Jeg har vært hjemme i nesten tre uker og mobilen min vil fortsatt ha meg tilbake til Avdelingen. Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne følge kjøreanvisningen den viser og komme tilbake til De Gode, men jeg vet også at det er hjemme det er best å være så lenge det er mulig og forsvarlig.

Det beste med å være hjemme er at jeg får Pelsterapi døgnet rundt og Tatou har vært hjemme i snart tre uker han også❤ Jeg er så glad for at jeg klarer å ha han hjemme der han hører til, Kaosgjengen er samlet igjen selv om

ZaphiraHjertet mangler og savnet er stort.

Fighter er det fortsatt full fart i, og begge to gir meg ufattelig stor glede og trøst.

Det er mye som er vanskelig og usikkert, men jeg har på ett eller annet vis klart å holde meg oppe og ha hodet over vannet. Ordene har vært vekke, jeg har brukt kreftene mine til å klare de mange utfordringene livet består av nå. Jeg håper jeg klarer å dele mer framover, selv om det ikke er alt jeg kan dele av det som foregår rundt meg nå. Jeg skal etterhvert avdekke det usagte, men jeg kan ikke enda. Det jeg kan si er at alt er ikke tipptopp i Huset, men de sier det må komme en endring. Enn så lenge går det på ett vis og vi klarer å ha noen fine stunder også.

Vi har laget en Påskeplan og det ser ut som om det blir noen Ok dager med litt forskjellige aktiviteter og måltider vi skal spise sammen.

I dag skal vi spise middag sammen for eksempel, og vi er nettopp ferdig med å pynte bordet. Det ble ganske så koselig om jeg får si det selv.

De andre skal ha kalkun, mens jeg skal ha linsesteik, noe jeg ikke har spist siden julaften så det skal bli godt.

Når det kommer til påske og tradisjoner har jeg svært få, og jeg ser på det som en sjanse til å kose seg sammen heller enn å feire noen jeg ikke tror på.

Jeg håper du som leser får noen fine dager framover, enten du feirer tradisjonelt med religion som pådriver, påskeharedager som meg, eller om du rett og slett hopper over hele greia og har vanlige dager.

Vi skal snakkes snart!

Klem Håp❤

Akkurat nå hadde jeg ikke synes det var noe rart om du kalte meg Rudolf, for i likhet med nissens reinsdyr, lyser nesa mi i mørket av rødhet. Bababam, jeg har nemlig blitt skikkelig forkjølet😳 Det er så forbanna typisk, jeg hadde gledet meg sånn til en kosehelg med Søs og Tantegull der vi skulle begynne å bake til jul. Jeg er på overnattingsbesøk i Bygda, men det har ikke blitt så mye baking som vi hadde tenkt. Heldigvis er det lenge til jul og jeg har kost meg selv om jeg nyser, hoster og er tungpustet. Det er bare så teit at det ble sånn akkurat i dag.

Når det kommer til å kjenne etter i kroppen er jeg ikke så flink. Jeg soner ting ut, kjenner ikke etter. Har jeg vondt kommer det og går, selv om det kanskje er en jevn vondthet. Jeg klarer ikke alltid kjenne hvor det gjør vondt, noe som er skikkelig pinlig både med tannlegen og legen for den saks skyld. Jeg legger heller ikke merke til ting som andre ser.

Jeg har mye å skrive om, ting jeg tenker på, men hodet mitt har vært avskrudd hver gang jeg har prøvd å få ut noe så ordene har ikke gitt mening og jeg har ikke klart å formidle det jeg ville.

Hodet mitt skrur seg ofte av, nesten som en PC-skjerm som har gått i dvale. Jeg finner ikke alltid knappen for å skru det på igjen, noen ganger hjelper ikke noe annet enn å legge seg og sove til dagen etter.

Snakker om søvn, jeg håper det hjelper med en natts søvn og at jeg føler meg i bedre fysisk form i morgen for dette er kjedelig.

