Nå sitter jeg her og tar ett lettelses sukk. En to år lang kamp er endelig snart mot slutts ende.

Det har vært nok ett møte om situasjonen i Huset mitt og endelig skjer det noe bra. Kort sagt, det skal bli trygt og forutsigbart igjen, tilbake til det gamle og det til jeg skal utskrives. Jeg er så glad, dere aner ikke!!

Jeg har til tider gjennom denne innleggelsen vært usikker på om jeg kunne flytte hjem til Fargekaoset eller om jeg måtte finne en annen måte å bo på, og det har teamet mitt her også lurt på, selv om de hele tiden har sagt det skal ordne seg på ett eller annet vis.

Det ordner seg 🎉🎉

Nå sa jeg jo at det skal gå i boks til jeg blir utskrevet, og da lurer dere kanskje på når det blir?

Jo, jeg har faktisk en utskrivelsesuke klart nå selv om datoen er litt uviss enda. I uke 29, altså rundt 20 juli er jeg utskrevet etter veldig mange tøffe måneder på forskjellige avdelinger, og forhåpentligvis klar til å Leve igjen.

Jeg og Primær S har laget en grovskisse om hvordan de neste ukene skal se ut, og snart begynner permisjonene på for fullt, noe som er på høy tid. Neste uke derimot står det Tanteuke på ukeplanen min, for gjett hva?

Tante som bor i USA kommer hjem på besøk allerede i morgen og skal være her i ti dager. Vi har fullt program lagt opp, og avtalen er at jeg får komme og gå som jeg vil fra avdelingen. Dette har jeg gledet meg veldig til! Foruten foreldrene mine og søskene mine så er Tante den eneste andre jeg er trygg og komfortabel på av resten av familien. Det er jo litt rart at vi ser Tante som bor i USA oftere enn de som bor i Molde, men slik er det nå bare. Jeg har for øvrig en annen god nyhet som jeg har visst om en stund, men hei, jeg må jo spre Gledene litt ut etterhvert til dere❤

Siden sist så har jeg hatt noen timers perm i Fargekaoset med personal fra avdelingen på mandag og selv om jeg var litt skvetten så reddet strikketøyet meg nok en gang. Jeg er så takknemlig for at jeg har lært meg den avledningsteknikken og den brukes ofte.

På tirsdag var jeg med på turdag og jaggu var jeg ikke med på turdagen på onsdag også. Det jeg også er veldig takknemlig for er at kroppen min henter seg fort igjen etter åtte måneder som stillesittende i en stol, og det var maraton bare det å gå fra rommet til stua. Det er ikke kult, det skal jeg love dere, men kondisjonen og forma har steget i rekordfart igjen de siste to månedene, og snart er jeg tilbake til den formen jeg vanligvis er i. Det hjelper sikkert på at jeg i gode perioder er ganske aktiv, så det er lettere å komme i gang igjen etter tøffe perioder. Faktisk skal Tantegullene, Søs, Tatou og meg selv gå en tur på Sukkertoppen, ett lite fjell, i morgen formiddag før vi henter Tante på flyplassen. Vi kommer sikkert til å bruke en stund siden det er små barneføtter som bestemmer farten, men det skal bli godt å bevege seg og Tatou kommer til å bli overlykkelig for han elsker den turen.

I går gjorde jeg også noe gøy, Søs hentet meg allerede klokka ni om morgenen og vi kjørte til Stette der en privatperson setter på vippeextension. Selv om det tok sin tid, haha, vi var der fra kvart over ti til kvart på tre siden begge to skulle sette på 😳😂 så var det absolutt verdt det. Jeg er kjempefornøyd med resultatet og lover å legge ut ett bilde. Nå ser jeg bare rævva ut siden jeg, bababababam – sov fra fire til sju 😬 Det skal bli spennende til natta ja, haha, huff. Vanligvis pleier jeg å bli vekt, men det noen som ikke kjenner meg på jobb i kveld, så de syns jeg skulle få sove. Strikkeguru pleier å holde meg våken så langt det er mulig for hun sliter som oftest veeldig med å få meg opp igjen. Sovehjerte.no 😇

Meeen, noe som også er veldig kjekt nå er at jeg ikke slukkner klokka åtte lengre, noen dager rangler jeg skikkelig og sovner ikke før halv tolv, tolv nå. 😂

Etter vi var ferdige med vippene hadde vi egentlig tenkt å ordne noen ting i byen, men siden klokka var blitt så mye var det på tide å hente Tantegullene på SFO og barnehagen. Det tok nemlig en stund å kjøre til skolen. Tantegull er så herlig når vi henter henne i barnehagen når jeg er med, det første hun roper når hun ser oss er Taaaante mens hun ler og strekker ut armene for en klem.

Fortalte jeg dere hva hun gjorde når vi henter henne på bursdagen sin forrige fredag? Hun og en barnehageansatt holdt på å skjære opp frukt når vi kom, og etter vi hadde hilst på henne går hun inn igjen på kjøkkenet og så hører vi hun sier, Tante må få. Tante eeeerlsker blåbær. Og rosiner. Så jeg måtte pent få med meg en kopp med frukt i bilen. Hun er så god.

Enda en positiv ting? Jo, på onsdag kommer endelig Lillebror hjem også og jeg har ikke sett han siden jul. Det skal bli godt å få litt Lillebrortid ❤ Han er forresten tjueto, så liten er han jo ikke 😂

Måtte legge ved ett par bilder, det siste der er noe jeg har strikket til Tante. Pulsvarmere, lue og dobbelt tubeskjerf. Håper hun blir glad.

Nei, nå har jeg fått ut endel ord så nå er det tide og returnere til litt seriemaraton før jeg tar natta og forhåpentligvis sovner jeg til rimelig tid.

Vi snakkes da.

Klem Håp❤

Det er onsdag, noe som betyr at det er turdag på avdelingen. Forskjellen på i dag og de ørten andre onsdagene som har gått er at i dag er jeg også med! Tenk det dere. Det er framskritt, selv om jeg må innrømme at det er en smule utfordrende, MEN jeg klarer det!

Akkurat nå sitter jeg ute og nyter sola som av og til titter fram mellom skyene og jaggu har jeg ikke med meg strikketøyet også, haha.

Det er veldig idyllisk her, med fint grønn natur og ikke minst ei lita elv som pipler forbi. Den eneste ulempen med det er at jeg må skikkelig på do, og lyden av elva gjør ikke akkurat trangen mindre. Det er derimot ingen do her, så jeg må bare holde meg 😂

Det blir bare noen få ord nå, jeg kan jo tross alt ikke sitte på mobilen så lenge her, men jeg ville bare si hei, lenge siden sist. Jeg kommer snart tilbake med flere ord, lover.

MEN, jeg ser at det er mange lesere fra «ikkeNorge» som leser daglig, og jeg holder på å daue av nyssgjerrighet på hvem dere er, kan ikke dere legge igjen ett lite hei i kommentarfeltet da? Da hadde jeg blitt veldig glad 😄

Vi snakkes

Klem Håp ❤

Lolo, long time no see❤

Grunnen? Jeg har rett og slett hatt for mye å tenke på, og ikke ordene til å dele det her enda. Jeg skal forklare mer i ett annet innlegg, men akkurat nå har jeg lyst til å vise dere Gleder.

