Å være på ferie er ikke barebare når man har sykdom med på slep.

Noen dager er bedre enn andre, akkurat som hjemme dessverre. Likevel har jeg det ganske greit på tur, det har vært veldig deilig å få noen nye omgivelser rundt seg uten alt styret og sommervikarene der hjemme. Dagene går fort og sakte omhverandre, men det føles som en evighet siden jeg låste døra til Fargekaoset. Faktisk er det straks tre uker siden, og vi har fem igjen🎉👌

Det har vært en rolig ferie så langt, men thats about to change. Neida, så gale blir det ikke, men i natt kommer første pulje av resten av reisefølget, og på mandag teller vi fjorten stykk😅

Min eldste Storesøster, med Svoger og FIRE Tantegull er i gang med reisen bortover nå. Vi får noen dager sammen bare vi, før Søs, Svoger og Tantegull kommer natt til lørdag, og Lillebror og Samboeren (teknisk sett er hun Svigerinnen min, og jeg er kjempeglad for at de har funnet hverandre, men Lillebror er fortsatt lillebror i mine øyne og for ung til å bruke det ordet 😳😅) kommer natt til mandag.

Det blir tilsammen tre uker med full fart, selv om det er varierende lengde på feriene til de som kommer. Jeg gleder meg veldig, men jeg er også litt spent på om jeg har nok energi til å henge med og forholde meg til støynivået som kommer til å øke kraftig de neste ukene.

Det er første gang vi alle samles og har ferie i lag, så det blir nok en opplevelse for store og små forhåpentligvis❤

Vi har mange planer med fart og spenning inkludert, så dette tror jeg blir bra så lenge jeg passer på å hvile innimellom.

I dag foreksempel slapper jeg av i leiligheta, mens foreldrene mine ligger ved bassengkanten. Jeg hadde nemlig en slitsom marerittnatt så jeg trenger å hente meg litt inn igjen.

I ettermiddag skal vi gå oss en tur, og få handlet inn litt mat til de som kommer i natt så de får seg en god frokost og har nok drikke i hus.

Vi har egentlig funnet på noe hver ettermiddag og det har blitt myye trasking, og enda mer shopping🙈 Neida, joda, men kursen er jo latterlig lav nå og prisene er jo veldig lave fra før av så jammen har jeg fått MASSE for pengene!😍

Slenger ved ett lite bilddryss før jeg prøver å ta en liten blund, så snakkes vi snart igjen ❤

Lag en fin dag

Klem Håp❤

Her en dag fikk vi en følgesvenn på turen vår, plutselig fulgte det en hund etter oss i ett langt strekke. Det var veldig morsomt for når vi stoppet, stoppet den, og når vi begynte å gå igjen marsjerte han bak oss😍😂

Her er det ikke måte på hvor stor last de får på små biler, dette er liksom den «minste» lastete jobbbiler😳🤞

Det går også høner og diverse andre dyr løst rundt i gatene, denne fikk jeg bilde av uten for en lokal restaurant😅

Nå er det en stykk spent jente som sitter og skriver. Jeg gleder meg så utrolig masse til å komme meg litt vekk, få en etterlengtet og tiltrengt pustepause fra alt som har skjedd i år. Noe av det jeg ser mest fram i mot er å forhåpentligvis klare å sette igjen Matmonsteret på bakken før flyet letter i ettermiddag, for nå er det virkelig på tide at jeg får noen dager fri.

Jeg regner ikke med at hele stålgrepet slipper, det gjør det aldri, men den ene kompliserte delen skal faen meg få bli hjemme!

Nå er det sånn at jeg heldigvis klarer å skjerme familien for mesteparten, og det er lettere å få fri når jeg skal være med Mamma i flere døgn etter hverandre så dette skal ihvertfall bli godt for kroppen, om så hodet ikke er helt enig.

Shoppinginformasjonen i Gdansk har blitt nøye lest, så her blir det kikking og shopping for alle penga på tur. Det skal bli veldig kjekt, og sammen med kos og gåing og kafeer ser dette ut som om det skal bli noen riktige fine dager❤

Flyet går ikke før ti på seks i dag, men jeg blir hentet klokka elleve for å være litt hos foreldrene mine før det bærer avsted mot flyplassen. Det blir nok noen lange timer før vi kommer oss avgårde, men det er heldigvis ikke snakk om så veldig lenge å vente lengre. Nå har jeg jo vært utålmodig i tre uker allerede, så jeg skal klare å vente til halv fire ja.

Været er skikkelig deilig her i dag, og jaggu er det ikke meldt (enda) finere vær i Gdansk i neste uke.

Pelshjertene mine skal på ferie de også og Pappa får selskap av de firbeinte mens vi er vekke.

Nå må jeg straks gå å stelle meg, pakke sammen de siste tingene og så er jeg good to go🎉

Ha en strålende dag

Klem Håp❤

I går var vi forresten å gikk en lang tur, med mellomstasjon på Fjellstua før vi gikk trappene ned til sentrum og så tilbake til Huset. Det er så deilig å komme seg ut!

Mens jeg har vært våken i godt over en time allerede, ligger Tatou fortsatt og snorker i senga mens Fighter som vanlig løper tulling og jager ett medisinbeger rundt om i Fargekaoset.

Jeg har jo egentlig mulighet til å ligge å dra meg langt lengre, men jeg våkner som regel mellom klokka fem og sju hver morgen. Haha, sett bort i fra de dagene jeg faktisk må opp tidlig, da er jeg zombie og helt umulig å vekke, det slår nesten aldri feil dessverre. Selv om jeg er oppe tidlig er det ikke før i titiden hodet begynner å virke og dagen starter for alvor, men jeg liker å ha god tid på morgenen.

Jeg har vært rimelig sliten den siste tiden, noe som er skikkelig frustrerende, men jeg har klart å Lage noen fine dager også, og det beste med alt er at jeg har begynt å gå skikkelige turer to ganger om dagen. Pappa er så snill at han kommer innom hver dag før jobb og lufter Tatou om morgenen nettopp fordi jeg bruker så lang tid på å våkne skikkelig og det hjelper både Tatou og meg, og Pappa selv som får trimmen sin.

Jeg har hatt ett lyspunkt å se fram til og i tre uker har jeg hatt nedtelling til søndag for da setter nemlig jeg og Mamma oss på ett fly for å komme litt vekk, kose oss masse og shoppe mye. Vi skal nemlig til Gdansk og jeg gleder meg sånn! Mamma er den beste reisepartneren jeg har for vi liker det samme og blir å gå rundt fra tidlig morgen til kvelden. Vi har ikke vært der før så det blir spennende å oppleve en ny by sammen, og selv om vi har noen planer tar vi dagene som de kommer. Vi skal ihvertfall på en helvegansk restaurant, noe jeg bare har vært på en gang tidligere så det blir stas.

Apropos vegan, om noen uker blir det feiring for da har jeg nemlig vært veganer i tre år allerede! ❤ Til sommeren er det seks år siden jeg spiste kjøtt, og jeg skal aldri tilbake.

💚Friends don't eat friends 💚

Jeg håper det blir en fin og lang tur på formiddagen i dag, men det spørs om personalet har mulighet eller ikke. Ut vil jeg ihverfall og krysser fingrene for en fin dag.

Vi snakkes snart

Klem Håp❤

Slenger med ett forsøk på ett familiebilde av Kaosgjengen, det er nemlig ikke barebare å få til😅

Jeg var så opptatt i hele går at jeg nesten ikke rakk å tenke, og det er kanskje like greit. Nå har verden offisielt plusset på ett tall på utsiden, i går hadde jeg bursdag.

Jeg klarte heldigvis å Lage en fin dag, det var rett fra den ene aktiviteten til den andre og jeg var sammen med gode folk hele dagen. Først kom Primær + 1 og sang bursdagssang til meg når de kom inn med morgenmedisinen, noe som var veldig koselig. Faktisk fikk jeg hele fire sanger av forskjellige, først Primær ja, så Støttekontakt og Svoger og til sist under kakefeiringen med Huset.

Mamma og Pappa kom til bursdagsfrokost og rett etter de hadde dratt kom Støttekontakt. Vi klarte å vase rundt på kjøpesenteret i sju timer i går, timene bare føk avgårde. I tillegg hadde jeg brukt opp de offisielle timene mine som jeg har fått utdelt så hele dagen ble brukt frivillig fra Støttekontakt sin side. Jeg er evig takknemlig for at jeg har henne i livet mitt, hun gjør så utrolig mye mer enn hva jobben tilsier. Hun sier forresten at det ikke er jobb å være med meg, men venninnetid og det betyr enormt. Hun bruker myye mer tid på meg enn hun egentlig skal, og det er fint å ha noen som man både kan tulle og snakke alvor med.

Jeg kom ikke hjem før over halv seks og fem

minutter etterpå ringte foreldrene mine på døra klar for å spise middag sammen. Det ble rester fra i går, vegannachos på meg og vegetar på dem, og det var like godt som dagen i forveien.

Etter at foreldrene mine hadde gått, gikk jeg ned i stua og der hadde Huset mitt bakt kake og kjøpt inn is, til og med veganis til meg. Det var litt artig for alle spiste mer enn ett stykke og kjente ikke at det var en vegansk eplekake, den smakte som «vanlig» kake. Det var jeg som hadde gitt de oppskriften og så hadde Primær bakt den på formiddagen mens jeg var ute med Støttekontakt. Det er fint å kjenne at man blir satt pris på. Jeg fikk til og med en liten oppmerksomhet fra Medbeboer, hun hadde funnet en ny slags vegansk sjokolade og den var veldig god faktisk.

I dag har jeg vært og er supertrøtt, jeg sovnet faktisk etter frokost og har ikke greid å våkne skikkelig enda til tross for mange kaffekopper. Det må nok en lyseblå Redbull til eller to, og da passer det bra at vi skal ut en tur nå.

Jeg og Medbeboer og ei som jobber her skal nemlig avgårde for å kjøpe DABradio til Fellesstua. Vi fikk nemlig innvilget en slags julegave fra kommunen siden jeg har drevet å tatt ned radioen min hver gang vi har hørt på musikk. Nå blir det ihvertfall mer musikk og det er jo koselig.

Nei, nå må jeg faktisk forte meg å gjøre meg klar for vi drar om fem minutter.