Jeg tipper det ikke blir sene kvelden på meg i dag. Først blir det litt tv-titting med Søs før natta og så kjører hun og Tantegull meg hjem i morgen formiddag for da skal vi nemlig ha juleverksted på Huset mitt.

Vi hadde det forrige helg også, jeg hadde med meg en kasse med kortlagingsmaterialer og så satt vi i flere timer å lagde julekort og hørte på julemusikk i Fellesstua.

Ha en god kveld videre

Klem Håp❤

Vet dere hva?

Jeg tror jeg har fått meg ett Hjerte til, og jeg er så himla takknemlig, lettet og glad for at Fighter er så god som hun er! ❤ Det er nesten som jeg skulle ønske jeg var religiøs for da kunne jeg trodd på gjenfødelse og at Zaphi var kommet hjem igjen, men dessverre er ikke religion noe for meg😳 Hun har nemlig så mye av faktene til Zaphira og da hun etter en dag la seg på puta til Zaphi over hodet mitt når vi skulle sove og strakk ut poten sin mot meg, ja da måtte jeg bite meg selv i leppa for å unngå å hulke høyt.

Jeg tror hun har utdelt tittelen "Mennesket mitt" til meg, hun er allerede hengiven og veeldig kosete, men det har hun vært siden vi hentet henne. Tenk at det allerede har gått en uke da dere.

Det er ihvertfall VELDIG fint å ha noen her i Fargekaoset igjen! Plutselig ble det tryggere igjen, og jeg slapper mer av.

Nå har det vært mye snakk om pelshjerter i det siste, men det har liksom vært det som har vært det store temaet i livet mitt akkurat nå. Dere får bare holde ut, hehe.

Jeg fikk endel spørsmål angående livet mitt som veganer en plass og jeg svarte så godt jeg kunne, jeg tenkte jeg kunne skrive litt om det her også, men nå er jeg for trøtt så det får bli senere. Er det derimot noe dere lurer på om valget mitt som veganer eller noe helt annet er det bare å legge igjen en kommentar/melding så skal jeg gledelig svare😊

Apropos trøtt, jeg skjønner ingenting for jeg er så innmari Trøtt med stor T, til tross for at jeg har sovet myye det siste døgnet. Jeg var zombie fra klokka fire i går, og når klokka ble åtte klarte jeg ikke holde øynene åpne lengre så jeg tok natta. Jeg sov til jeg ble vekt klokka åtte i morges, men heller ikke det var nok. Jeg sovnet igjen halv ti og måtte vekkes to timer senere. Hadde det ikke vært for at jeg hadde botrening/vask av soverom og bad hadde jeg gladelig sovet lengre😳

Jeg håper det kommer seg litt, for dette er ikke gøy🤔

Å starte dagen slik er ikke feil da ihvertfall.

Jeg pleier som oftest å sove/hvile meg i løpet av ettermiddagen, men siden jeg sov så mye før i dag skal jeg prøve å holde ut til i kveld. Jeg trenger å hente meg inn og få en pause fra inntrykk for å unngå dissosiasjonsanfall nemlig, pluss at kroppen ofte sier stopp, nå trenger jeg å hvile litt for å klare resten av dagen. Det kan føles veldig frustrerende for de som gjør ti tusen flere ting enn meg i løpet av en dag trenger jo ikke å ligge i senga en time eller to for å hente inn igjen krefter, for tilsynelatende gjør jeg jo ingenting. Det stemmer jo ikke da, jeg vet det sånn egentlig, jeg bruker mye mer energi enn folk flest på vanlige ting, men det er frustrerende uansett..

Nå kommer det straks noen inn for det er middagstid, så vi snakkes snart.

Ha en fin fredag videre da.

Klem Håp❤

Etter litt (mye) om og men, si hei til Fighter😍❤

Når plan A ikke blir noe av så håper jeg plan B blir minst like bra. Jeg fallt sånn for øynene hennes, og forhåpentligvis blir vi en god match og Tatou godkjenner nykommeren.

