargekaoset sammen med foreldrene mine. De kommer klokka fem og da skal vi lage middag sammen, haha linsesteik igjen til alle mann og bruke kvelden til å spille forskjellige spill.

Støttekontakta mi var her i mange timer i formiddag og det hjalp skikkelig på humøret. Jeg er heldig som har en så god og morsom person i livet mitt!

Nei, nå må jeg vel rydde litt opp før foreldrene mine kommer tenker jeg, men jeg vil ihvertfall ønske deg som leser et riktig godt nyttår, må året som kommer være god mot oss alle! 💚💖💚

Vi snakkes neste år 🎉

#oppsummering #årskavalkade #etpsyktinnblikk #psykiskhelse #psykiatriblogg #nedturer #oppturer #høydepunkt #angst #åpenhet #håp #familie #sykehus #bergogdalbane #kontraster

Dagen i dag er ikke en av de beste, jeg er nokså sliten og har vært det i omtrent hele dag.

Jeg har likevel kost meg litt sammen med familien, og ble ikke kjørt hjem før halv åtte.

Nå kjenner jeg at jeg trenger litt positivitet og avledning så jeg har rigget meg til med puter, kuledyna og ipaden i senga mi med ei godteskål vedsiden av meg.

Det er lov å være sliten. Det er faktisk det Nadine-Zaphira!

Nå må jeg samle krefter til morgendagen, og selv om jeg skulle ønske det gikk an å hoppe over nyttårsaften så skal jeg prøve å gjøre det beste ut av den.

Natta 😘

Nå har jeg akkurat våknet etter min (nesten) daglige ettermiddagshvil.

Jepp, jeg er 24 (25 i morgen😁) og tar en skikkelig bestemorsvending på søvnfronten nesten hver dag for tiden.

Noen dager sover jeg til og med en time eller to på formiddagen også😳

Som dere skjønner trenger jeg mye hvile nå, det «vanlige folk» bare gjør, krever veldih mye av meg slik som situasjonen er for tiden og jeg blir fort sliten.

Det positive er at jeg ihvertfall fikk sendt avgårde både brev og pakker i posten i går/i dag, så forhåpentligvis kommer det fram i tide selv om det er ett sjansespill så tett oppom jul.

I går kveld satt jeg med en stor klump av takknemlighet i halsen før jeg la meg.

Personalet som jobber her på dpset er fantastiske, og i går kveld fikk jeg hjelp til å feste tråder og dampe alle strikkeprosjektene som skulle vært sendt.

Ikke nok med det, de kjørte meg ned på butikken og post i butikk i halv åtte tiden, og når vi nesten var kommet opp igjen så sa hun «husket du å kjøpe røyk nå?»

Haha, huff, surrehodet Håp hadde nemlig glemt det og var helt tom for røyk, så da snudde vi bilen og kjørte ned igjen på butikken slik at jeg fikk kjøpt nødvendigheten.

Jeg har fortsatt fire luer, og to par strømper jeg egentlig må ha ferdig til julaften, men jeg prøver å tenke at det faktisk går helt fint om mottakerne får de i romjula også.

Sånn ellers er jeg ganske spent på morgendageb.

Bådr julestenging av dpset og perm i sytten dager, og attpåtil er det bursdagen min.

I morgen er jeg halvveis til 50 og skal sove i min egen seng for første gang på over tre måneder.

Det er klart at det kribler i magen og knaker i hodet når det blir så store utfordringer og gleder i morgen, og resten av julefeiringen for den saks skyld.

Dagen i morgen begynner med å fysisk ble overført til det andre dpset, vi kjører herfra i halv ti, ti tiden, og så blir det innskriving og samtale med lege før personalet fra mitt dps, kjører meg først innom Fargekaoset og får levert medisinene mine til personalet der, før de kjører meg videre hjem til foreldrene mine.

Der venter søs, og tantegull, mamma, pappa og svoger kommer etter jobb og ikke minst får jeg se Lillebror for første gang på veldig lenge! Det gleder jeg meg veldig til.

Faktisk tror jeg morgendagen kan bli ganske fin, til tross for grubleriene som vanligvis følger med å bli enda ett år eldre.