For ja, selv med tankeboksen stappfull så går det stadig opp og fram, om så med bittesmå museskritt om gangen. Det spiller egentlig ikke noe rolle hvor lang tid det tar, for så lenge det går i riktig retning så er jo det bare bra, men jeg må innrømme at jeg begynner å bli utålmodig. Det er endel løse tråder akkurat nå, og akkurat hvordan alt skal løse seg (på kort tid) aner hverken de rundt meg eller megselv, men det gjelder ytre omstendigheter, og det skal ordne seg på ett eller annet vis!

Gleder

Tirsdags morgen, type veldig tidlig kom mamma og hentet meg og vi kjørte avgårde til Ålesund og Moa (kjøpesenter) for å vise fram sunnmøringen i oss. Veeeel, etter en smule masing fra min side da, tror ikke mamma i utgangspunktet var like gira 😂

Anledningen? Jo, butikken Rusta skulle ha åpning og de hundre første kundene fikk ett gavekort på 1000 kroner. Det er mye penger det, og gang det med to så kan man få mye for den summen der ja! Vi sto utenfor kjøpesenteret (UTE!!!) før ni, og selv om køen var lang foran oss hadde jeg ett ørlite håp om å skaffe meg ett gavekort eller to ja (mamma sitt også😇). For det første så hadde de allerede sluppet inn minst førti personer som sto utenfor butikken inne i kø, noe vi ikke ble opplyst om, for det andre var det iskaldt og siden jeg trodde køen kom til å foregå innendørs så hadde jeg selvfølgelig bare på meg en kjole og en kortermet og syltynn kimono. Jeg hakket tenner og ristet som ett uvær der jeg sto 😤

Det begynte til og med og regne mot slutten, for vi sto UTE til halv elleve siden de bare slapp inn litt og litt folk i puljevis. Det visste seg også at vi var laaangt bak i køen og hadde fra starten av null sjans for å få gavekort. Noen hadde til og med campet utenfor om natta for sikre seg premien. Sunnmøringer.no 😳😂 MEN, vi hadde det også veldig kjekt, og når klokka var rundt elleve var det endelig vår tur til å få gå inn i butikken. Stor nedtur at gavekortene ikke ble med på handleturen siden jeg på forhånd hadde surfet på nettsiden deres og laget meg liste over hva jeg skulle ha, men litt ble det likevel, selv om de store innkjøpene uteble. I neste uke skal jeg ihvertfall kjøpe en liten gassgrill som de har der, som blir en plantebasert crueltyfree grill, aka vegangrill som ingen skal få ta noe animalsk på 😎

For ikke mange månedene siden hadde det å stå tettpakket i en endeløs kø (det var visst fem hundre som hadde møtt opp) vært umulig å gjennomføre, så hei, stor seier i boks.

På fredag hadde jeg også en god dag, da kom nemlig Støttekontakt og vi la ut på en lang biltur til en plass som heter Tafjord, veeeldig lite sted, men mange pleier å dra dit om sommeren for å bade siden det ofte er varmere der enn i byen. Vi dro på sightseeing og fikk både nyte synet av kjempesøte små lam, og vi fikk sett og gått på en stor demning.

Før vi vendte snuta hjemover (Hmfr, tilbake til avdelingen) så fant vi oss en koselig plass ved sjøen sammen med noen gamle naust og hadde en liten grillseanse. Veganpølse all the way🙌

Vi hadde det veldig artig på veien tilbake for vi fant ut at det å vinke til fremmede var en god ide og vi lo oss skakk. Det som er det veldig fine med Støttekontakt er at vi er veldig trygge på hverandre(type hun og to til som jeg stoler såpass på, jeg er ikke så flink til sånt 😳), og vi kan både le oss ihjel sammen og snakke åpent og ærlig om tyngre temaer. Haha, blandet sammen med veldig mye tullprat. Hun er som en venninne og hun sier selv at hun ikke anser det å være sammen med meg som "jobb", men at hun trives i selskapet mitt. Det betyr uendelig mye❤

Frøs ikke, lover 🙈

Det siste bildet der er fra forrige helg da jeg, Mamma, Søs og Tantegullene var og hilste på sauer i nærområdet til bygda til Søs. Idyllisk? Nydelig!

I dag har jeg styrt på, med vasking av tre skittentøysmaskiner, halvveis bytting av sengetøy, må bare vente til tørketrommelen er ferdig for å fullføre, tatt en lang dusj og strikket endel. Jeg trengte en liten timeout, men nå når jeg er ferdig å skrive dette så skal jeg traske meg inn igjen til stua og strikketøyet. Jeg holder på med ett spennende prosjekt, mitt første klipp og sy prosjekt og har attpåtil designet mye av mønsteret selv. Jeg gleder meg til jakka er ferdig, lover å vise dere resultatet når den tid kommer.

Vi snakkes senere da folkens, ha en riktig god søndag så lenge!

Klem Håp❤

Gjett hvor jeg har vært i dag da?

Jepp, i dag ble det Moldetur på meg og Støttekontakt etter å ha måttet utsette det sist vi planla det. Jeg kom faktisk nettopp inn dørene til avdelingen og nå har jeg lagt meg langflat i senga etter en lang, men fin dag.

Det ble shopping, kikking og sushi, finnes det en bedre kombo? Jeg er ihvertfall storfornøyd med innkjøpene, blant annet to nye antrekk og noen superbillige neglelakker, ti kroner stykk. Og ikke minst, jeg tok meg ett nytt hull i øra 😄

Haha, vi prøvde å legge neglelakk mens vi satt i bilen på ferga på vei tilbake, kan vel si det på den måten at jeg må gjøre det på nytt igjen i morgen. Ikke lett med ustøe hender og bølger attpåtil nei.

Jeg har nesten ikke hatt tid til å puste i dag, for fem minutter før Støttekontakt hentet meg, kom jeg nemlig tilbake fra turdag, En Sunnere Hverdag sto også på programmet i dag nemlig.

Nå kjenner jeg at det skal bli godt å slappe av litt ja.

I morgen er det jo konsertdag, yey, det skal bli spennende. Jeg gleder meg, men jeg er også litt spent på hvordan det skal gå med så mye folk. Jeg har jo ikke taklet det så bra den siste tiden, men jeg håper og regner med at det skal gå bra!

Jeg blir hentet i tretiden tror jeg og så skal jeg sove over hos foreldrene mine etter å ha sett Maria Mena med søs ❤ Jeg husker jeg satt på UPA under min første innleggelse i 2004 og så da Maria Mena opptrådte hos æsj, glemt hva det heter, men ihvertfall ett talkshow i USA, og selv om opptreden var så som så sier det litt hvor lenge jeg har likt musikken hennes.

Jeg er så glad i musikk og tekster som betyr noe og som ikke bare slenger ut ord i hytt og (u)pine. Det er så godt å høre, føle at man ikke er alene og å kjenne en lettelse når musikken spiller.

Hodet mitt snurrer nå, så jeg tror ikke det blir så mange flere ord, men jeg ville bare titte innom å dele Gleder, for jeg har heldigvis litt av det og.

Dere skal få oppdatering på hvordan det gikk på konserten, kryss fingrene for meg da.

Vi snakkes, ha en fin kveld videre.

Klem Håp❤

I kveld trenger jeg litt oppmuntring så da tenkte jeg jaggu at jeg skulle poste ett eget innlegg om (forrige) ukas Smil 🙌

– Jeg fikk tilbakemeldinger på at både Lillebror og kjæresten likte og ble glad for gavene jeg hadde strikket til dem.