Greia er at hun allerede er tolv uker, altså leveringsklar og jeg har en planlagt innleggelse, men eieren gikk med på å ha henne i noen uker ekstra. Så en av de nærmeste dagene rundt 6.november når jeg blir utskrevet blir det roadtrip på meg og Mamma for hun befinner seg da altså i Bergen, haha.

Jeg hentet Zaphira også på vei til Bergen, og med henne var bilturen null problem så forhåpentligvis går det greit når vi skal hente Fighter også.

Grunnen til navnet? Jo, det er at dyr er en grunn for meg å kjempe videre, ikke gi opp.

Når det kommer til savnet av Zaphi er det fortsatt ganske fælt. Jeg savner henne sånn, det gjør vondt langt bak i hjertegropa. Jeg drømmer om at det skal ringe på døra og noen kommer med henne, men jeg vet at det forblir med drømmen. Det gjør bare så forbanna vondt!

Hjertet mitt❤❤❤

I går var jeg helt ferdig klokka halv sju, så jeg tok likesågodt natta. Jeg skulle bare opp på do, jeg satt jo i Fellesstua, men vipps så befant jeg meg under dyna. Jeg fikk medisinene mine tidligere og sovnet etter å ha sett litt på Modern Family.

Naturlig nok våknet jeg tiiidelig i dag, så jeg har prøvd å kose meg med kaffi selv om nattens mareritt fortsatt henger med.

Jeg har mer kaffi på kanna, så det blir vel straks mer oppi koppen min også.

Jeg har litt forskjellig å ordne i Fargekaoset, men energien er ikke tilstede. Jeg skal nok få ordnet det på ett vis, det tar bare litt lengre tid. Jeg må for eksempel sortere og skrive skikkelig opp julegavene og bursdagsgavene jeg har liggende. Jeg er faktisk nesten ferdig, noe som er skikkelig kjipt, så kjenner jeg meg selv rett blir det nok litt flere.

Julegavestrikkingen er i god rute, og i tillegg til garn til andre, kjøpte jeg garn til en genser til meg selv også i går. Jeg strikker sjeldent til meg selv, så det skal bli litt kjekt. Så nå er det bare å vente til pakken dukker opp på postkontoret så jeg kan begynne på resten av prosjektene.

Jeg blir fulgt tett opp av teamet mitt nå og har to avtaler/samtaler på kalenderen i neste uke. Jeg håper innleggelsen gjør godt, selv om jeg er veldig spent siden det er snakk om så få dager. Jeg har jo heldigvis Fighter å drømme om mens det blir fjorten tøffe dager først.

Jeg er (snart) i kampmodus.

Lag en fin dag❤

Klem Håp❤

Gjett hvem som sovnet klokka sju i går da?

Joda, det var denne skapningen det, jeg skulle bare slappe litt av etter Bakegruppa på Huset, men det ble visst natta allerede da.

Det var flaks at Tatou overnattet hos foreldrene mine i går, for jeg hadde ikke klart å gått ut med han, så sliten var jeg. Han kommer hjem nå på morgenkvisten, Pappa leverer han før han drar på jobb og bra er det. Trenger bråkmakeren min vettu😁

"Heldigvis" våknet jeg litt over tolv i natt, og satt og så litt på Modern Family for tror dere ikke brannalarmen begynte å ule i ettiden? Joda, full styrke og bråk, men heldigvis ingen brann. Brannvesenet kom, men det rare er at de ikke skjønte hvorfor alarmen ble utløst. Etter litt om og men og etter at jeg fikk roet meg så sovnet jeg igjen og våknet rundt klokka seks.

Det har vært deilig å ta en rolig morgen og nesten en liter med kaffe har forsvunnet ned i magen min. Støttekontakt kommer klokka halv elleve i dag, det skal bli kjekt å prate fjas igjen. Akkurat hva vi skal finne på er jeg ikke helt sikker på, alternativene er Kreativitet, baking eller gå en tur. Jeg får se litt hva som frister mest når dagen er litt mer i gang.