I morgen har jeg også en overraskelse til dere, så følg med ❤

– Vi snakkes

#psykiatri #psykiatriblogg #psykiskhelse #håp #takknemlig #kreativitet #støttespillere #bursdag #julegaver #strikking #jul #nissejul #spent #permisjon #juleferie

Akkurat nå sitter jeg på biblioteket i hutteteia, og prøver å roe ned angsten.

Det er avdelingen som er på tur, og akkurat nå skulle jeg ønske jeg ikke ble med, men hei –

uten utfordringer, ingen bedring!

Forhåpentligvis klarer jeg å konsentrere meg om å puste så lenge vi er her, og så blir det vel snart retur til dpset også.

Pust.

Pust.

Pust.

Lettere sagt enn gjort enkelte ganger, men jeg kommer meg vel igjennom denne angstbygen også, det pleier jo å gå over, ikke sant?

Jeg gleder meg ihvertfall til å komme tilbake til den trygge stolen min med strikketøyet i hendene igjen.

Vi var innom europris før vi dro på biblioteket her, så jeg fikk kjøpt meg en heklekrok også, så nå må jeg bare lære meg å hekle for å få ferdig to julegaveluer, haha. Får satse på at jeg får litt hjelp og veiledning så går det vel greit det også.

Pust.

Pust.

Pust.

Det går greit.

Vi snakkes senere.

Situasjonen med familieuenigheten sliter meg ut, men når ingen av oss er i stand til å gi oss så vet jeg ikke hvordan dette skal stoppe.

For min egen del kan jeg ikke gi meg for det handler om noe som har mye med identiteten til ett menneske å gjøre.

Nå sitter nok dere som ett spørsmålstegn, så jeg skal lette litt på sløret.

I april la jeg til ett mellomnavn på navnet foreldrene mine ga meg, og har siden da lurt på å bytte om på rekkefølgen på de to navnene mine.

For noen uker siden ble det realitet og det tok ikke familien min særlig godt i mot for å si det mildt.

Jeg forstår deres side av saken, at de ble såra, men det var aldri meningen og jeg har jo ikke fjernet navnet de ga meg, bare lagt til ett navn foran.

Jeg håper hele situasjonen roer seg litt snart.

Sånn ellers går dagene fortsatt i strikking og akkurat nå holder jeg på å tove noen deler til to store nisser jeg har strikket, det blir spennende å se resultatet når vaskemaskina er ferdig.

Jeg holder også på med to klompelompe kjekkasluer i kongeblå til tvillingparet på fire som jeg er tante til. Strikkingen går helt fint, men spørs om det blir en annen historie når jeg skal begynne å hekle på dem for det kan jeg ikke, haha.

Støttekontakt S kom og hentet meg i halv to tiden i dag og planen var Moatur der jeg skulle gjøre unna noen julegaver og bytte noen ting, og så kafebesøk.

Vel, det ble kafe og innom to butikker før jeg måtte kaste inn håndkle og dra igjen fordi jeg ble så sliten. Det ble altså mye bilkjøring på kort tid, men det var egentlig litt godt å bare sitte der og se ut.

Heldigvis er det fortsatt en stund igjen å handle julegaver på før julaften og jeg er ferdig med dem som skal sendes – de må bare pakkes inn.

Når jeg kom tilbake på avdelingen sovnet jeg nesten momentant, og våknet ikke før jeg ble vekt i sju tiden.

Jeg trenger mye søvn for tiden, så selv om man helst ikke skal sove på dagtid, ser jeg meg bare nødt til å la kroppen og hodet sove når den trenger det nå. Hverdagen er tross alt fyllt litt ekstra med utfordringer nå.

Nå skal jeg gå ut igjen i fellesstua og fortsette på strikkeriet, ville bare titte innom her først.

Ha en god kveld videre

Den siste uka har dessverre vært fyllt med drama og konflikter.

Ingenting psykt, men hemmeligheten jeg har snakket om, kom for fram for familien på en litt dum måte, og de har ikke tatt det særlig bra for å si det mildt.

Det har vært grining, det har vært telefoner, det har vært sårede følelser.

Nå lurer du kanskje på hva denne hemmeligheten er for noe, og jeg hadde jo tenkt å skrive (ett positivt) innlegg her om saken, men av hensyn til familien min og fordi jeg vil at det skal være positiv stemning rundt det, venter jeg litt med å skrive mer om det. Jeg kan ihvertfall understreke at det aldri var meningen å såre noen.