Vi snakkes snart💚

Klem Håp❤

Plutselig var dagen for hjemreise her og jeg innser at jeg ikke har skrevet noe om turen😅

Jeg har hatt det veldig fint, og jeg tror resten av gjengen har kost seg også. Vi har badet masse, solt oss litt (jeg ihvertfall, de andre mye), og shoppet og opplevd mye.

Jeg fikk i oppgave av min eldste storesøster å kjøpe julekalendergaver til Tantegullene på Jørpeland og jeg er veldig fornøyd med innkjøpene. Jeg fikk utrolig mye for de 1500 kronene hun hadde overført og jeg håper guttaboys blir like fornøyd som jeg er.

Sånn ellers har det vært veldig fint å fylle på Tantekontoen til Tantegull og det betyr så mye når jeg ser hvor glad hun er i meg❤

Tante(pante) du er den beste tanten jeg vet om❤ Det som gjør meg litt trist er at dette nok er den siste sommeren der Tante bare er tante og ikke syketante. Hun blir jo større og større og neste sommer er det ikke sikkert at hun tar forklaringen om at arrene er begynnelsen på en tatovering for god fisk lengre. De siste dagene har hun vært opptatt av bølgene mine, men jeg har klart å distrahere henne så langt.

Jeg gruer meg veldig til den dagen hun skjønner at Tante er syk. Vi snakket om det under sist innleggelse og da ble jeg betrygget med at de skulle hjelpe meg med å forklare når den tid kommer. Jeg håper bare det er en stund til enda.

Vi blir hentet av bussen til flyplassen halv sju i kveld, så vi har jo heldigvis dagen i dag til å nytes før høstmørket inntar oss.

I dag skal det bades. Jeg har lovt Tantegull å ta sklia med bassenget i dag, jeg har utsatt det for jeg liker ikke å ha hodet under vann, men i dag skal jeg altså. Så blir det nok noen runder med minigolf også innimellom solingen.

Det blir rart å komme hjem, det er sikkert, men forhåpentligvis blir den gode følelsen med hjem i kofferten❤

Jeg skal oppdatere oftere, lover❤

Ha en fin dag da dere

Klem Håp❤

Uups, vi må visst spole litt fram i tid igjen.

En litt dårlig uke -> bedre dager -> flytur – Tyrkia – stranda med Søs, Tantegull og Mamma.

De fem ukene hjemme gikk kjempefort og uten at jeg helt fikk det med meg var det klart for avreise til varmen igjen. Denne gangen er ikke Pappa med, men en jentetur for store og små er ikke dumt det heller.

Sol, varme, bading, kos og shopping står for tur de neste to ukene og det skal bli herlig å lage seg nye ferieminner med Tantegull som jeg kan se tilbake på når høstmørket kommer.

Jeg skal nyte disse dagene maks og jeg vet at jeg trenger de gode øyeblikkene senere.

Ambulantteamet var på sitt faste tirsdagsbesøk i forrige uke og der tok jeg en råsjanse og utfordring delux fram i tid når de spurte meg om jeg ville være med på møtet med min gamle behandler i ungdomspsykiatrien sammen med de som har med meg å gjøre nå og jeg svarte ja. Jeg tviler på at jeg klarer å si noe selv, jeg hater store møter, men dette er ett veldig viktig ett som jeg vil få med meg selv hvor skummelt og ubehagelig det kan være der og da. Det er jo denne utredningen som står i fokus, om jeg har blitt feildiagnosert og hva som egentlig feiler meg. Tilbake på den tiden da jeg fikk schizofrenidiagnosen hadde de ikke like stort fokus på traumer, både med meg og generelt i ungdomspsykiatrien, det er ihvertfall det Ambulantteamet sier nå, og jeg tror på dem. Behandler på avdelinga har allerede snakket litt med gamle behandler og hun stilte seg åpen til det nye fokuset og at det kan ha blitt gjort en feil, noe som forer håpet mitt om å forstå sykdom og meg selv bedre.

Bare det ikke tar så lang tid før møtet er unnagjort, ting har en tildels til å ta evigheter nemlig, noe som ikke er så lett for utålmodige meg.

Kryss fingrene for meg da😅

Nå skal vi straks pakke sammen og bevege oss litt opp i gatene, minst en butikk skal saumfares, men jeg satser på at det er flere som vi titter innom også.

Ha en fin dag, så snakkes vi snart❤

Klem Håp❤

Snart sprekker bobla og på fredag kveld er jeg hjemme igjen etter fem uker på ferie. Jeg både gleder meg og gruer meg til å komme hjem, jeg vet jo at det kommer til å bli litt tøft de første dagene slik som det nesten alltid blir etter jeg kommer hjem fra en lang ferie.

Jeg gleder meg veldig til å se pelshjertene mine igjen og Netflixmaraton høres heller ikke så dumt ut. I tillegg så har jeg jo savnet Tantegull og gjengen så det skal bli godt å se dem også. De reiser riktignok på ferie selv uka etterpå, men jeg får nok tid til å se dem før de drar❤

Jeg våknet først i dag, de andre har ikke stått opp enda og jeg har vært våken i en time allerede. I går derimot våknet jeg ikke før klokka ni og da hadde jeg sovet i over tolv timer, pluss at jeg sov en time til i ellevetiden. Jaja, jeg fikk hentet meg litt inn igjen ihvertfall.

Det er faktisk litt overskya i dag, men jeg håper det klarner opp for vi skal på stranden i dag. Først skal vi en liten tur i byen for vi måtte dra hjem før vi hadde tenkt på lørdag. Det har seg nemlig sånn at da var det ett år siden kuppforsøket i Tyrkia og når vi så biler med flagg som tutet og politibiler i sidegatene ble jeg redd. Vi gikk heller på en lokal restaurant i nærområde og vi har ikke ledd så mye på lenge tror jeg. Det viste seg nemlig det at ingen av servitørene snakket noe særlig engelsk og det ble det noen artige episoder av. Vi ventet tre kvarter på å få drikke, og da hadde vi spurt tre forskjellige kelnere etter to cola light og en vann. Gjett hva de kom med til slutt da? Jo, ei cola light, ei cola zero og ei vanlig cola😂 De ville vel helgardere seg, hehe. Det var nesten ett under at de forsto at jeg skulle ha vegansk mat og uten kylling, men når maten først kom – etter nesten en og en halv time var det den beste maten jeg har smakt her nede.

Når vi så skulle prøve å betale gjorde Mamma noen håndbevegelser for å vise, men det det resulterte i var at han kom og vasket bordet😂 Og nei, vi fikk ikke regningen. Etter litt om og men fikk vi betalt med en god dose latter på kjøpet.

Vi skal ihvertfall nyte de siste dagene i ferieparadis og gjøre dagene gode.

Jeg tror dette blir en fin dag jeg, og det håper jeg din sin også blir.

Klem Håp❤

Jeg sitter på en solseng med sand som gulv og sjø som utsikt og kjenner at det bobler inni meg.

Jeg er glad.

Hvorfor lurer dere kanskje på? Jo, jeg tok i ett tak og slo Angstmonsteret langt nedi støvlene nemlig. Vi er jo som sagt på stranden, og på andre siden av gata er det en gedigen klesbutikk på fire etasjer som jeg liker veldig godt. Etter at vi hadde spist lunsj så tok jeg på meg boksehanskene og spaserte bort og inn i butikken alene mens foreldrene mine fortsatt var på stranden.

Null stress joggedress tenker du sikkert nå, hva er det å glise av liksom? Let me tell you, its a pretty damn big deal for ei som knapt tørr å være alene i sin egen leilighet. Det er sikkert veldig vanskelig å forestille seg når man aldri har hatt besøk av Angstmonsteret, men angst kan ta over alt og gjøre selv den minste ting umulig.

I dag ble det Håp 1-0 Angstmonsteret da jeg kom tilbake til stranda en time senere og en handlepose rikere.

Dagens smil❤

Klem Håp❤

#angst #angstmonster #eksponering #eksponeringsterapi #spontant ##psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #helse #utfordring #seier #glede #håp #ferie #sommer #sol #smågleder #dagenssmil

Siden jeg er så glad i jul så tok jeg meg friheten og snakket med sjefen sjøl og vi kom til enighet om at jeg skal ta over gaveutdelingen fra nå av😎

(Ja, jeg er sikkert den eneste som snakker så mye om jul allerede i juli, men dere får bare holde ut med meg😂)

Gårsdagen var veldig fin, vi tok det rolig på morgenen og kom til stranda i elleve tiden og der var vi til halv fire. Det faste starbucksbesøket ble gjennomført før vi dro hjem og jeg knuste de andre i Skipbo på kvelden.

Det er deilig å kjenne at formen begynner å komme seg igjen for jeg har så mye planer når jeg kommer hjem og så vil jeg jo nyte resten av ferien.

Det er trist å tenke på at vi snart skal hjem, men jeg skal jo egentlig bare hjem og lade opp energinivået til ny tur i august.

Vi har bestilt flybillettene 🎉, så 26. August drar Mamma, jeg, Søs og Tantegull tilbake til varmen. Det er blitt en tradisjon det, hver sommer siden Tantegull ble født har vi hatt ett par uker sammen på ferie og det er veldig kjekt å få nye opplevelser og se tilbake til. Hun er jo blitt hele fem år og verden blir stadig større for henne og hun kommer alltid med artige påfunn, lille hjertet mitt❤

Nå har vi kommet opp fra bassenget, og skal til å spise lunsj før vi skal på en liten shoppingrunde. Jeg er listegal, og skriver lister om det meste. Også kuppene jeg skal gjøre som jeg allerede har sett på tidligere er skrevet ned med bokstaver.

Kofferten begynner å fylles, men jeg har plass til liitt til og blir det fullstendig krise så får jeg heller bare legge igjen noe som jeg tar med meg neste gang vi kommer.

Da er visst lunsjen ferdig så jeg må stikke, men vi snakkes snart ❤

Klem Håp❤

Jeg har ikke hatt det beste utgangspunktet på en bra dag de to siste nettene, men på en eller annen måte har jeg klart å lage en god dag uansett. Jeg sliter jo som dere kanskje har fått med dere, veldig mye med mareritt og noen ganger går det greit, mens andre ganger er jeg mer sliten når jeg våkner enn da jeg la meg.