Lillebror fikk tovatøfler og kjæresten fikk ei Mariuslue. Det var godt det falt i smak.

– Det at Støttekontakt ville komme og møte meg på lørdag, sin eneste fridag denne uka, jeg er heldig som har henne

– Å først prate tull i bilen på vei mot Vestnes, gjøre noen skikkelige gode gavekupp og så virkelig nyte en cd i full guffe, en jeg ikke har hørt på på evigheter og (fortsatt) få frysninger av på vei til Ålesund igjen sammen med Støttekontakt. (Plata vi hørte på var Thirty Seconds To Mars – This is war)

Sidenote – Jeg har faktisk hørt de live før de slo igjennom for fullt. De var nemlig oppvarmingsband for Linkin Park i København i 2006(7?) og jeg hadde oppdaget gruppa ett halvt års tid i forveien – snakker om flaks eller hæ? 😏

– Det at jeg var på besøk hos foreldrene mine etter Støttekontakt på lørdag og vi feiret Morsdag på forhånd siden jeg ikke hadde klart to permisjoner etter hverandre i helga.

– Mamma hadde på eget intiativ og lyst bakt en vegansk versjon av den beste kaka jeg vet om, bestemorkaka, en kake bestemor pleide å lage når jeg var liten og var på besøk hos henne i Molde.

Det ble jeg veldig glad og overrasket over, jeg har faktisk ikke smakt den kaka siden vi feiret Tantegull sin ettårsdag.

Til sommeren blir hun fire 😅

Funfact – Mamma bakte kaka dagen før vi dro til Tyrkia og hadde med seg kaka i kofferten hele veien til leiligheta vi har tilgjengelig sammen med søs og familien. Det var en fin dag, vi begynte dagen med Bestemorkaka på verandaen med full sol og varme.

– Jeg hadde kjøpt gave fra meg og Lillebrod til både mamma og pappa og jeg fikk til og med gave jeg og 💖

– I tillegg til gavene fra oss begge hadde jeg en gave og ett kort til mamma, og jeg så at hun ble skikkelig rørt og det er ikke så ofte. Slikt varmer.

Jeg hadde nemlig kjøpt en strikkepakke med garn og mønster til ei fin jakke jeg skal strikke til henne. Det prosjektet skal jeg begynne på i morgen.

– Jeg fikk hentet ut pakkene med strikkeutstyr, tenkte å vise dere i morgen, nå er jeg for sliten, men jeg er veldig fornøyd.

– Det kom en skikkelig gladnyhet også på lørdag, jeg får nemlig erstattning på tingene som ble ødelagt på verandaen min hjemme i Fargekaoset under stormen Tor. (Masse styr og lang historie, men det ordnet seg heldigvis)

– Jeg fikk hjelp av Primær S til å ordne opp etter bombeangrepet som hadde skjedd på rommet mitt her en dag. Aner ikke hva som skjedde jeg, men det så ut som ett minefelt. Huff, det er visst ikke langt unna det neste heller, skjerpings, i morgen må det ryddes.

(Kaos i hode, kaos rundt seg)

– Jeg fikk vasket rommet skikkelig på torsdag og koste meg litt underveis siden jeg hadde på musikk mens jeg holdt på.

Sånn.

Det ble visst litt fine ting likevel, man må bare lete grundigere i Mørket, men det finnes (nesten) alltid noe positivt selv hvor mørkt det føles.

Dette trengte jeg nå, å gå over de små gledene jeg hadde i forrige uke.

Positivitet avler positivitet.

Vi snakkes

Det er mye som kan bli sagt om psykiatrien og menneskene, både personalet, behandlere og medpasienter, men veldig ofte blir det negative opphøyet og det positive nesten glemt.

Det er ikke rettferdig.

Det er nemlig mye mer positivt enn negativt som møter en for det meste.

Ja, jeg har møtt på noen dustehuer som aldri i verden skulle fått jobbe innen helse, men hva med alle hverdagsheltene som gjør alt de kan for å lettne situasjonen din?

Jeg har heldigvis sett flere av den sorten, både i ungdomspsykiatrien og i «voksenavdelingene», noe jeg er evig takknemlig for.

Jeg har hatt Behandlere som har sett på meg med tårevåte øyne og sagt at de bryr seg, og at jeg har vært igjennom mye mer enn det andre aner.

Jeg har hatt Behandlere som har kommet på jobb i frihelga sin for å hjelpe meg når jeg trengte det for å unngå tvang.

Jeg har kjørt i timesvis med dundrende musikk på i bilen, just my type of joy, for å prøve å få tankene over på andre ting med den beste primæren jeg hadde på UPA.

Jeg blir lært mer og mer i strikkeriets verden og fått en mestringstrategi i strikking

Jeg blir klappet på kinnet, får klemmer, medmenneskelighet, noen ganger nødvendig tough love, hjelp til å unngå destruktivitet når jeg trenger det og også hjelp til veien videre hjemme.

Jeg blir holdt trygg her jeg her nå, med gode mennesker rundt meg.

I dag skulle jeg bake knekkebrød ( som jeg pleier), og jeg og sykepleierstudenten som er her nå fant ut at vi skulle prøve å overraske Matmons Bamsefar him self AKA teamlederen på avdelingen med nystekte boller som han har gått å siklet etter og tullet om.

Vi sneik og vi snika og vi klarte faktisk å lure han, med det resultatet at jeg fikk en klem når jeg ga han to rykende ferske boller i hånda.

Jeg elsker å gjøre folk glad og det er så kjekt når jeg får det til!

Med over tolv års erfaring i psykiatrien og helsevesenet kan jeg si med hånda på hjertet at jeg ikke har vært her i dag om det ikke hadde vært for det fantastiske helsevesenet Norge har.

Heldigvis er det flest Helter i psykiatrien og det fortjener de alle og enhver ros for!

#psykiatri #psykisksyk #psykiskhelse #mentalhelse #åpenhet #tabu #tabuer #hverdagshelter #helter #takknemlighet #glede #helsevesen #helsevesenet #sykepleiere #miljøarbeidere #behandlere #hjelp #omsorg

Da er julestrømpene gomlet nesten tom,julekjolen på, grøten fortært og i år fikk jeg faktisk mandelen for første gang noensinne!

Dette året hadde nemlig ikke Lillebror mulighet til å jukse.

Haha, sorry, men du vet at det er sant kjære bror 😇

Nå er det disney dvden akkurat satt på så det skal jeg se på sammen med tantegullene mine når jeg har skrevet ferdig dette.

På lillejulaften og selveste julaften blir jeg til verdens største barn som rister på pakker, erter familien med hint om hva de får av meg og er regelrett veldig veldig glad og i mitt rette element. Jeg elsker jo å gi gaver og jeg tror vi kan fastslå at det har blitt en smule mange pakker fra meg i år.

Jeg gleder meg sånn til de skal åpnes og forhåpentligvis får jeg se glade mottakere.

Så må jeg jo være såpass ærlig å si at jeg er spent på hva som ligger under treet til meg også, #evignysgjerrig #barnlig #glede 😂😂

Jeg har faktisk vært oppe siden klokka fem, så jeg er litt spent på om jeg klarer å holde meg våken hele dagen uten en powernap, men foreløbig er det ikke vits i å prøve å sove litt, jeg er ikke trøtt nok.