I går var Mamma her en tur og vi hadde blant annet prosjekt FlytteSkapetIGangenTilBadetSomHarLavereTak. For å si det sånn, det burde vært filmet, men så er det kanskje like greit at det ikke ble det likevel. Vi er hverken høye kjemper eller muskelbunter, kanskje heller det motsatte og klesskapet var tung og svært, men det gikk på ett vis. Ikke si at det ble skrapet opp både veggen og dørlista, hysj, det er vår hemmelighet. 😳

Vil dere høre tidenes godnyhet?

På mandag var vi med dyrlegen med Zaphira og det er heldigvis ikke kreft!! Det var en stykk overlykkelig Håp som gikk ut av dørene der etter timen. Det var riktignok kuler, men det var betente fettkuler(?) og ikke svulster, og med litt medisin skulle de forsvinne og det var ikke farlig! Vi har kontrolltime på tirsdag, men nå er jeg ikke så bekymret som jeg var.

Jeg har vært relativt sliten den siste uka, såpass at kroppen har protestert med kvalme, febersmerter og uro, men jeg har ikke vært syk. Noen ganger gir slitenhet fysiske plager, men så lenge jeg vet om det så går det greit.

Jeg har brukt Strikketerapi, Pelskos og tv-titting som medisin, og forhåpentligvis blir det bedring snart.

Jeg blir så frustrert over å bli så fort sliten, og nei, det er ikke alltid jeg er så flink til å lytte til kroppen, men jeg lærer.

Jeg ser på andre, alt de klarer og blir lei meg, sint på meg selv og oppgitt, men jeg prøver å ta til meg ordene som de sier, jeg er syk og det som for friske ikke koster noe energi, koster kjempemasse for meg.

Disse to gir ihvertfall håp til Håp❤

Om ni dager er vi på vei til varmen igjen, noe jeg gleder meg til. Jeg har mye jeg ser fram til etter vi kommer hjem også, så jeg tror og inderlig håper høsten blir fin. Målet mitt for resten av året er å holde meg langt unna sykehus og innleggelser, og forhåpentligvis går det bra.

Nå kommer snart personalet inn med morgenmedisinene mine, så jeg avslutter her sånn at jeg rekker å ta meg en røyk først😅

Ha en fin dag

Klem Håp❤

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #utfordringer #utmattelse #helse #dyrehjerte #pelskos #motivasjon #katt #hund #familie #tidligmorgen #brannalarm #søvn #prosjekt #glede #støttekontakt #håp

Akkurat nå sitter jeg på ett svalberg og hører på at tvillinggullene koser seg i sola. Det er ikke badevær, men jeg regner med at en håndduk kommer til å trengs før vi drar uansett😂

Ambulantteamet var på besøk i dag, og det gikk lettere i dag siden det var kjentfolk og ikke vikarer, selv om mye av tiden gikk til å snakke om dyr og hvilken god effekt det har for meg.

Jeg gleder meg sånn, på fredag kommer Tatou hjem igjen etter sju, åtte uker på ferie i Sandnes med Lillebror og Samboeren.

Det er faktisk første gang jeg har vært så lenge borte fra han og savnet har vært stort. Jeg har gått mye lengre uten å ha han hjemme fordi jeg har vært innlagt (lengste perioden var på åtte, ni måneder), men foreldrene mine har alltid tatt han med seg når de kom på besøk og jeg har jo kosemost når jeg har hatt perm. Jeg vet at han har hatt det kjempebra i Sandnes, de har tatt veldig godt vare på han, men nå skal det bli godt å få han hjem igjen! ❤

Det blir liv og røre i helga for hele familien skal samles, men det går nok greit det også. Resten av gjengen skal nemlig på slektstreff for pappa sin side av familien, men det skal ikke jeg bli med på. Det hadde blitt aaltfor mye for meg, men det skal bli kos å se "min" familie igjen.