I går var vi på shopping igjen og galgendronninga slo til igjen, jeg kjøpte meg nemlig en PTSDkjole med teksten

You can do anything but not everything

Alle rundt meg maser nemlig på at jeg må roe ned, pause, stopp, mens jeg ofte flukter fra følelsene mine og uroen med å gjøre mye mer enn hva jeg eeegentlig orker. Denne kjolen er til dem, og kanskje blir det en liten påminner til meg selv også😅

Jeg har vært litt småsliten i dag, men vi dro på stranden i Alanya og hadde det ganske fint likevel. Jeg fikk riktignok makk i ræva litt tidligere enn ønsket så vi dro litt før enn hva vi hadde tenkt, men av og til er det bare sånn. Vi gikk en tur til starbucks før vi dro hjem og der hamstret jeg soyasjokomelk siden det er den eneste plassen som selger det her. Er man på ferie så er man på ferie🙈

Jeg fikk meg en skikkelig god latterkrampe isted, vi satt nemlig å snakket om at det er flere som sitter i rullestol på anlegget nå og at det må være varmt å ikke få bade.. vel, Mamma kom med det forslaget at det burde vært rullestolrampe ned til bunnen. Okidoki, bare se for dere en med rullestol rulle ned under vann. Jeg holdt på å le meg ihjel, og det er absolutt ikke noe slemt mot handikap, men de hadde jo druknet. Eller Pappa mente at selv om de er lam så kunne de jo svømme. Noen kan det altså, you can do anything, men når man er lam fra nakken og ned er det en smule umulig. Det var sikkert morsommere i virkeligheten og det er vanskelig å få fram latteren som juvet over hele anlegget, men fy hvor deilig det er å få skikkelig tullfliren. Jeg ler nemlig ganske ofte, men det er ikke så ofte jeg ler fra hjerterota. Det er ikke alltid barn som kommer med gullkorn, av og til er det mammaer også.

Mens vi snakker om tekst på klær, jeg har ganske mange plagg med diverse tekster på etterhvert, men jeg er alltid nøye på at jeg kan stå for det som er skrevet. Bortsett fra en dag vi var innom en butikk og jeg svettet så det rant for det er over førti grader nå, og røsket med meg en ganske kul topp som jeg var sikker på sto Happy day på. Jeg kom hjem og innså at det sto Happy mom..😂 Vel, jeg er jo pelsmamma da, så jeg bruker den jeg😅🙈

Nå er klokka snart halv ti lokaltid så jeg tror jeg skal finne senga snart, jeg er ganske trøtt så det er lurt selv om det sikkert er veldig få på min alder som legger seg så tidlig. Det er alt fra klokka halv ni til elleve jeg har avsluttet dagen, men helst i nitiden. Mamma og Pappa gikk en tur bort til bassengbaren for å være litt sosiale så de får snike seg inn etterpå.

Natta da, håper dagen din har vært fin

Klem Håp❤

Ville bare poppe innom og si

Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg eeelsker jul, typ barnligkjempemyebestetidenpååret og Søs sendte meg nettopp denne påminneren.

Det største ønsket jeg har for denne juletiden er at jeg får være hjemme i jula og ikke er så dårlig at jeg må tilbringe jula som innlagt for tredje år på rad. Kryss fingrene for meg…

Men, ingen ferietur uten julepynt, jeg har foreløpig fått tak i litt stash og håper på mere.

Håper dette fikk dere til å smile, vi snakkes snart🎉

Klem Håp❤

(Altfor) lenge var jeg og sola uvenner. Krangelen besto av selvhat når det var tid for lite klær igjen uavhengig om kroppen var liten eller stor, men det handlet også om hvor lykkelig alle var når alt det grønne var i full blomst, skyfri himmel og den forbanna gleden alle måtte føle når sola skinte. Man kan jo ikke sitte inne når det er solskinn ute, nei da skal det nytes og le og smiles.

Men

Når man absolutt ikke var glad, lykkelig eller full av latter, hva da?

Nå

Er vi venner. Det betyr ikke at alt er rosenrødt, men at jeg har lært meg å ta vare på og føle på de små gledene, som å få etterlengtede solstråler på en blek hud. De siste årene har jeg faktisk entret høsten med farge på kroppen, og ikke vært like likblek som jeg var i hundreogørten år når krangelen med sola fortsatt var opphetet og sint.

Brunfargen er riktignok ikke på plass enda, men den kommer sakte, men sikkert.

I går var jeg og Mamma avgårde for å ta manikyr og pedikyr. Det var så koselig selv om Angstmonsteret hvisket meg litt i øret når tærne skulle begynnes på for over foten er leggen og de er fulle av gamle, men heldigvis blekne arr.

Jeg storkoser meg her i sola (hvem hadde trodd det for noen år siden?) og dagene består av litt avslapping med bassengkanten, masse gåing, litt shopping og mye Skipbo på kveldene. Vi kjører gammelmannsferie som vanlig og er hjemme i leiligheta før klokka har passert åtte om kvelden. Det er ikke mye fyll (null), men masse tull.

I dag skal vi ikke være her, men bevege oss til stranden. Vi har ikke vært der enda, vi fant ut at det var lurt å vente litt sånn at man unngår å bli skikkelig solbrent og heller har fått ett underlag fra solsenga med bassenget. Jeg liker i utgangspunktet stranda bedre enn basseng, men det spørs veldig på hvor mye folk som er der og om det er rolig eller ikke.

Jeg tror dette skal bli en bra dag, det håper jeg deres også blir.

Klem Håp❤

Klokka er halv åtte lokal tid, og jeg har sittet i nattklærne i ett par, tre timer allerede. Vi har nemlig vært en tur i handlegata i sentrum av Alanya på dagen i dag, og det var utrolig mye folk ute, noe som tærer veldig på energilageret mitt.

Ikke missforstå, jeg har storkost meg, virkelig, Jeg elsker jo å gå rundt i butikker å kikke

Men

med Angstmonsteret i den usynlige ryggsekken jeg aldri blir kvitt og som er med uansett hvor enn jeg er rundt om i verden

Pluss

Ptsden som gjør at jeg må ha overblikk over omgivelsene til alle tider og er var på enhver ukjent lyd så blir jeg naturlignok sliten i etterkant.

Vi var ute og ruslet i fem timer i formiddag, og vi gjorde noen kjempekupp alle sammen. Jeg kjøpte meg ett par sandaler, sko, en bukse og ei caps og måtte ut med rundt hele 400 kroner for alt sammen 😍 Kursen er på det laveste den har vært på alle de årene vi har vært her og det er bare dritgøy for da får man jo enda mer for pengene.

Det har vært litt overskyet i dag, og vi satt oss i taxien i grevens tid når vi skulle hjem for plutselig begynte det å pøse ned mens himmelen hadde metalkonsert med en høylytt, ivrig trommis som forlangte lysshow mens han spilte. Kort fortalt, jeg liker ikke tordenvær, men det gikk overraskende greit i dag, selv om jeg trengte en time i ett mørkt rom med musikk i bakgrunnen og dyna godt trekt opp over hodet. Nå er jeg ladet opp igjen og klar for en ny, kjekk dag i morgen.

Brunfargen har ikke vi jobbet så hardt med enda, vi har bare ligget to timer i sola siden vi kom, ellers har vi vært ute og fartet både her og der, men den kommer nok tidsnok😅

I går var jeg og Mamma på rusletur for å finne noe å pynte leiligheta litt opp med og vi kom hjem med lange armer begge to. Alt i fra rosa steiner😍😂, telysholdere og blomsterpotter og ikke minst en bukett med kjempefine lilla blomster ble med i handleposene hjem.

Nå har vi fått det riktig så koselig her, både ute på verandaen og inne på stua. Man må jo gjøre det litt hjemmekoselig når man skal være her så lenge som vi skal nå.

Pappa maser om at vi må starte Skipboturneringen så jeg slutter av her, men vi snakkes snart ❤

Klem Håp❤

Etter å ha vært på reisefot i ett og ett halvt døgn var det veldig deilig å komme fram til leiligheta vi låner. Vi begynte jo å kjøre fra Ålesund klokka ni på lørdagskvelden og kom ikke fram før klokka seks i morges. Reisa gikk overraskende bra, og jeg var heldig som fikk endel søvn både i bilen, flyet og på bilturen fra flyplassen til komplekset som tar en og en halv time.

Det var ganske støvete og ekkelt her når vi åpnet døra, men det er ikke så rart med tanke på at ingen har vært her på mange måneder. Etter litt vasking er det nå veldig Ok her. Vi sov litt i morges før vi dro avgårde til ett kjøpesenter i nærheten, men siden vi var rimelig bortevekke av trøtthet hele gjengen dro vi raskt hjem igjen og har tatt det rolig i ettermiddag og startet skipbomaratonet som kommer til å vare hele ferien.

Det har ikke vært full sol i dag, men i morgen blir det sikkert bedre sånn at vi bader og soler oss litt før vi finner på noe.

Internettet er kjempetreigt så jeg krysser fingrene for at jeg klarer å poste dette 😅

Dette blir bare en superkort post for å si at reisa gikk bra, så snakkes vi forhåpentligvis snart hvis internet vil samarbeide😬

Klem Håp❤

Da er vi fint plassert i bilen utenfor Gardemoen, for tror dere ikke at vi var så reisesyke hele gjengen at vi ikke klarte å vente lengre og satt oss i bilen allerede klokka ni i går kveld? Vi har riktignok hatt noen sovestopp i bilen så nå er vi relativt våkne alle sammen og klar for neste etappe.

Tatou har som vanlig vært kjempeflink og har ikke bjeffet en gang under den lange kjøreturen😄

Vi skal straks kjøre bilen til parkeringsplassen rett utenfor flyplassen sånn at vi er klar til å møte Lillebror. Det kommer nok til å bli en ganske lang dag for vi er nemlig ikke fremme på flyplassen i Antalya før klokka fire i natt og enda er det to timer med kjøring før vi kommer fram til leiligheta. Forhåpentligvis får vi sove litt på flyet alle mann, hvis ikke blir det en veeeldig lang reise.

Oppdateringer kommer fortløpende, jeg ville bare skrive at nå er vi endelig på vei og klar til å møte sommeren. Hjemme i Ålesund har det for øvrig pissregnet i ei uke, så det skal bli veldig deilig å få litt sol på kroppen.

Ha en fin dag så lenge så snakkes vi snart❤

Klem Håp❤

Akkurat nå sitter jeg inneklemt i baksetet sammen med Tantegull på hver side av meg, og jeg kjenner på en veldig takknemlighetsfølelse mens jeg tenker på den fine dagen vi har hatt sammen.

Vi reiste fra hytta allerede kvart over sju i morges og var framme med Hunderfossen akkurat tidsnok til det åpnet klokka ti. Dagen har bestått av sju timer med en kombinasjon av gåing, venting, karuseller og mat, og det har gått mye bedre enn forventet.