Med min flaks kommer jeg til å bli zombietrøtt rett før julemiddagen serveres.

Jaja, jeg har (sukkerfri) redbull essens som jeg kan lage selv med sodastream maskinen min og den kommer nok til å bli brukt flittig i dag.

Nå venter jeg på at søs skal komme hjem, stakkaren har måttet jobbe både hele gårsdagen og fra tidlig morgen fram til nå klokka tre. Det blir jo ikke ordentlig julestemning når hun mangler!

Jeg må få understreke at selv om det er julaften og det tilsynelatende er helt strålende bra med alt, så kommer denne dagen til å kreve mye energi som jeg kanskje får kjenne ett baksmell på senere, men jeg skal gjøre alt i min makt for å nyte denne dagen så godt det lar seg gjøre.

Ikke bare er det julaften i dag, men jeg er også seksti dager skadefri i dag!! Det hadde jeg aldri trodd for sekstien dager siden, og jeg har jaggu kjempet hardt, men jeg har klart det!

Jeg tar en dag om gangen og vips har dagene gått og telleren min øker.

Det har krevd mye, men det er virkelig ett steg i riktig retning!

Julenissen kom på besøk til tantegullene sin store lykke

Neglene mine matcher koppen min med colazero og Nemi har blitt skumlest, jeg skal titte skikkelig i kveld før jeg legger meg.

Dette er forøvrig den eneste grisen jeg har spist i år – GO VEGAN 🌱💚🌱

Julemiddagen min består av linsesteik, rosenkål, kålerabistappe, poteter, og soppstuing. Jeg gleder meg 😋

Det er jo heller ikke sånn at alle gleder seg til jul, og det kan ha mange grunner. Sykdom enten fysisk eller psykisk, familieproblemer, rus osv osv, og til dere vil jeg bare si – PUST, du har kommet deg igjennom mye, og du kommer deg igjennom denne dagen også. Hvis du vil så kan dette være en helt vanlig dag, eller du kan prøve å nyte litt god mat, en kjekk film, eller noe annet du liker godt.

Du er BRA og dagen er snart over.

Riktig god og fredfull jul til alle som leser uansett hvordan du tilbringer dagen i dag.

Tenk, da var dagen kommet.

Både bursdag og julepermisjon på en gang.

Jeg skal innrømme at jeg har vært veldig spent/nervøs på begge deler, og jeg har ikke sovet stort i natt, men akkurat nå koser jeg meg med familien og har håp om en god permisjon.

Jeg har fått mange flotte gaver, blant annet ett snowboardsett, (jippi, det har jeg ønsket meg lenge!), penger, veganmisjonen sin kokebok 😍, og til og med en røykkartong, noe som passet utmerket da lageret mitt gikk tomt for noen uker siden og jeg ble påminnt hvor dyrt det er å røyke 😂😇

Ikke minst fikk jeg ett coca cola speil av støttekontakta mi, haha hun kjenner meg godt 💚

Til middag skal alle sammen ha vegansk enchiladas som mamma har laget❤ Haha, resten vet ikke om at det blir en kjøttfri middag, men ett grønt måltid i ny og ne er jo bare positivt, selv om kanskje ikke alle er enig.

Søs og lillebror har til og med bakt popsticks og muffins til meg, og vi sksl ha sjokolade soyais til dessert. Her skal det feires 😅😍

Jeg skal skrive mer senere, jeg har jo planlagt en overraskelse i dag, men akkurat nå konsentrerer jeg meg om å nyte tid med familien ❤

#seier #psykiatri #psykiskhelse #håp #bursdag #25 #familie #gaver #takknemlig #overveldet #julepermisjon #spent

Klokka er akkurat halv åtte og jeg har vært våken i fire og en halv time allerede.

Jeppjepp, jeg har vært våken siden før tre i natt, og nå tror jeg ikke verden står til påske for jeg har både tatt meg en lang dusj, fått prøvd ut noen nye produkt jeg har kjøpt, brukt ansiktsmaske og lakket neglene på både tær og fingrer. #girlpoints right here, haha 😂

Neida, men fra spøk til revolver, jeg er ganske dårlig til å være snill med meg selv til tider, og da er slike seanser godt etterlengtet. Forhåpentligvis klarer jeg å innføre dette på en ukentlig basis, hei, kanskje jeg blir skikkelig jentete etterhvert 😂😂

Jeg har også sett en episode med The Fosters på ipaden, lagt på nytt JULEsengetøy på senga, ryddet rommet (like WHAT?!?).

Jeg har også vunnet hele 70 kroner på flaxlodd og sist men ikke minst åpnet julekalenderpakken som i dag var en pompomlager, noe jeg har ønsket meg, men som jeg ikke trodde mamma hadde fått med seg. Alltid like hyggelig når hun vet hva jeg liker💖

Nå er julekjolen på, bokstavelig talt 😁 (takk og pris for ebay) og jeg er klar til å møte desember måned med de gleder og utfordringer den kommer til å bringe. Vel, nesten ihvertfall, men akkurat nå har jeg det faktisk ganske greit, og prøver å nyte hvert sekund for jeg vet jo ikke hvor lenge det varer.

Kanskje er det desember og julens magi som har funnet frem i sinnet mitt?

Jeg håper det ❤

#forhåpningsfull #smågleder #velvære #jul #nissejul #ebay #kreativitet #psykiatri #psykiatriblogg #håp

I formiddag gjorde jeg noe for meg selv som kommer til å få en stor konsekvens og sikkert noen reaksjoner hvis alt går som planlagt 😇🎉

Slapp av, det er ingenting farlig eller destruktivt – faktisk tvert i mot, men det er ganske stort og det er nok ikke alle som kommer til å være like fornøyde eller enig.

Akkurat hva det er jeg pønsker på velger jeg å vente med å dele, men no stress, dere kommer til å få vite det snart 😁

…To be continued

👆 meg i ett nøtteskall – colazero, kaffe, og sukkerfri redbull sammen med strikketøy 😂🙈

Jeg har fått mye pes opp igjennom årene fordi folk har ment at jeg får i meg for mye væske, og på en måte skjønner jeg hvor de kommer fra, på den andre siden DON’t fu*king MESS WITH MY DIETCOKE 😈

Neida, joda, neida, men væske og da spesielt colazero går ned på høykant i løpet av en dag og jeg lever i den tro at det gjør meg roligere selv om leger sier det motsatte, haha.

#hemmelig #overraskelse #kjekt #reaksjoner #strikketøy #ommeg #kreativitet #strikkelyst

Nå har det jo vært mye negativt her i det siste, så dette innlegget dedikerer jeg til Positivitet 💖

– Jeg har så langt en mye bedre dag enn jeg har hatt på lenge, og selv om jeg er fullstendig klar over at det kan snu fort prøver jeg så godt jeg kan å nyte disse gode øyenblikkene.

– Jeg lo på ekte for første gang på noe som føles ut som evigheter i morgest da medpasienter vil ha juleverksted (det vil jeg også), og forslag til det vi kunne lage var å ta brukte medisinbeger og feste ei bjelle inni og pynte med glitter. #galgenhumor er gull verdt.