I dag har søs bursdag og på grunn av konflikten er det dessverre første gang på mange år at jeg ikke feirer dagen sammen med henne. Det er synd at det ble sånn, men jeg har snakket med henne på telefon og jeg tror hun har hatt en fin dag og det er jo det viktigste. Bursdagsgavene får vente til vi møtes til uka.

I tillegg til alt styret med familien har jeg jo også måttet funnet meg til rette på dpset, men heldigvis har tryggheten kommet raskt.

Det har vært kjente og kjære på jobb i helga, selv om jeg enda ikke har fått snakket med Primær S fordi hun har hatt fri. Gleder meg til å se henne igjen, hun er virkelig god.

På fredag var jeg hos tannlegen igjen og jaggu starter ikke morgendagen med ett nytt tannlegebesøk. Det begynner heldigvis å gjøre litt mindre vondt i tanna selv om jeg fortsatt kjenner det godt. Forhåpentligvis blir det den siste timen på noen måneder😅

Nå sitter jeg og smatter på svisker som jeg spiser rett fra boksa, men jeg bør vel snart stoppe før magen eksploderer, det er jo bare så innmari godt så det er vanskelig.

Jeg kjenner at øyenlokkene begynner å bli tunge også, så det er vel snart natta her.

Sov godt 💖

#psykiatri #psykiatriblogg #hverdagsblogg #familie #konflikter #hemmelighet #bursdag #dps #innlagt #tannsmerter #visdomstann

Litt fin og litt vanskelig er vel ord som best kan beskrive dagen i dag.

Jeg har vært våken siden klokka seks så den virker evig lang også og jeg kan ikke skjønne at klokka bare er litt over sju.

Jeg startet dagen med ett nytt tannlegebesøk, heldigvis en mye bedre opplevelse enn det for en uke siden! Fikk fjernet stingene og renset skikkelig med saltvann og forhåpentligvis kommer smertene til å gi seg litt snart for nå knasker jeg smertestillende fire ganger daglig.

Tannlegen trodde ikke det var betennelse, men har ikke smertene gitt seg innen nok en uke må vi se på saken.

Etter tannlegetimen hadde jeg en time med avslapping før søs kom og hentet meg og vi dro på jentetur til Moa, kjøpesenteret her. Fikk handlet inn litt, blant annet denne 👇 🎉

Fant den helt tilfeldig på GodteLand, og ble overlykkelig over å ha den i handleposen min. Det er nemlig en vegansk sjokoladejulekalender og det er manko på slike ting i ålesund – så om du er god så løp og kjøp, for dama bak kassa sa at det var ett prøveprosjekt og selv om det foreløbig ikke er så mange som har kjøpt den så kanskje de kunne ta inn flere Moofree produkter hvis interessen er der.

Perfekt for både veganere, laktoseintoleranse, og til deg som bare er nysgjerrig på å prøve noe nytt.

Tror den kostet 139 kroner og sjokoladen som er i smaker nyyydelig!

Det ble litt andre ting i handleposene også, men alt var på lista mi 😁

haha, utenom ett juleflanellsengesett på tilbud.

Jeg var litt sliten når søs først hentet meg, men etter lunsj og sushi i magen kom både humøret og forma seg.

Dessverre sank begge deler ganske kraftig når vi kom tilbake til sykehuset og det sto politibiler utenfor og politibetjenter inne i bygget.

Det er jo dessverre slik noen ganger, men det er ikke noe særlig hyggelig og man går i tankeboksa.

Heldigvis ble ting litt bedre igjen etter noen tøffe timer når jeg kom tilbake, og nå har jeg rigget meg til på stua med strikketøyet og colazero flaska ved føttene.

Nå nærmer det seg jo faktisk også avreise til dpset, bare tirsdag og onsdag igjen her på sykehuset før ferden bærer videre på torsdags formiddag.

Det er litt blandede tanker og følelser, men mest er jeg glad for å ha kommet ett steg videre på veien ut fra Mørket igjen.

#psykiatri #psykisksyk #shopping #sykehus #familie #jul #julegleder #recovery #dps #framgang #vegan #veganskmat #julekalender #moofree #galgenhumor