Både jeg og resten av gjengen har storkost oss, men nå kjenner jeg det er godt at vi sitter i bilen på vei tilbake til Bjorli. Høyt støynivå og trange plasser med mye folk er ikke suksessoppskriften min for å få en fin dag, men i dag har jeg kost meg.

Jeg kommer nok til å være sliten i morgen, men det er greit for da har jeg mandagen å komme meg på og bli klar for jentetur på tirsdag.

Det er også en veldig spesiell dag for meg i dag, en merkedag som vekker endel følelser, men jeg må reflektere litt mer innvendig før jeg klarer å skrive noe om det tror jeg. Nå er ihvertfall huet ganske oppbrukt etter en høylytt dag😅

Det ble hele tjuesju varmegrader i parken, akkurat som det var spådd, og det gjorde bekledningen litt utfordrende. Som dere vet har jeg jo sebrastriper, og til vanlig har jeg ingen problem med å gå i korte ermer, men Hunderfossen er jo en familiepark stappfull av barn. Jeg ville ikke at min psykdom skulle ha fokus, det skulle barna få slippe å forholde seg til, det er jo tross alt ett vanskelig og bredt tema så i dag gikk jeg med ganske mye klær.

Rundt Tantegullene mine går jeg som jeg er, og de bryr seg ikke/spørr ikke noe særlig enda, men jeg gruer meg til den dagen de forstår litt mer. Jeg tror nok det skal gå greit når den tid kommer, men det er jo ikke det jeg gleder meg mest til akkurat.

Sebrahud betyr bare at man har fått litt mer i bagasjen enn mannen i gata, og det sier jo ingenting om hvem jeg er som person. Det har tatt meg veldig lang tid å komme fram til en så avslappet holdning til arrene mine, men jeg kan jo ikke fjerne dem, så jeg må bare lære meg å leve med dem.

Jeg håper du møter andre som meg med ett åpent sinn, vi er jo ikke farlige, vi har bare hatt det veldig vondt.

Ha en fin kveld videre

Klem Håp❤

#utflukt #familiepark #hunderfossen #takknemlig #familiekos #tantegull #karuseller #psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #psykisksyk #åpenhet #arr #selvskading #framgang #håp #glede

Etter denne turen er jeg rimelig sikker på at diverse barnesanger kommer til å gå på repeat inni hodet mitt i ukesvis, nå er det foreksempel Ta en potet, bare ta en potet nananana som spiller en indre konsert, men den får garantert selskap av Mikkel rev, ratteti ratteti raatteti, Karsten og Petra soundtracket og lista er fortsatt lang. Det er jo innmari koselig å høre på musikk med småtrollene, det er det jo, men det hadde vært fint om sangene sluttet når cd-en sa stopp, haha 😅

Jeg(vi) koser oss masse og dette, disse dagene, de små hverdagsstundene med tøys og tull og å høre på alt det rare som kan komme ut av små barnemunner er det jeg savner aller mest de periodene jeg er så dårlig og innlagt og uten å være i stand til å ha permisjoner. Jeg elsker å være Tante, jeg lever jo for familien min og aller helst skulle jeg vært Supertante, men når man ikke klarer å være halvtante i perioder en gang så har jeg senket standarden til å være en Tante som gjør så godt hun kan, og som ungene er glad i, og det vet jeg at de er. Vi sees jo som regel flere ganger i uka og så sier det stopp og jeg ser de ikke på kanskje en og en halv måned og det knuser meg når det er slik, så i bedre perioder nyter jeg så masse tid jeg kan med dem❤

Når man har vært ute i hardt vær lærer man seg å verdsette det gode

Vi har hatt en rolig dag, planen var egentlig å gå en lang tur, men siden astmaen min bestemte seg for å tulle det til kjørte vi oss heller en tur og gjett hva vi fant på veien?

Joo, vi fant noen kule og søte sauekompiser, voksne og små lam. Det er så herlig, og sauer er faktisk en av yndlingsdyrene mine🙈

Svoger kom for en times tid siden så nå er vi klar for morgendagen der karuselljakt står for tur. Det er visst meldt hele 27 varmegrader på Lillehammer så jeg regner med at jeg legger meg som en knallrød tomat i morgen kveld😂 Både små og store barn gleder seg ihvertfall til en morsom dag på Hunderfossen.

Ha en fin kveld videre💚

Klem Håp💚

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #psykisksyk #sykehus #takknemlig #hverdagslykke #etterlengtet #glede #barn #tantegull #familie #hyttekos #dyr #sau #håp

Akkurat nå er jeg superhappy for jeg fikk noen skikkelig gode nyheter i dag, foreldrene mine lurte nemlig på om vi skulle reise til Oba/Tyrkia i juni og være der i fem uker, i tillegg til de to som vi skal ha sammen med Søs og Tantegull på sensommeren😍🎉

Jeg lever for å reise, få nye opplevelser og gode minner som jeg kan huske på når ting igjen blir veldig tøft og vanskelig.

Livet mitt har bestått av store høydepunkt og enda lavere bunner. Jeg har ziplinet gjennom jungelen i Mexico en dag og den neste uka sittet med fastvakt på UPA for å holde meg i live. Jeg har fløyet helikopter over Miami og området rundt og noen uker senere igjen vært innlagt på en avdeling i svært dårlig forfatning.

Bare ta eksempelet før jul, i oktober gikk jeg og Mamma trick or treating i USA(🙈😁😂) og desember endte med nok en jul som innlagt på psykiatrisk avdeling.

Jeg har ganske mange andre eksempler, men de får jeg skrive om en annen gang.

Noen vil nok mene at det er reisene som sliter meg ut, men jeg ville ikke vært foruten dem for alt i verden. En ting er å overleve, en helt annen ting er å leve, og det har jeg virkelig gjort når jeg har besøkt verden.

Det skal bli herlig å få være på en langtur igjen, og som vanlig når vi "bor" så lenge på en sommerplass blir dagene fylt med bading, soling, og shopping. En god miks der altså som passer for alle i familien. Det blir Mamma, Pappa og jeg som reiser i juni, og vi koser oss i lag og har vært på hundreogørten turer sammen, så det er null stress. Jeg gleder meg maks!

I morgen skal jeg ta første forberedelseskritt og har avtalt med ei som jobber på Huset mitt at hun skal bli med meg til et piercingstudio i morgen slik at jeg endelig får meg en ny navelpiercing. Jeg hadde nemlig en i ni år, men måtte ta den ut under en operasjon for noen år siden og planen var hele tiden å fikse dem på ny, men jeg har vært treig av meg. I morgen blir det altså fortgang i sakerne😂🙈

Nå er jeg drittrøtt og har funnet meg godt tilrette under kuledyna så jeg får skrive mer i morgen før øynene detter helt sammen her, men jeg ville bare dele et Smil med dere før jeg tar natta.

Klem Håp❤

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #helse #glad #glede #overraskelse #ferie #reise #opplevelser #verden #oppturer #nedturer #kontraster #familie #takknemlighet

Life awaits – Jeg har fått en utskrivelsesdato dere! 

6. April skal jeg altså hjem for godt, vel for denne gangen ihvertfall. Det tok meg nesten femten uker å stable meg selv på beina igjen, og jeg er utrolig glad for at jeg har fått tid på meg, men nå skal det bli godt å komme hjem. Det blir nok litt rart også, det har jeg jo erfart mang en gang før, man er jo tross alt ganske tett sammen med personalet når man er innlagt og så er det takk, og farvel og see you next time. Jeg vet jo dessverre at dette ikke er siste gang vi sees, men heldigvis er det mange gode sjeler som gjør det lettere når jeg har det vanskelig og trenger en innleggelse igjen.

Siden sist har dagene flydd, jeg har både hatt stort program og daffedager siden forkjølelsen har sittet ganske lenge i kroppen. Jeg er ikke helt frisk enda, jeg hoster som ett uvær, men jeg er ihvertfall bedre og ikke så slapp og det er deilig. Det er noe med det, når man putter fysiske sykdommer sammen med ett psykt hode blir det gjerne noen dårlige dager både på den ene og andre måten. Jeg har hatt noen fine dager også altså, på fredag var jeg jo sammen med Støttekontakt fra halv elleve til halv åtte på kvelden, og vi koste oss som vanlig. Vi var en tur innom Moa og handlet inn litt stash før vi satt i gang med en kreativ stund. Vi begynte så vidt å male på lerret, men siden bakgrunnen tok så lang tid med å tørke endte vi opp med å sitte fire og en halv time og fargelegge i en ny bok jeg kjøpte. Hihi, og i dag fikk jeg snap fra henne om at istedenfor å legge seg etter nattevakt hadde hun fargelagt i nesten tre timer før hun la seg. Moren var visst også blitt hektet, haha. Smittsomt altså, og dette vil jeg fortsette med for det var veldig kjekt og en god måte å koble av. Jeg har prøvd tidligere, men ikke funnet roen så det var fint at jeg fant fram lysten nå.

Prøvde tre ganger å få bildet rett vei, men nå gidder jeg ikke flere ganger så dere får se resultatet fra feil vinkel, haha:P

På lørdag var Søs og Tantegullene en tur på besøk, men jeg var ikke helt i form, forkjølelsen gjorde meg veldig slapp så det var ganske dumt, men vi fikk da gjort litt kos sammen. Vi begynte på noe påskepynt og så en tegnefilm, mens Søs lagde god veganpizza til meg og «vanlig» til dem. 

Jeg har vært på avdelingen til i går, men i natt har jeg faktisk overnattet hjemme i Fargekaoset igjen. Vi hadde bakekveld på Huset i går der vi lagde hjemmelaget tomatsuppe, noe som var veldig godt og resten av kvelden gikk til strikking og tvtitting.

Det har vært en veldig fin dag i dag til tross for at jeg ikke sov noe særlig i natt. Søs kom nemlig og hentet meg klokka ti og vi dro avgårde på en shoppingrunde som varte til halv tre. Masse penger brukt, masse penger spart, haha. Logikk faktisk, for alt var på salg:D Neeeida, joda, men det var sånn supertorsdag på Amfi Moa og vi fikk gjort oss mange gode kupp begge to. Jeg kjøpte blant annet en treningstights som orginalt kostet 700 kroner, men som jeg fikk 75 prosent rabatt på og betalte 165(175(?) for, og jeg fant meg nye gullsko hahaa, som opprinnelig kostet 500, men som jeg punget ut 125 kroner for. Sånt er veeeldig gøy.