– Jeg klarer for første gang på over ei uke å strikke i dag! 🙌

– Jeg har blitt vist mye omsorg av (noen) av de ansatte når jeg har hatt det som verst. Blant annet har jeg blitt kallt Lille vennen min av primær, jeg har fått en hånd og holde i når angsten har stormet kraftig og blitt strøket på ryggen i over en time når jeg var i dissosisjons/angsthelvete. Det varmer veldig.

– Jeg er svært takknemlig for å ha fått en sjanse til her på avdelingen og skal gjøre mitt beste for å bli bedre.

– Hanekammen er på plass igjen i dag etter å ha gått med skittent og fælt hår en stund.

– Jeg lærte ett nytt spill i går kveld som jeg dessverre ikke husker hva heter, og kom på andreplass begge gangene, bare slått av personen som lærte meg spillet.

– Får endelig drikke min daglige kaffedose nå når jeg er kommet opp igjen på avdelingen her fordi her har jeg kaffekoppen min (tvangstanke) og soyamelka mi.

– Jeg får disponere colazeroen min selv her oppe! Wooho, en bekymring mindre.

Små, men viktige positive glimt er gull verdt i vanskelige stunder ❤

Oioioi, det ble visst tre innlegg på rappen i dag, jeg har mye på hjertet, men veldig ofte mister jeg ordene mine så når jeg først klarer prioriterer jeg skriveterapi og det å dele litt av hverdagen min med dere lesere.

Jeg håper du som leser får en så god dagsom mulig. Ta vare på de små øyenblikkene som varmer og gjør godt for enhver sjel, syke som friske.

Nå er det en stykk fornøyd og litt stolt, og meget sliten Håp som er klar for køya.

Det har vært en lang dag nummer to på tur, med shopping i fokus, og utfordringer på rekke og rad.

Jeg har fått kjøpt mye fint, både til meg selv og julegaver, og jeg er veldig fornøyd med dagens shopping må jeg si.

Jeg undrer meg over at jeg faktisk sitter her på ett hotellrom – alene – langt hjemmefra og har klart meg såpass bra som jeg har. Det er en god følelse.

Ja, jeg skal ikke nekte for at Angstmonsteret har vært dominerende i dag, men jeg har faktisk kost meg også.

Hodet mitt har egentlig skrudd seg av for lenge siden, men jeg ville bare titte innom å si at det er mulig å utfordre seg selv skikkelig å komme seirende ut av opplevelsen.

I morgen blir det en rask matshoppingrunde etter frokost der jeg skal hamstre inn veganske matvarer de ikke har hjemme før vi setter kurs mot Ålesund igjen.

Nå er det lalletid for denne jenta – så godt natt til alle som leser ❤

Akkurat nå har jeg gjort to ting jeg aldri har gjort før. Jeg har nemlig tatt taxi alene og sitter nå på en kafé utenfor en stor matbutikk som også selger mye annet. Jeg? Alene? I ett fremmed land?Jeg som ikke tørr å gå utenfor døra mi alene hjemme utenom en fast liten rute med Tatou?

ENDELIG er kampviljen kommet tilbake og jeg gjør stadig nye utfordringer i forhold til angsten.

Målet for turen var nemlig å bruke opp pengene mine, men it’s not all bad.
Jeg har nemlig en stoor pose på stolen vedsiden av meg med forskjellige ting som forhåpentligvis kommer til å gjøre mange barn glad.

Masse forskjellige tegnesaker, maling, spill, hoppetau, barnesokker i forskjellige størrelser, tegneblokker med fine barnemotiv pluss pluss.
Jeg vil nemlig glede barna på asylmottaket i byen når jeg kommer hjem! Alle kan gjøre litt, alle kan gjøre en liten forskjell, og forhåpentligvis bringe fram et smil hos menneskene som trenger det mest. Innholdet i posen kostet meg bare rundt 350 kroner, men jeg fikk veldig mye for pengene og jeg gleder meg sånn til å gi gavene. I tillegg har jeg tenkt å donere vekk haugene med klær som enten er for små eller for store som bare ligger der til ingen nytte.
Det er jo mye bedre at noen som trenger det får det enn at det bare ligger i skap.

Nå håper jeg bare at jeg greier å trosse angsten når jeg kommer hjem også og får til å kontakte de rette personene!

Jeg oppfordrer dere alle til å gjøre noe positivt for menneskene rundt dere, selv det som virker ubetydelig for deg kan være til stor glede for andre.

Alle kan gjøre litt og sammen kan vi gjøre en forskjell!

Uten at jeg helt var klar over det på forhånd har det vist seg at denne ferien var akkurat det jeg trengte.

I ukene før vi dro knyttet magen seg både titt og ofte med tanken på å skulle gå lettkledd og i bikini, men vet dere hva? Aldri før har jeg vært så avslappet som nå ved å ha på meg lite klær.

For første gang siden jeg var ett lite barn er jeg faktisk blitt brun, noe som er veldig uvant. I løpet av den første uka ble jeg brunere enn jeg tidligere har blitt på sju ukers sommerferie i Miami flere somrer på rad. Nok ett tegn på at ting går i riktig retning.

Kanskje var det akkurat dette jeg trengte, legge på meg og gå vekk fra det evige målet om Tynn. Tynn er ikke erlik glad, og tynn er ikke erlik pen.

Jeg har brukt så mye tid, krefter og dumskap på dette såkalte målet om tynn, og uansett hva vekta viste var det aldri bra nok. Femti kilo minus -> må gå ned tosifrede tall til.

Det er faen meg ikke verdt det, jeg skulle bare ønske jeg hadde innsett det før og ikke kastet bort over halve livet mitt i spiseforstyrrelsenes klør.

Nå må det jo også sies at jeg ikke er frisk enda, det tar lang tid, men jeg er friskere enn jeg har vært på lang tid.

I tillegg til Matmonsteret, har jeg jaggu utfordret Herr Angst også disse to ukene. Jeg har gått to ganger på shopping alene i Alanyas gater, riktignok med familien på stranda ikke langt unna, men FOR EN MESTRINGSFØLELSE det var å gå rundt i butikker på egenhånd i ett fremmed land!

Jeg og søs har vært både på blifindag med farging av øyenvipper, øyenbryn, manikyr og ikke minst pedikyr der jeg satt med de hvite gamle arrene mine midt i fleisen på de som jobbet i salongen. Det gikk bra, ingen vonde kommentarer og mestringsfølelsen sto høyt i taket da også.

Jeg har også tatt to omganger med ryggmassasje, noe jeg egentlig ble frarådet av Behandler å gjøre, da jeg ikke liker at fremmede tar på meg og jeg hadde fjorårets fiasko i bakhodet, men det også gikk bra.

Nå nærmer det seg slutten på ferien, og jeg vet av erfaring at jeg kommer til å falle litt ned når jeg kommer hjem, men den tid den sorg. Jeg har nemlig bare en uke hjemme før jeg virkelig skal sette angsten på prøve, men enn så lenge venter jeg med å skrive hva det er det går ut på.

Nå må jeg gjøre meg klar til å gå ut av døra for å dra på feriens siste stranddag, og jeg skal prøve å flette inn en shoppingrunde til, forhåpentligvis klarer jeg det alene. I morgen blir det å slappe av med bassenget, pakke sammen og ordne forskjellige ting i leiligheta vi bor i før flyplasstransporten kommer og henter oss i nitida om kvelden og hjemreisa står for tur.

I dag ble jeg vekt av en hyggelig overraskelse -Lillebror sto plutselig på soverommet mitt og sa god morgen mens han ga meg en pakke med JULEmenn (kakemenn ellers i landet der de selger dem året rund – FEIL!)

Grunnen til at jeg ble så glad er nemlig at jeg ikke har sett Lillebror siden begynnelsen av februar. Jeg har ikke skrevet noe om det her, men i slutten av juleferien flyttet nemlig Lillebror og kjæresten inn i en leilighet i Sandnes. Det har vært rart og vanskelig å ikke ha han i nærheten, dagene etter de dro grein jeg nesten ustoppelig, men etterhvert som tiden har gått har det blitt lettere. Heldigvis. Det var en overgang som så mye annet.

Det var ihvertfall kjempegodt å se han igjen i dag!

I tillegg er det minste tantegull sin bursdag i dag så hele dagen har blitt tilbragt på bygda sammen med bursdagsbarnet som ble tre år i dag og vi har styrt og stelt for å gjøre det klart til familieselskapet i ettermiddag.

Vi ble til slutt en gjeng på sytten, og jeg skal ærlig innrømme at slike selskap ikke er favorittsysselen min, for Herr Angst blåser seg opp og tar stor plass når det blir masse folk jeg ikke kjenner så godt, men bursdagsbarnet storkoste seg og det er det som betyr noe!

Jeg lagde til og med ett skattekart til ungene i går med hjelp fra ett personal på Huset, og i dag ledet jeg skattejakta som gikk innom de fleste rommene i huset før skattekista med nammis i ble funnet.

Nå er jeg rimelig sliten etter en lang dag så det ble et kort innlegg, men ville bare stikke innom å fortelle om litt Glede ??

De siste dagene har vært mildt sagt vært intense. Endelig har det vært positivitet som har regjert, selv om jeg har det ganske vondt fysisk nå.

Husker dere at jeg skrev at jeg hadde fått dekt fjerning av overflødig/løs hud etter vekttapet? Vel, nå er det gjort og for første gang har jeg en positiv opplevelse fra sykehus. Jeg må innrømme at jeg synes det er flaut å ha tatt en plastisk operasjon, men jeg fikk det jo faktisk dekt av staten så det var ikke en unødvendig skjønnhetsoperasjon. Forhåpentligvis så hjelper dette mot det enorme hatet jeg har mot magen min og bare det blir ti prosent bedre enn tidligere, så vil det gjøre hverdagen min mye lettere!

På onsdag ble jeg operert og det gjør ganske vondt, så jeg tar smertestillende og jeg er ikke i stand til å gjøre så mye. Jeg skal være mest mulig i ro nå og for å være ærlig er det litt vanskelig for meg, men heldigvis kommer smertene til å minske og om to uker er jeg sikkert i mye bedre form. Mamma har overnattet her siden onsdag og skal overnatte i natt også, så det er ganske betryggende.

På mandag skal jeg på kontrolltime med kirurgen og da skal jeg få fjernet denne ekle jævelskapen som henger på meg. Det er et dren som skal tømme blod fra såret, men heldigvis blør jeg ikke så mye.

Det som skjer nå er nesten uvirkelig, aldri, aldri i verden om jeg hadde trodd at dette kunne skje, at livet kunne snu og faktisk begynne å smile til meg. 

Dette siste halve året har det skjedd masse små ting som til sammen har formet seg til en stor ball av forandring, av glede og håp for en hverdag og en framtid jeg ikke en gang turte drømme om tidligere. 

Nei, alt er ikke perfekt, langt derifra, jeg har fortsatt mine demoner jeg må kjempe daglige kamper med, og jeg har en lang, lang vei igjen før jeg kan si, om jeg i det hele tatt får sjansen til å oppleve det da, at nå er jeg så frisk som jeg kan bli og livet er min venn.

Vet du hva jeg gjorde på tirsdag? Fullstendig ut av det blå? Jeg lå i senga mi og slappet litt av på formiddagen, og surfet litt rundt på nettet på mobilen. Jeg fikk plutselig øye på billetter til Metallica konserten som skal være på Valle Hovin på søndag. Dette er en konsert jeg har hatt veldig lyst til å oppleve, siden konsertopplevelsen med Metallica i 2012 med lillebror var fantasisk, men jeg trodde billettene ble utsolgt allerede før jul i fjor så jeg ble kanskje en smule ekstatisk og litt overivrig kan man si, for plutselig hadde jeg ringt til T, venninna mi som jeg har fått kontakt med igjen, og spurte om hun ville være med til Oslo på konsert. Hun ordnet seg fri fra jobb på mandagen og innen tre timer etter at jeg oppdaget at det var billetter igjen, var konsertbillettene, flybillettene og hotell bestillt og i boks. Hva? Skal jeg virkelig på min første venninnetur noensinne? Skal jeg virkelig reise og være vekke i fire dager i Oslo med bare en venninne som følge, ingen familie tilstede?

Ok, så javel, jeg holder på å freake ut nå, og jeg er ganske nervøs fordi det har gått opp for meg at nå skjer det faktisk, i morgen ettermiddag setter vi oss ombord i flyet og jentetur venter meg.

Jeg kan ikke bare la min uønskede baggasje av angst, matkaos og utmattelse være igjen her i Ålesund, jeg kan ikke bare sette det fra meg og dra, jeg må nok ha det med som håndbaggasje overalt hvor jeg beveger meg, men jeg vil, jeg ønsker så sårt at dette skal gå bra. Værsåsnill, gå bra. 

Jeg er i lykkerus, helt oppi skyene glad.
Grunnen til det? Jo, dere vet jo kanskje hvor mye magen min og den overflødige huden som er der etter vekttapet har plaget meg?
I dag hadde jeg en konsultasjonstime på medi3 med plastisk kirurg og han skulle avgjøre om jeg får dekt operasjonen eller ikke.
Guess what? Jeg fikk JA, og operasjonen kan skje rimelig fort også, alt fra en til seks uker fra nå av forhåpentligvis ❤

Dette betyr alt for meg og det ga kroppen min også utslag fra, når han sa ja, at jeg kom til å få operasjonen peiste jeg langflat ned i bakken fra oppreist stilling. Huff, akkurat det var ikke noe gøy, både flaut og litt ekkelt, og jeg var sikker på at nå kommer han til å ombestemme seg, men neida, operasjon blir det!

Glad
Glad
Glad

Det er mye som skjer om dagene og det er mye jeg vil fortelle, jeg må bare finne ordene til å dele det.
Det kommer. Etterhvert.

Psykologen min spurte meg på torsdag om hva som er forskjellen i livet mitt nå og for ett år siden. Jeg svarte fort, for et år siden lå jeg bare på sofaen uten å gjøre noe, mens nå fyller jeg dagene mine med gjøremål.
I dag har jeg en annen setning som kan beskrive det, fra å bare eksistere er jeg på vei ut i livet igjen, nå LEVER jeg og det er ubeskrivelig deilig.

I går var jeg et nervøst vrak, for jeg hadde avtalt å møte en gammel venninne fra videregående som jeg verken hadde sett eller snakka med på tre år. Vet du hva? Det gikk bra og det var tilogmed kjekt!

For å få forandringer til å skje så må man noen ganger bare hoppe ut i skumle situasjoner og som oftest blir man positivt overrasket både av seg selv og utfallet av det som opplevdes som skummelt før man gjorde det.