Jeg skal snart inn igjen til avdelingen, men aller først er det middag som står for tur. Det blir veldig enkelt i dag, rett og slett ferdig samosa fra ferskvare Veggisdisken som har dukket opp på Meny, noe som er helt genialt btw. Jeg har faktisk ikke smakt det før, men jeg tipper det blir godt med litt stekt brokkoli og hummus til. Jeg satser på det ihvertfall, det er ikke noe vits i å kjøpe inn noe særlig mat siden jeg bare har noen dager med perm innimellom. Jeg håper jeg finner tilbake til gleden av å lage mat når jeg kommer hjem igjen. Fakta faen er jo at jeg nesten ikke har laget middager selv på nesten to år på grunn av innleggelser og reiser, og nå er jeg helt blank og må i grunn starte fra scratch. Jeg liker jo egentlig veldig godt å kokkelere, og jeg har mange ting jeg har lyst å teste ut etterhvert. Blant annet kokosost, vegansk brunost og jeg vil også prøve meg på å lage «kjøtt»pålegg av  seitan, så det blir spennende. Det er bare litt vanskelig å komme i gang igjen.. Dere skal få en oppdatering hvis jeg klarer det<3

Det blir noen rare uker nå, med hjemreise i tankene, men jeg satser på at det skal gå fint. Det er også noe veldig spennende som blir diskutert i dag, men jeg har ikke noe særlig håp om gode nyheter, men det er jo lov å håpe. Jeg skal uansett skrive litt om resultatet, men først må jeg få det selv.

Vi snakkes snart

Klem Håp ❤
 

#hjemreise #innleggelse #sykehus #innlagt #utskrivelse #psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #utfordringer #glede #håp #shopping #salg #familie #kreativ #kreativitet #strikking #matlaging #vegansk #vegan #kokkelering 

Jeg sitter her helt overveldet av takknemlighet. Jeg hadde nemlig tenkt å skrive litt om hvor mye Søs og gjengen betyr for meg, og vet dere hva som skjer? Jo, jeg får en melding på messenger fra Søs der hun sier at hun vil spandere en hotellnatt på oss, Søs, Tantegull og meg. Jeg blir helt varm inni meg, så mye betyr det, og alt det andre hun gjør for meg ellers i hverdagen. 

Nå blir det en Moldetur på oss i morgen til søndag, der vi skal på shopping på lørdag og badeland før vi drar tilbake på søndagen. Hun hadde til og med funnet ett tilbud på en minisuite! Det skal bli så kjekt! 

Jeg hadde opprinnelig tenkt å skrive litt om hvor glad og takknemlig jeg er for at jeg har Søs i livet mitt, jeg vet at det absolutt ikke er alle forunt, spesielt ikke de som sliter med en tøff hverdag som syk. Uten henne og resten av gjengen hadde livet mitt vært så ufattelig mye gråere. Hun drar meg med på mange aktiviteter, det gjorde hun før hun fikk sin egen familie, og det gjør hun enda. Jeg blir inkludert i familieutfluktene som om det skulle vært det naturligste i verden, og jeg har ikke ord på hvor mye det betyr for meg. Jeg håper hun vet hvor mye jeg setter pris på alt hun gjør for meg<3

Jeg har en mye bedre dag i dag selv om jeg er ganske trøtt etter mye marerittmaraton i natt, men jeg skal prøve å holde meg våken til kvelden. Jeg har mine tvil på om jeg skal klare det, men hei, jeg skal prøve.

Det blir faktisk mange dager på rad utenfor avdelingen nå, først nå fra onsdag til i dag, lørdag til søndag og på mandag skal jeg jaggu meg ut igjen, men da bare på en dagsperm sammen med Støttekontakt. Det er kjekt når ting skjer, selv om jeg må passe på å slappe av innimellom også. Vi skal kjøre tilbake til dpset i totiden så jeg har jo kvelden på å slappe av før det bærer avsted i morgen. 

Haha, jeg drømte forresten at det var lillejulaften og jeg ikke hadde begynt på julegavene. Jeg begynner alltid tiiidlig, de første julegavene ble kjøpt i januar liksom, og bildet under viser julegavene som var innkjøpt i juli for to år siden, hihi. 

Jeg har visst nattøyet på enda jeg og ikke har jeg stelt meg heller, så nå får jeg vel hoppe i dusjen og gjøre meg klar for dagen. 

Vi snakkes snart

Klem Håp<3

#familie #støtte #utfordringer #glede #omsorg #psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #takknemlig #søsken #hotell #miniferie #håp #helg #jul #julegaver 

Jeg har hatt noen grunner til å smile denne helga selv om den begynte ganske skjevt, men det skal jeg komme tilbake til. Nå vil jeg dele helgas smil med dere, det er nemlig ikke alltid det bare er de store tingene som er viktig. Hverdagssmil er minst like viktige! ❤

–Jeg ble ferdig med to (strikke)ufoer på fredag, nå har Søs endelig fått bursdagsgava si, Mariusgenseren jeg ga henne med pinnene fortsatt i tilbake i november 😳 Den ble fin, det var nok lurt å vente med å strikke mønsteret til hodet funket litt bedre og jeg tror Søs likte dem også. Det andre uferdige prosjektet var også en Marius, men den ble mer som en kjole og var til meg selv.

– Å spille høy musikk på bilturen til byen med Mamma på fredag og ikke minst, få tak i to fine vaser veeldig billig, de kostet opprinnelig 1698, mens det jeg måtte ut med var 424😎👌 Husker ikke helt hva de heter i øyeblikket, men det er det designet fra sekstitallet med blader på hvis noen skjønner hvilken jeg mener.

– Både Mamma og personalet her har kjempet saken min etter noe skikkelig dritt på fredag. Forhåpentligvis får det et noenlunde godt utfall.

– Gode folk på jobb denne helga.

– Søs kjøpte en boks med veganvennlig vaniljeis til meg til dessert i dag.

– Sist, men ikke minst – Mamma og jeg dro på en liten dagstur i dag til hytta på Bjorli der Søs og gjengen har vært i helga. Vi gikk en god skitur og selv om jeg er dårlig til å gå på ski gikk det mye bedre enn forventet og jeg storkoste meg. Så spiste vi middag før det bar ut på en liten akeøkt. Åå, så kjekt! Jeg var tilbake på avdelingen rundt halv seks og når jeg kom inn sa Primær A at jeg strålte. Det har vært en god dag❤

True story forresten😂😳🙈 I morgen må jeg nok rydde litt😅

Klem Håp❤

Det er få som forstår hvor mye Linkin Park (og musikk generelt) betyr for meg. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger musikk har reddet meg fra en uutholdelig situasjon der alt har gjort vondt og alt jeg har ønsket er en slutt på alt. Det at ordene jeg ikke har vært i besittelse av selv er funnet i en sang har hjulpet meg MASSE,  dere aner ikke. På UPA ble musikk brukt aktivt i behandlingsplanen min, og det var akkurat det jeg trengte. Derimot er det ikke vært like lett å få voksenpsykiatrien til å skjønne greia. Jeg har tryglet gang på gang om å få ut iPod-en min på Mottak alle gangene jeg har vært innom den avdelinga, men der har de nektet fordi REGLENE er sånn. Hva med å se hver enkelt med forskjellige behov? Jeg har til dags dato aldri hørt om noen som har klart å ta selvmord med hjelp av en iPod uten ørepropper.. ja, det høres brutalt ut, men det er liksom det de argumenterer med.. Oookei, der tok jeg en omvei og fikk ut litt frustrasjon, men poenget mitt er at musikk kan være en livredder, bokstavelig talt. 

Linkin Park har endret seg fra de første albumene, men vet dere hva?  Det har jeg også siden jeg hørte Numb for første gang som tolvåring. Things change, it doesnt have to be all bad.

Jeg har vært så heldig å få møtt og snakket med ene vokalisten i LP hele to ganger. Den første skjedde i 2005 og det er egentlig for sprøtt til å være sant, men det er det da altså. Jeg ble nemlig prikket på skulderen av en vilt fremmed i storbyen New York stappfull av folk. Jeg skvatt og ble redd før jeg skjønte hvem som sto framfor meg. Joda, det var Chester Bennington det, selv om jeg presterte å kalle han Mike (som er vokalist nummer to) og fikk ikke ut ett eneste fornuftig ord. Det er faktisk ikke en overdrivelse en gang, men sånn går det.

Grunnen til at ham stoppet meg var fordi jeg hadde på meg en Linkin Park T-skjorte nemlig.

Åå som jeg ønsket å få en ny sjanse til å snakke med han, og vet dere? Det fikk jeg faktisk, i desember 2013. Da var jeg mer forberedt og fikk takket han for å lage musikk som har reddet livet mitt flere ganger og jeg fikk ett takk tilbake og en stor, lang klem. Jeg gråt, det var ett veldig stort øyeblikk❤️ Jeg tatoverte autografen jeg fikk etterpå, godt plassert på leggen sammen med mine to andre Linkin Park relaterte tatoveringer. Morsomt nok gikk jeg på et annet medlem av bandet på hotellet samme kveld, Mr Hahn og fikk takket han også. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen. Mamma sa faktisk for noen uker siden at når det kommer til musikk så svarer jeg aldri vet ikke, husker ikke. Musikken husker jeg selv om alt annet forsvinner som det til tider dessverre gjør. 

Jeg føler meg aldri så fri som når jeg er på konsert. Jeg er tilstede i nuet, angsten er bortevekk og jeg er i ett magisk univers der alt som betyr noe der og da er musikken og følelsene den gir meg. Stå framst i en folkegruppe som tipper tjuetusen? Null problem. Gå inn på butikken alene selv om det står noen og venter på meg i bilen utenfor? Ah, the pain 😳

Jeg er heldig og har fått vært på endel konserter, fire LP konserter har det blitt, og det blir en til nå i år for det fikk jeg nemlig i bursdagsgave😍❤️,. To Dead By Sunrise konserter, Alice in Chains, Green Day, Godsmack, Opeth, Maria Mena, Tirthy Seconds To Mars,  Coldplay, Slayer, to Metallica konserter, AaronLewis, Stone Temple Pilots pluss alle oppvarmmingsbandene. Oi, det ble visst noen det. Jeg trenger ikke dop, jeg trenger bare musikk. Hva er forresten greia med å drikke seg drita full før en konsert oh risikere å bli kasta ut? Det har jeg vært vitne til flere ganger nemlig. Nyt musikken uten alkohol, det er minst like bra, det skal jeg love dere✌🏼🙈

Jeg gleder meg ihvertfall vilt til det nye albumet til Linkin Park kommet ut 19.mai. Fram til da skal jeg lytte ihjel Heavy. Neeeida. Joda.

#musikk #terapi #følelser #håp #lykke #mektig #magisk #konserter #takknemlig #psykiskhelse #mentalhelse #angst #rock #frihet

Gjett hvor jeg er akkurat nå?

JO, nå sitter jeg i stolen min foran macen min hjemme i Fargekaoset!

Jeg har nemlig overnattet i natt, for første gang i 2017. Det vil si, jeg sov jo her nyttårsaftennatten, men det telles liksom ikke. Vet dere hva som er bedre? Jo, det har faktisk gått veldig bra, og jeg har greid å slappe av  og kost meg.

Støttekontakt hentet meg klokka ti i går, og var her helt til halv seks så det har sikkert litt å si, men det har faktisk vært veldig deilig både å slappe av alene og være litt sammen med personalet her også. Vi var innom Moa på vei hjem, og plutselig hadde vi surret vekk tre timer, haha. Jeg fikk kjøpt en julegave til, og så ble det visst litt salgsposer også. Etterpå hentet vi Zaphira, og fy som jeg har savnet henne<3 Det er få ting som slår en malende katt på fanget som viser med hele seg at hun er glad for å være sammen med deg igjen. Du kan si hva du vil, men katter er veldig kloke og viser ofte med kroppsspråk om h*n har det bra eller ikke, og kan faktisk knytte seg veldig til ett menneske. Så det så.

Vi lagde også grønne sveler både på den ene og andre måten, grønn i form av konditorfarge og grønt plantebasert godsak. De ble meget vellykket om jeg får si det selv. Så ble det visst en dæsj rosa i går også, både fordi smørkremmen inni var rosa og fordi håret mitt fikk seg en omgang med både bleking og roosafarge, så nå er håret mitt fresht igjen. Jeg hadde bare tre centimeter med ettervekst da.. Jaja, nå er det ihvertfall fikset.

Jeg hadde jo store planer om å legge ut bilder, men macen har klart å nullstille seg på magisk vis siden sist jeg brukte den, og logget seg ut av icloudkontoen min. Det er i grunn litt krise for jeg husker visst ikke passordet. Oi.. Jeg som skulle skrive ned alle passordene mine sånn at jeg ikke glemte de ørten forskjellige versjonene, men så glemte jeg å skrive det ned. Gullfiskhukommelse much? Æsj, jeg håper jeg kommer på det.

Jeg skal legge ut ett bildeinnlegg fra ipaden senere så får dere sett godsakene. Ooog, på søndag var det jo morsdag og tror du ikke Mamma hadde bakt både veganske berlinerboller, rundtomkringboller og PAVLOVA? Kikertlake er genialt altså, og kaka var nydelig, jeg tror faktisk den smakte som orginalen, for det var de tilbakemeldingene jeg fikk. Svoger ville ikke innrømme det da, men han forsynte seg tre ganger tror jeg, haha.

Vi var også på en liten fjelltur før morsdagsmiddagen, og denne gangen var det Sukkertoppen som skulle bestiges. Det er en passelig topp når man er i opptrening igjen, men det er jaggu nok av trening for det er ganske mye klatring både opp og ned. Det er så forbanna irriterende å være i så dårlig form som jeg er nå, jeg blir nesten sint, men jeg prøver å fortelle meg selv at det blir bedre jo mer jeg beveger meg. Jeg vil at kroppen skal klare alt hodet vil, og det er så frustrerende når det ikke er tilfelle nå! Grunnen til det er en annen sak, men på ett eller annet tidspunkt skal jeg fortelle litt om det, men jeg må kvinne meg opp litt først. 

Jeg hadde samtale på mandag, og det var så kjekt fordi de sa at de så at jeg hadde det mye bedre. Jeg har det bedre. Nå begynner utskrivelsesfasen selv om det ikke har blitt avklart akkurat hvordan det skal foregå enda. Jeg tror ihvertfall at jeg er klar, jeg vil hjem, og jeg vil hjem sammen med Tatou og Zaphira. Det blir spennende framover, det kan jeg si.

Klokka er halv tolv nå og jeg sitter fortsatt i nattklærne, uups, jeg får vel få ræva i gir og hive meg i dusjen. 

Vi snakkes snart da dere

Klem Håp

Jeg føler meg…glad?

Noe kjennes annerledes ut, noe er forandret. Kroppen føles lett og det er noe rart inni meg, noe jeg ikke har kjent på en stund. Er det dette som er glede? Er jeg på vei til å bli ordentlig glad igjen? 

Helga har vært fin, jeg har hatt tre gode dager på rad til og med! 😱❤️ Dagene har vært fylt opp med Livet, det andre vet du, det som ikke tilbringes i en tåke knytt sammen i en stol. 

Fredag

Jeg ble hentet av Mamma klokka ett og vi hadde oss en kjekk bytur selv om det ikke ble storshopping. Jeg handlet meg derimot en Metallicahettegenser på HM, elsk på den. Visste dere forresten at jeg har sett Metallica live to ganger?  Først i 2012 sammen med Lillebror på tribunen og i 2014 sammen med en venninne jeg hadde en stund, der jeg etterhvert sto omtrent to meter unna scena? 😏 Funfact nr 2, plutselig sto jeg ved siden av en som jobbet på UPA i sin tid som faktisk var en av to som viste meg hvor god musikk Metallica faktisk har, og som jeg pleide å kjøre rånerunder med Death Magnetic på full guffe i 2008? I den perioden han kjente meg sa jeg ikke stort, jeg var stille med få ord fordi jeg var så syk, mens på konserten noen år senere var jeg den som startet bølger med lyd bakover i folkemengden? Det var ett stort øyeblikk for meg. Ironisk nok var han driiiita, typ greide så vidt å stå på beina, haha huff, men han nikket et gjenkjennende blikk til meg så får vi bare håpe han husket det dagen etterpå😳😂

Lørdag

Søs og Tantegull hentet meg klokka tolv og vi kjørte til kjøpesenteret der vi surret vekk tre, fire timer med litt shopping og en liten lunsjpause. Det var stappfullt på Moa, jeg har ikke sett så mye folk der annet enn før juletider, men vi fant ut at det måtte være på grunn av Bryan Adams konsertene som var i helga og at folk utenfra tok seg en «byhelg» med konsert og shopping. Liten by, store folkemengder når det skjer noe her😳 Vi koste oss ihvertfall masse, selv om det var kaostilstander. Så kjørte vi til Bygda der vi møtte Svoger og Tantegull 2, og vi greide å bruke hundreogørten minutt på å kle på oss varme vinterklær (les;barna) for planen for kvelden var nemlig å stå på skøyter. Det er noe jeg har hatt lyst til i mange år, jeg likte det veldig godt da jeg var yngre, men en blanding av dårlige isforhold og innleggelser har gjort at det var eviglenge siden sist. Det var veeldig gøy selv om jeg var veeldig dårlig, haha. Neida, det kom seg litt når jeg prøvde å skyve vekk frykten for å dette og med hjelp av en stol som sto der fikk jeg etterhvert litt fart på isen. Tantegull var nok litt for liten, hun så ut som da hun skulle lære seg å gå, typ vaklende bambie, men hun koste jo seg og det var det viktigste. Tantegull 2 var ihvertfall kjempeflink! Vi prøvde oss også på grilling av pølser, men det gikk dårlig, huff. Ekleste smaken ever, både av veganpølse og visstnok de vanlige kjøttpølsene også. Kalde, slimete, ekle 😂😬

Nå gikk tiden i fra meg, det er jo Farmen og det begynner akkurat NÅ, så jeg skriver om i dag litt senere. Heia Petter👊🏼😎 Hvem heier du på forresten?

ha en god kveld videre

Klem fra Håp❤️

#håp #glede #depresjon #deprimert #psykisk #psykiskhelse #mentalhelse #godedager #familie #sykehus #innlagt #shopping #vinter #skøyter #vegan #grilling #utpåtur #stikkut #farmen #tv2 #søndag #helg

Nok en gang må jeg trykke på spoleknappen.

Oktober – rewind – Desember

For å komme i gang med skrivinga, ordene som vil og må ut og ned på tastaturet så må jeg rett og slett bare hoppe litt fram i tid, men aller først skal jeg fortelle litt fra turen. Planen var jo at jeg skulle oppdatere dere underveis, men slik ble det da dessverre ikke.

Både jeg og Mamma storkoste oss, og jeg tror Tante (og resten av familien) satt pris på at vi kom på besøk. Dagene var fulle av shopping, opplevelser og ikke minst – bilkjøring. Bor du nemlig der Tante bor er man avhengig av bil. For å komme en plass måtte vi kjøre en halvtime, tre kvarter for å komme neste plass, kvarter til neste, ja, dere skjønner sikkert tegningen. Mamma var ihvertfall kjempeflink til å kjøre bil der borte, selv om vi hadde en bitteliten episode, som haha var mest min feil. Første dagen vi hadde leiebilen hadde vi nemlig GPSen på engelsk veibeskrivelse uten lyd pluss amerikanske mål, typ miles istedenfor kilometer, og siden jeg da ikke vet hvor lang 0,2 ettellerannet er havnet vi nemlig på Massachusetts største vei da vi bare skulle kjøre fem minutter fra der vi var for å komme til en veganrestaurant vi skulle spise lunsj på. Uups…😂 Greia var også at det var flere tollstasjoner der og gi hadde da selvfølgelig ikke noe cash på oss, bare kort og det viste seg at de ikke tok kort. Det var snakk om 50 cent, altså ingenting sånn egentlig, men på første tollstasjonen ble mannen oppgitt og skrev ut ei "bot", som vi måtte betale på ett senere tidspunkt. Problemet var bare at vi måtte jo snu og kjøre tilbake samme vei for å komme tilbake til der vi skulle og ikke ende opp i Boston og vi hadde jo fortsatt ingen penger på oss. DA var mannen (en annen en) SINT altså, huff. Han kjeftet og smelte før han tilslutt bare slo ut armene og ropte kjøør. I etterkant var det veldig morsomt, men jeg skal love dere, der og da var det en veeeldig stressende time på highwayen😬

Maten var ihvertfall god😅

Halloween:

Jeg fikk endelig oppleve en ekte amerikansk Halloweenfeiring. En drøm gikk i oppfyllelse. Først gikk jeg rundt i butikker i skjelettonepiecen min, alt er nemlig lov på Halloween for det har jeg bestemt. Jeg fikk ihvertfall mange smil under den shoppingturen for å si det sånn.