I det siste har jeg blitt flink til nettopp dette, jeg vil ha en forandring, jeg vil ha det bra, og hver eneste dag gjør jeg noe for å få dette til på sikt.
Det krever mye av meg, jeg blir sliten av å hele tiden utfordre psykdom og meg selv, men jeg vet at det kommer til å være verdt det til slutt.

På mandag badet jeg.
I sjøen.
I badedrakt og med en hel tilskuerskare som så på.
Det er et kapittel for seg selv det med badedrakta, skal skrive mer om det senere, men akkurat nå vil jeg bare få fram seieren. Jeg klarte det og det var en følelse av lykke når jeg var ferdig. Jeg vil ha flere slike opplevelser i livet mitt og det skal jeg gjøre alt i min makt for å få til.

I uka som har gått har jeg fått oppleve mange fine stunder.

Jeg, Tatou og støttekontakta mi var på Sukkertoppen, et lite fjell her i byen, på torsdagsmorgen.
En herlig måte å starte dagen på.

På onsdag var jeg først med jentegruppa fra psyk aktivitetshuset på et glassblåseri der vi fikk se glassblåseren i aksjon, spennende greier det der. Så var det å dra rett til bygda med tantungene mine som er på besøk her denne uka, og når vi kom dit dro vi på utforskningstur til en liten øy med bunkere fra krigen.
Tatou har storkosa seg denne uka, mye aktiviteter og nye plasser å oppleve.
Ser du smilet på bildet av oss? Bare han får meg til å smile så bredt og ekte. Jeg er ufattelig glad i den lille skapningen der!

I dag har hele gjengen reist i minibuss til en besøksgård ca tre timer unna. Det var en finfin tur, både små og store unger (jeg, haha) hadde det veldig kjekt! Det var mange fine dyr der og veldig fint laget til. Fant meg til og med en liten kattunge å kose litt med 🙂

Liker godt det siste bildet, det viser ekte glede og at det finnes gode stunder selv om lyset svikter både titt og ofte.

På torsdag i forrige uke fikk jeg blomster og et kjempefint kort om søstre av søs. Det varmet godt og fikk meg til å føle meg verdsatt.
Overraskelser som dette setter jeg stor pris på, og det betyr veldig mye at noen tenker på meg og vil få meg til å smile.

I dag kom søs i tolvtiden og hentet meg før vi dro på kjøpesenteret der vi trasket rundt i ett par timer. Vi spiste også lunsj der(!), noen sushibiter ble inntatt blant masse folk, noe som bringer angsten til nye høyder. Jeg koste meg likevel veldig mye, den siste tiden har jeg ikke fått tilbragt så mye tid med søs som jeg vanligvis bruker så det var godt å være sammen igjen. Om ikke så mange timene får jeg se henne igjen, pappa kommer nemlig klokka ti i morgen tidlig for å kjøre meg til hurtigbåtkaia der søs har tatt båten til byen for å hjelpe meg å ta båten tilbake til bygda.
Blir tur-retur på henne i morgen altså, og jeg er veldig glad for at hun er villig til å gjøre det for meg, for akkurat nå er hurtigbåttur alene litt for vanskelig å gjennomføre. Dumme angst!

Planen er nemlig et lite overnattingsbesøk hos søs, svoger og tantunge før søs kjører meg til poliklinikken på torsdag til klokken tolv for da har jeg time med psykologen igjen.

Vi skal prøve oss på en fjelltur i morgen om været ikke er aaalt for dårlig, håper det blir noe av.

Nå burde jeg egentlig sove, la meg allerede klokka halv ti fordi jeg var så trøtt, men sovnet jeg? Nei, takk kjære tankekaoset. Forhåpentligvis kommer søvnen til meg snart.

Jeg er ordløs. Tom for ord, tom for alt. Dagen i dag har vært den sprøeste, mest surrealistiske og beste dagen jeg har hatt.

Den begynte riktignok litt dumt med litt dårlig stemning imellom lillebror, mamma og meg, men fy faen, den ble bra utover dagen!

Jeg er stor stor fan av Linkin Park og Dead By Sunrise, alt som involverer Chester Bennington generelt egentlig. Jeg har vært på tre Linkin Park konserter, og to Dead by Sunrise konserter også. I 2005 stoppa Chester meg på gata i New York fordi jeg hadde på meg en Linkin Park tskjorte og han takket meg for at jeg støttet bandet. Hva jeg svarte til det? Jeg ble så satt ut og sjokka at jeg klarte ikke å si et eneste fornuftig ord, og jeg kalte han til og med Mike. Utallige ganger har jeg gått igjennom denne episoden i hodet mitt og tenkt på hva jeg SKULLE ha sagt. I dag fikk jeg sagt det. Det var en signeringsseanse med Chester og Stone Temple Pilots medlemmene på clubtattoo i dag og jeg fikk sagt det jeg ville si for 8 år siden.
Jeg takket han for at han har reddet livet mitt gang på gang og HAN takket MEG og ga meg en lang god klem.
I tillegg tatoverte jeg autografen han skrev til meg på leggen sammen med de to andre Linkin Park tatoveringene jeg hadde fra før.

Når jeg skulle hente ut billettene til kveldens Stone Temple Pilots konsert fikk jeg plutselig og uventet øye på Mr Hahn fra Linkin Park og jeg fikk snakket med og takket han også.

Jeg er fullstendig overvelmet, men det som kommer ut av denne dagen som jeg vil dele med dere er, Aldri Aldri Gi Opp. Ting kommer til å bli bedre, jeg lover deg. Bare se på meg, jeg har vært så langt nede som det var mulig å komme og nå smiler jeg med både øyne og munn. Jeg hadde aldri trodd det kom til å skje igjen, jeg trodde aldri jeg kom til å komme meg opp igjen, men her er jeg.

Never Ever Give Up ❤

Om seks timer ringer vekkerklokka mi og jeg må stå opp. Det gjør meg ingenting for å si det mildt, for grunnen til at jeg må starte dagen så tidlig er fordi det første flyet vi skal ta går klokka halv sju. Først til Amsterdam, mellomlanding i Minnapolis før siste innsats og vi lander i Las Vegas.
Morgendagen kommer til å bli veldig lang, det er nemlig ni timers tidsforskjell og vi kommer fram tidlig på dagen Las Vegas tid.
Regner med at vi sover alle sammen før klokka blir syv i morgen kveld 😉

Jeg er spent, både på godt og vondt, men jeg håper dette blir en tur med fine opplevelser og at jeg kommer hjem med gode minner.

Før jeg dro fra dpset lagde S til en kontrakt som både hun og jeg skrev under på der jeg lovte å følge kostlista på turen. Det er skummelt, men gjør også ting lettere for pliktoppfyllende som jeg er, har jeg gitt et løfte og jeg akter å holde det så langt som det lar seg gjøre. Nå er det heller ikke «mitt valg», det er S som har sagt at jeg må spise og da er ikke alt ansvaret og skyldfølelsen på meg.
Jeg skal prøve.

Zaphira ble levert til onkelen min for noen dager siden og det har vært ekstremt rart og nesten litt ekkelt å være hjemme uten henne. Hun får meg til å føle meg trygg og det er utrolig mye selskap i den katten. Heldigvis så kommer hun jo tilbake og hjem når vi er kommet hjem vi og.