Så lagde jeg og Mamma middag og cookies til resten av gjengen når de kom hjem. Monsterutskjærte fylte paprika, Nomnom. Sist, men ikke minst gikk vi Trick or Treat, en opplevelse for livet for å si det mildt. Alle trodde vi var barn, haha. Begge to er veldig lave og akkurat i den settingen passet det veldig godt. Mamma var Bananrev og jeg var Kaffemonster😂😍😁

Det er mye mer jeg kunne fortalt, men nå trenger jeg å hoppe til nåtid og desember så jeg avslutter med ett lite bildedryss og med å si at det var en tipptopp tur som jeg kommer til å huske lenge.

(Som dere ser suuger jeg i bowling, haha. Og i USA er bowlingkulene i miniformat og kjeglene er høye, rette "pinner"🙈)

Stor klem fra Håp

Nå kribler det heftig i magen for om ganske nøyaktig to dager, nitten timer, sytten minutt og 22 sekund i skrivende stund sitter nemlig jeg om mamma på et fly bort fra Ålesund som først tar oss til Amsterdam og så etter noen timers venting sitter vi på flyet til Boston. Jeg gleder meg sånn, dette har vært motivasjonen min under den lange innleggelsen, og selv om det ikke ble helt som planlagt kommer det til å bli helt fantastisk.

Noen husker kanskje at vi egentlig skulle ha vært i Las Vegas nå? Vel, på grunn av sykdom i familien og usikkerhet om vi i det hele tatt kunne reise på besøk til Tante så ble det heldigvis bedring hos søskenbarnet mitt som var syk, så nå blir det tur. På grunn av at vi måtte vente så innmari lenge før vi kunne bestille flybilletter og hotell steg prisene skyhøyt før vi endelig fikk avklart om vi kunne dra, så da ble det rett og slett for dyrt å reise til Las Vegas først, men fy, vi skal jo uansett til Tante i Acton i tre uker og det er bra nok det. Jeg ble jo riktignok ganske skuffet over at det ikke ble Las Vegas, jeg hadde jo til og med booket og betalt depositum til en ny tatovering, men sånn ble det bare. Nå har jeg kommet over det og gleder meg sykt til å komme meg til USA igjen. Det beste av alt?

Hva er det som skjer den 31. oktober? Jo, HALLOWEEN for faen, og vet dere hva? Jeg, Mamma og Tante skal gå trick or treating! Haha, lenge leve barnet, men det har vært en drøm så lenge jeg kan huske og nå får jeg faktisk oppleve det. Jeg er jo hele 155 cm høy, mens mamma raver rundt i høyden på sine meget beskjedne 148 cm, så vi kaan jo taes for barn da, så lenge vi har maske på, haha. Neida, joda, vi har ikke helt funnet ut hva vi skal kle oss ut som, men utkledning blir det. Jeg gleder meg sånn! Dag tre skal vi avgårde for å finne kostymer og det skal bli litt av en opplevelse bare det. Det er jo tusenvis av forskjellige kostymer man kan velge i, akkurat nå lener jeg mest mot en zombie av ett eller annet slag, men vi får se hva som finnes i kostymejungelen. Kongebra blir det uansett.

Vi skal farte hit og dit, vi skal leie oss bil så Mamma får utfordre seg med å kjøre bil i USA for første gang, men det går helt sikkert fint. Vi har mange plasser vi må tilbake til, butikker å tusle rundt i og rett og slett bare Leve.  Jeg skal komme med oppdateringer underveis, lover.

Aller først på programmet står en jentehelg på bygda hos Søs og Tantegull for tur, jeg skal nemlig være der til søndag før jeg skal overnatte hos foreldrene mine til vi må stå opp grytidlig for å rekke flyet på mandag. Jeg har mye å se fram til nå, og jeg er klar for alt. 

Dette skal bli så bra!

Jeg glemte jo selvfølgelig å legge ut bilde av rundtomkringbollene/kanelsnurrene jeg skrev om sist, så her kommer det.

 De ser kanskje veldig rare ut, men smakte nydelig og er akkurat slik jeg skulle ønske all mat så ut, haha. Farger altså ❤

Vi snakkes snart

Klem Håp<3

Nå kom jeg akkurat inn dørene etter å ha gått turen min med Tatou alene. Det ble dobbelscore mot Angstmonsteret det, for klokka er jo over ni, noe som betyr bekmørkt ute. I tillegg kan jeg legge til ett poeng til denne helga for på fredag tok jeg en stor utfordring på strak arm, mest fordi jeg ble så oppgitt/irritert. Vi hadde nemlig bestilt takeaway sushi til Lillebror skulle komme, han er på helgebesøk nå, kjempekoselig forresten, men tilbake til poenget med historien. (Surrekopp.no) Veggis sushien min lå klistret inntil det pappa hadde bestilt, altså full av fiskefaenskap over hele min veganske sushi. Det er jo tross alt lov å tenke litt, folk kjøper jo veggis sushi av en grunn. Uansett, jeg gikk inn igjen på restauranten og spurte hvorfor og poengterte med at dette var veldig dumt. Dama bak disken ble tydelig irritert, men jeg sto på mitt og fikk dem til å lage en ny rull til meg. Hadde dette vært for noen år siden hadde det vært null sjans for at jeg hadde turt å gjøre noe i denne gata, men hei, med angsttrening kommer man faktisk videre på veien og klarer stadig nye ting. Sushien smakte nydelig btw 😛

Håp 3 – 0 Angstmonsteret

Jeg har stort sett tilbragt helga sammen med familien, som sagt har det vært veldig kjekt at Lillebror er hjemme en tur og da må vi jo finne på ting også. I går var vi og gikk tur på Aksla, ett turområde på et lite fjell om jeg kan kalle det det. Mamma og Tatou gikk tilbake samme vei til der bilen var parkert, mens Pappa, Lillebror og jeg gikk ned trappene til byen, det er rundt 450 trappetrinn tror jeg. I dag var vi på en liten biltur og kafebesøk, før avslapping og taco til middag. 

Nå har jeg benken full av mintgrønne rundtomkringboller, aka kanelsnurrer som står til heving. Jeg må vel snart slenge de i ovnen før jeg plutselig blir stuptrøtt, haha. Jeg sover dårlig for tiden, men har ett håp om en ny medisin som kanskje kan hjelpe. Jeg skal snakke med Behandler på tirsdag og forhåpentligvis får jeg prøve de ut og de virker bra. Det hadde vært veeldig godt med ei god natts søvn nå ja. 

Ellers står nedtellingsappen min på åtte dager og ni timer, seks minutt og trettini sekunder akkurat nå, men hva det betyr skal jeg komme tilbake til. Dere kan forresten bare slappe av, det er absolutt ingenting farlig, men heller stikk i mot, det er noe VEEELDIG positivt som skal skje da, som jeg har gledet meg massemasse til lenge. Haha, jeg må jo gjøre det litt spennende for dere også da.

Nei, nå kaller pliktene, jeg ble så ivrig etter å fortelle dere om angsteksponeringen at jeg glemte helt av å rydde opp etter meg fra bakingen, så nå må brette opp ermene og gjøre meg ferdig og det skal bli veldig godt med en bolle når de er ferdigstekte.

Ha en god helg videre da dere.

(Okidoki, det er lov å skrattle nå, men dette var faktisk ikke planlagt. Som noen kanskje har fått med seg så liker jeg å bake med farger, og denne gangen traff jeg midt i blinken, alt matchet, haha. Noen synes kanskje det ser ekkelt ut med rar farge på bakverkene, men som den forvokste fargeglade ungen jeg er så er det helt topp med slike morsomme rariteter. Smaken er jo den samme, de er bare finere å se på. I mine øyne ihvertfall 😉 )

Klem Håp ❤

Tiden har gått så fort samtidig som det virker ut som en evighet siden vi satte kursen mot Tyrkia. Nå er det faktisk bare noen dager igjen av vår fire uker lange ferie. Det har gjort meg veldig godt å få se litt av verden utenfor sykehusveggene igjen, og dagene har vært fylt av soling, bading, shopping og skipbo. Det har vært så herlig, dere aner ikke. Nå er vi inne i jenteuka, Pappa reiste hjem på forrige søndag og søndag nå blir dagen vi også snur snuten hjemover.

Marerittene har dessverre vært her nesten hver natt, men da setter jeg jo også ekstra stor pris på de nettene jeg sover godt. Grunnen til marerittmaratonene fikk jeg det endelige svaret på noen dager før vi reiste, men det får jeg heller komme tilbake til, nå er det positivitet som gjelder.

Noe jeg er superstolt av er at Tantegull på fire har lært seg å svømme både under og over vann! Jeg er så utrolig glad og takknemlig for at jeg fikk være med å oppleve det! Tantegull er alt for meg og noe av det verste med å være innlagt og i dårlig forfatning er at jeg går glipp av så masse i livet hennes. Derfor var det veldig fint å få være der når hun tok sine første svømmetak! ❤

I dag skal vi først ligge en stund ved bassenget før vi blir hentet for å ha litt selvpleie. Tantegull skal flette håret, Mamma skal klippe seg, Søs skal forme øyenbrynene sine og jeg skal ta manikyr. Det blir deilig.

I forrige uke var vi på stranden og mens vi badet gikk det forbi en jente som tydelig var syk av spiseforstyrrelser. Det var bare skinn og bein igjen av henne, og for første gang på så lenge jeg kan huske, ønsket jeg ikke å være som henne. I epikrisen min fra innleggelsen sto det om da jeg var alvorlig undervektig og måtte være på barneavdelingen. Spiseforstyrrelser er noe som har fulgt meg siden jeg var, nettopp det, ett barn. Den har hatt mange former, alt fra anoreksi, til overspising og hundre kilo, til oppkast og alt i mellom. Jeg hadde løyet om jeg hadde sagt at jeg ikke hadde begynt å grine av glede om jeg hadde våknet i morgen og var tjuefem kilo lettere, vekta jeg har gått opp siden mai i fjor, men samtidig vet jeg at jeg ikke var fornøyd da heller. Jeg husker påska i 2015 da jeg også var innlagt og jeg kastet opp colazeroen jeg hadde drukket ufrivillig. Det bare kom opp igjen, og selv om det skulle ta enda noen måneder før jeg innså at nok var nok, var det en vekker. Jeg er ikke frisk den dag i dag, men jeg kan meddele at jeg heller vil spise god middag med havrerømme enn å unngå folk fordi det betyr mat jeg ikke ville ha.

Vekt betyr ikke alt, så det så.

Over til noe helt annet, jeg gleder meg sånn til å se både Tatou og Zaphira. Faktisk er det aller første gang jeg har gått så lenge uten å se Tatou siden han kom til meg. Ja, jeg har vært masse innlagt, men da har jeg ihvertfall sett han noen ganger i uka siden Mamma og Pappa har tatt han med på besøk til meg, og ja, vi har hatt mange lange ferier, men tre og en halv uke har vært maks, så fire uker er leenge og jeg gleder meg masse til å kose med dem begge!❤

Siden tyrkisk lire er så lav i forhold til norsk krone så har jeg fått så utrolig mye for pengene mine. Jeg har kjøpt meg alt fra ett teppe formet som en Boble (bilen altså), til klær, til kasseroller, til en kjempefin taklampe. Jeg fikk til og med Pappa til spørre om å få kjøpe en sånn colaserviettholderboks(😅) på en restaurant og det fikk jeg😍 Ooog jeg har fått kjøpt meg to cola duk/laken 👌 Colasamleren til tjeneste✌

Nei, nå har de andre gått ned til bassenget så jeg får vel hive meg rundt jeg også og gå ned til dem.

Vi snakkes.

Klem Håp❤

Torsdag 21.juli var det ganske nøyaktig 300 dager siden jeg ankom dpset for en akutt-time og jeg kom visst ikke hjem til meg selv før 10 måneder senere.

Tenk

300 dager

10 måneder

Hundreogørten strikkeprosjekt

1100 liter colazero

En nymalt sebra

Men

Over 6 måneder skadefri

Fra håpløs

Til

Håp

Senere

Er jeg hjemme!!

Faktisk har jeg vært hjemme i ca en og en halv uke allerede, og de dagene har vært fyllt med liv.

Jeg har vært på kino med Tantegull og Svoger, jeg har gått turer, fått med meg personalet på pokemonjakt(😁), padlet kajakk, heseblesende kommet meg opp trappene til fjellstua (4?00 og noe steg), badet i sjøen og rett og slett slappet av på normalt vis. No more energiløst vrak i stol som ikke orker/tåler noe!

Det som kanskje få forstår er at når jeg først er i god form, jeg har jo tross alt så mange tomme dager i stolen i livet mitt i sykdomsperioder, så vil jeg gjøre mest mulig. Jeg vil gjøre om livet til Liv når det endelig er lyst igjen og gardinen er trekt opp. Jeg vil noenganger mer enn kroppen tåler og må stadig øve meg på å lytte til hva den sier. Selv om hodet har det bedre så klarer jeg nemlig ikke like mye som en frisk person. Alle inntrykkene, opplevelsene og utfordringene som folk flest ikke legger merke til tar stor plass i livet mitt og selv om jeg har det bra så tåler jeg mindre enn kanskje du gjør. Det er av og til kjipt når det er så mye man vil, og så henger ikke kroppen og psyken med.

Jeg lærer stadig.

Men

Gjett hvor jeg er nå da dere?!?!

Jo, straks klar til avgang til ferie og fire uker i sol og varme!

Tenk Det skal feires nå, ihvertfall i mitt hode for aldri i verden om jeg hadde trodd at jeg nok en gang skulle overleve Helvete nok en gang, men her er jeg og beviser for meg selv at jeg nok er sterkere enn jeg tror.

Flyet gikk fra Ålesund allerede halv sju, noe som betyr at jeg har vært våken siden fire i natt. Nå er flyet videre til Tyrkia forsinket, men heldigvis bare ett kvarter så langt, kryss fingrene for meg – for over sju timer på gardemoen er mer enn nok😳

Haha, jeg kjører som dere ser ‘oldschool’ , musikken er så mye bedre når den kommer fra den gode gamle cdplaten. Det lærte en god person meg i mine glanstider på UPA i sin tid, og den kunnskapen har jeg tatt med meg for det er jo faktisk sant. Nå er det god musikk i ørene, typ Godsmack og Linkin Park, nomnom i munnen og strikketøyet i hendene. Dette lover bra!

Vi snakkes❤

Klem Håp❤

Stadig fortere fylles livet med Liv og det altoppslukende svarte sykdomshelvete som har herjet kraftig det siste året, presses vekk og bort og blir mindre. Jeg har det ikke BraBraFrisk, men det forventer jeg heller ikke, men jeg har det bra nok til å klare å mestre livet i en mye større grad enn jeg har gjort på veldigveldig lenge. Det er så herlig, dere aner ikke! Hvert ett innpust og utpust dreper meg ikke lenger av smerte og jeg vil og skal klare dette❤

De siste ukene har gått i superduper ekspressfart og selv om det virker ut som en evighet siden Tante kom, så gikk dagene sammen med henne så altfor fort og det var så trist å ta farvel med den ene gode personen jeg ser så altfor lite.

Men

*babababam*

Jeg har en skikkelig godnyhet jeg har spart på, i September skal vi nemlig over dammen på besøk og skal være der en god stund, type fem, seks uker 🎉🎉 Først reiser Mamma, Pappa og jeg til Las Vegas og skal nyte livet der i en uke pluss minus, der det blir shopping, tatovering😁🎉, og gambleren i meg skal fram, haha. Det skal bli så utrolig bra! Så reiser Pappa hjem igjen og jeg og Mamma reiser videre til Tante og familien i Acton, en liten småby utenfor Boston. Vi har ikke vært der siden jula 2013, også da som en feiring av livet etter jeg ble utskrevet etter en lang periode her på den samme avdelingen jeg er nå. Endelig får jeg revansje for fjorårets Halloween som ble tilbragt på sykehus uten ett snev av feiring, for i år får jeg nemlig feire på ordentlig vis i USA. Å, som jeg gleder meg!!

I helga fikk jeg en bekreftelse på at Livet er tilbake, jeg overnattet nemlig på bygda hos Søs og Tantegull. Det var så kjekt og som jeg har savnet det! Jeg bruker normalt å overnatte der flere helger i måneden, og nå var det første gang siden jeg ble innlagt, hvis man ser bort i fra jula der alle overnattet der. Vi hadde huset for oss selv siden Svoger var på guttetur, og da var jentehelg på agendaen. Fredagskveld gikk til tvtitting og kos, og vi var en tur på kjøpesenter på lørdag, og på kvelden hadde vi kosekveld og taco sammen med Tantegull. Søndag tok vi en rolig morgen før vi dro avgårde til Devoldsfabrikken, ett slags outletsenter. Det ble ikke noe shopping på meg, men jeg koste meg veldig.

Jeg har som smått begynt å pakke sammen sakene mine, og tar med meg litt og litt for hver gang jeg er på permisjon. Etter å ha vært innlagt i ti måneder har det samlet seg opp endel ting for å si det sånn, haha. I dag har jeg en stor utfordring på gang, jeg skal nemlig overnatte i Fargekaoset for andre gang i 2016😱 Sist var ei natt før påske og det gikk ikke så veldig bra, så jeg er rimelig spent nå, men jeg håper og tror det går bedre denne gangen. Jeg har jo tross alt blitt mye sterkere i det siste, og det må jo faktisk gå bedre denne gangen siden utskrivelse og hjem nærmer seg med stormskritt. Jeg må ordne meg noe nytt garn sånn at jeg har noe å styre med. Strikketøyet roer meg jo ned, og nå har jeg bare monteringsarbeidet igjen på de to jakkene jeg har holdt på med, og det trenger jeg litt hjelp til, så da tenkte jeg å begynne med en Mariusgenser til meg selv i mellomtiden.

Jeg gleder meg veldig til å være ett helt døgn sammen med Zaphira, jeg savner henne og Tatou sånn! Når jeg blir utskrevet tenkte jeg å først ta en uke med bare Zaphi før Tatou kommer hjem igjen. Endelig 💖

Støttekontakt kommer i ettermiddag og vi skal lage taco, spille spill og farge håret mitt. Det skal bli bra, forhåpentligvis slår jeg henne i spillet for hun er en skiiikkelig dårlig taper og det er så gøy å se på, haha 😂

Jeg har forresten bestilt meg ny telefon. iPhone 6s, og jeg gleder meg vilt til den kommer på tirsdag. Siden jeg fikk min første mobil som niåring har jeg nemlig bare hatt fire telefoner, og dette blir min femte. Jeg tar godt vare på tingene mine, eventuelt bare hatt griseflaks siden jeg har mistet iphonen jeg har nå i bakken utallige ganger, men jaggu har den ikke holdt koken i tre og ett halvt år 😂

Når det kommer til spiseforstyrrelsen så er den så bra som den kan bli ifølge Behandler. Den er der fortsatt, men i myye mindre grad enn tidligere. Nå er det ikke den som har kontrollen og det tar ikke lengre opp hele dagene mine. Jeg er mye større enn jeg har vært på mitt tynneste, men jeg har også en mye større livskvalitet når spiseforstyrrelsen tar mindre plass. Det å gå fra vegeterianer til veganer var det som reddet meg, og samtidig redder jeg dyrene på en daglig basis. Det er en veldig god følelse og jeg kan ikke tenke meg å ta steget tilbake til vegeterianer. Jeg er mye mindre redd mat nå og er myye mindre kresen enn jeg har vært. Det å tenke at ingen dyr har lidd for mine matvaner er herlig å tenke på og det gjør valgene mine mye friere,

#govegan

Tenk, når det var på det svarteste, noe som varte veldig lenge kunne jeg ikke tenke meg en gang at livet kom til å bli bedre igjen. Alt og ingenting gjorde vondt, og jeg så absolutt ikke noe lys i enden av tunnelen. Men fy, jeg klarte nok en gang å kjempe meg tilbake og det må jeg være flink til å minne meg selv på når neste nedtur kommer. Jeg vet jo at den kommer, jeg er jo såkalt kronisk syk, men jeg håper at jeg får en god stund med gode dager og måneder og kanskje til og med år før jeg detter sammen igjen. Hverdagen er fortsatt full av utfordringer, men jeg mestrer det nå, selv om jeg har mine dårlige dager også.

Livet dere ❤

Vi snakkes snart. Lover.

Klem Håp❤