Håper på å sovne om ikke så lenge, trenger søvnen før en travel reisedag i morgen.

Tenker på dere, stay strong beautifuls ❤

Gleden nærmer seg.
Livet mitt har bestått av ekstreme oppturer og like ekstreme nedturer.
Å reise, det å få oppleve verden er en av mine største gleder. Når jeg er der ute i den store verden føler jeg meg mer som meg selv, jeg blir friere og psykdom tar ikke alltid like stor plass.
Det har selvsagt vært vonde stunder på tur også, veldig vonde, men som regel har jeg det bedre når jeg er på ferie.

Utskrivelsesdatoen er satt, 9. Desember forlater jeg dpset, og den 11. setter jeg meg på et fly for å oppleve gode ting.

Jeg gleder meg masse, først blir det Las Vegas der vi allerede har lagt mange fine planer, to konserter skal oppleves og jeg har også booket en time ved clubtattoo, mitt drømmestudio som Chester Bennington fra Linkin Park er medeier i, og der skal armen min dekoreres.
Jeg gleder meg til å kunne se noe fint når jeg ser på armen min istedenfor å bare fokusere på det stygge, ekle fettet som jeg ser nå.

15 dager igjen som innlagt, 17 dager til jeg reiser. Sprøtt å tenke på!

Det blir nok litt vanskelig å forlate dpset etter å ha vært her så lenge, så det er positivt at vi reiser vekk med en gang slik at overgangen blir lettere.
Jeg regner med at januar kommer til å bli tøff, både det å stå på egne bein og det å kjenne på tomheten som ofte kommer når jeg kommer hjem etter en lengre reise. Jeg skal likevel klare meg, det håper og tror jeg.
Jeg skal mest sannsynlig få oppfølging fra dpset og primærkontakt S etter nyttår og det hjelper på.

S har sagt at hun skal komme med tordentaler som hun kaller det, i ny og ne for å motivere meg til å ta de rette valgene når det gjelder Matkaoset.
Jeg skal ærlig innrømme at på det punktet er ikke ting like positivt, jeg vingler litt hit og dit og vet ikke riktig hvilken vei jeg skal gå selv om jeg vet hva som er det rette å gjøre.
Jeg kjemper, men ikke helhjertet dessverre. Jeg håper litt at det endrer seg etterhvert.
Tiden får vise.

I går og i natt hadde jeg begge hjertene mine hjemme, hjemme der de hører til. Det var en veldig fin følelse og Tatou var så kosete også, så det gjorde underverker for sjelen min. Målet framover er å han hjemme mest mulig, men også at han skal være litt hos foreldrene mine så jeg ikke sliter meg ut igjen.

I går gjorde jeg noe stort, jeg sto der med dulcolaxpakken i hånda, helt klar til å svelge unna, men så så jeg ned på Tatou som lå der på gulvet og jeg la vekk pakken.
Jeg valgte Tatou.
Den første natten han var hjemme på flere måneder, og jeg ville ikke ødelegge den stunden.
Det gjør veldig vondt å innrømme/ skrive dette, men for noen måneder siden hadde jeg valgt pillene.
Tallet er fortsatt hovedfokuset mitt, men det begynner å komme andre gode ting inn i hodet mitt også som konkurrerer med spiseforstyrrelsen og det er litt fint.

Jeg ble ferdig med genseren jeg har strikket til tantunge E i dag, og i morgen skal hun få den når søs, svoger og lille E kommer på Halloweenfeiring.
Lillebror kommer også, og jeg er så takknemlig for at de vil være sammen med meg. Hvorfor aner jeg ikke, men jeg setter utrolig stor pris på det.

Fargekaoset har også gjort seg klar til halloween, det er kommet en del ny pynt i leiligheta mi, og selv om noe er bare til bruk for i morgen, kommer resten av tingene til å være her fast. Hos meg er det Halloween året rundt 😉

Om en times tid skal jeg tilbake på dpset, det har jeg blandede følelser om. Jeg kjenner at jeg er litt sliten, så det er kanskje ikke så dumt, men det har vært deilig å være hjemme også.

Og nå kan jeg dele en gladnyhet, vi skal feire jul hos tante i USA!
Planen var jo egentlig å være der under halloweensesongen, men innleggelsen ble lengre enn jeg trodde, så det alternativet forsvant, men amerikansk jul er heller ikke å forakte.
Da blir det å være i New York på bursdagen min og dagene rundt den, for så å reise til tante og familien hennes som bor litt utenfor Boston og ha julefeiringen der. Vi har feiret på den måten en gang tidligere, da fylte jeg 17 år i New York og julegavene ble pakket opp i nattøy på morgenen dagen etter julaften. Det var en fin tur.
Jeg gleder meg! ❤

Jeg smiler. Et ekte genuint smil. Det er veldig uvant men veldig godt og etterlengta.

Det er kanskje «feil» grunn til at jeg smiler, men vet du hva? Jeg bryr meg ikke. Jeg kjenner på en følelse jeg nesten hadde glemt eksisterte i følelseregisteret mitt og samme hva grunnen er så spiller det ingen rolle.

Jeg smiler!

Jeg er hjemme på perm og denne fredagen er helt annerledes enn forrige fredag. Jeg slapper faktisk av!
Det er mange små grunner til det, som foreksempel så har jeg riktig kopp å drikke cola zero av, for en uke siden fant jeg ikke den. Det er små små ting, men når de ikke er som de skal være blir jeg satt ut av balanse.

I know I’m fucked up but right now it does’nt matter 🙂

Nå er det på tide å legge ut et positivt innlegg, jeg har planer om å skrive litt om hva vi har gjort så langt av kjekke ting, men nå er jeg trøtt og sliten etter en lang dag så jeg tar det igjen i morgen og sier heller godnatt med et smil istedenfor.

Selv om jeg har vært langt nede mesteparten av dagen så sitter jeg her plutselig på kvelden og kjenner at mørket gir meg en liten pause.
Takk! Det er så etterlengta og deilig, og nå prøver jeg bare å nyte denne stunden så godt jeg kan.
Jeg har til og med skjært opp jordbær og spist og nytt dem!

Har du noen gang sett noen som er så glad at det bare bobler av dem? Slik er hunden min. Smilende, god, logrende med halen. Han er min egen levende lykkepille. Min hjelp på vei mot lykke.

 

Dessverre er det langt og lenge igjen før jeg kommer dit. Dagene er mørke, tunge og vonde. Øynene mine er fyllt av smerte, ordene tomme. 

Jeg prøver å være positiv, men det er ikke så lett når man er født som verdens største pessimist. 

På fredag skal jeg og lillebror, søs og svoger opp tidlig og sette kursen mot Trondheim. En liten tur vekk, en liten pustepause fra hverdagen. Noen dager som jeg både gleder meg til og gruer meg masse til. Vi skal bare kose oss, det er det som er planen. Vi skal på Rockheim – Norges rockemuseum, vi skal varme oss i boblebad på fredag, vi skal gå i sentrum og en tur innom Ikea på lørdag. Og så er det mat da. Det er det som  fucker opp alt. Bikini har jeg kjøpt, men jeg gruer meg til å ta den på. Men jeg skal. Jeg skal kose meg. Jeg skal klare dette. Jeg må. Jeg trenger det så jævlig. Noen gode dager med latter. Værsåsnill. La dette gå bra.