Vi snakkes snart, ha en fin dag.

Klem Håp❤

Til tross for vondtheten inni meg har jeg faktisk hatt en ganske bra helg. Det har mye å gjøre med at det har vært gode folk på jobb som har funnet på ting, og ikke latt meg dette inn i meg selv. Vel, det vil si, jeg har hatt ett anfall eller to, men jeg kom meg ganske raskt etterpå og det er jeg glad for. 

Jeg har vært tre turer innom Plantasjen den siste uka, og for første gang er det mange planter i Fargekaoset. Økonomisk sett burde jeg kanskje ikke ha kjøpt så mange, men jeg får heller leve billig en stund. Jeg trengte nemlig å kjenne på mestring og det er ikke sikkert at du som leser nå skjønner hva planter har med det å gjøre. Saken er den at jeg veldig lenge har ønsket meg blomster/planter, men på grunn av angst for insekt og what not har jeg ikke klart det. Nå er Fargekaoset full av kaktuser og grønne planter, og det er en god følelse. Jeg klarte det. Fobien mot insekt har hindret meg i veldig mye i årene som har gått, men nå går jeg faktisk i skog, gress, nyter naturen, og  og første gang jeg satt meg ned i grønt gress på maaange år var helt fantastisk. Det begynner å bli noen år siden nå da, jeg tror det var i 2012, men seieren er god å tenke på enda. Jeg vil i grunn si at fobien tar veldig lite plass nå i forhold til hva den har gjort tidligere, og det er rett og slett min egen og Tatou sin fortjeneste. Jeg har utfordret meg selv gang på gang, og nå merker jeg ikke stort til den, selv om jeg fortsatt ikke liker insekt, men nå nummer det meg ikke. Før klarte jeg ikke være ute om sommeren liksom, og gå turer ute var helvete på jord. Jeg er glad dette er ett tilbakelagt kapittel!

 

Ellers har vi hatt en liten hobbystund der vi lagde kort, og strikket endel. På lørdag hadde vi taco til fellesmåltid, og fy det var godt, det er lenge siden jeg har spist taco. Haha, visste dere forresten at jeg til tider har vært eeekstremt kresen og en periode var taco det eneste jeg likte? Ironisk nok var jeg og Søs i Mexico og der likte jeg ikke noe, selv om norsk meksikansk mat var det eneste jeg likte hjemme? Det er nemlig stor forskjell på ekte meksikansk mat og den fornorskede versjonen. Jeg har til og med spist taco på julaften ett år, haha. Etter jeg ble vegetarianer –> veganer har kresenheten min forsvunnet på magisk vis noe som gjør hverdagen mye lettere. Nå spiser jeg skikkelig rare ting som folk flest er skeptisk til liksom. 

I går bakte vi kanelknuter, og nam, de ble gode. Det er så deilig å ha fått tilbake inspirasjonen og gleden ved å lage mat etter nesten to år uten å kokkelere  noe særlig på grunn av innleggelser. 

 

                                          
 

Jeg må egentlig skyndte meg å avslutte om jeg skal rekke å drikke en kopp kaffe og ta meg en røyk før personalet kommer inn og vi skal vaske litt, men jeg lover at det ikke skal bli like mange dager til neste innlegg kommer. Har du forresten ett forslag til hva jeg skal skrive om, noe du lurer på eller vil vite mer om så legg gjerne igjen en kommentar, det synes jeg bare er kjekt.

 

Vi snakkes snart ❤

Klem Håp<3

 

#psykiatri #psykiskhelse #psykiatribolig #godefolk #blisett #omsorg #glede #hobby #angst #fobier #redsel #mestring #tilbakelagt #planter #interiør #botrening #veganskmat #baking #håp

Hashtag politics er over for denne gang og jeg beveger meg tilbake til kjente baner i Et psykt innblikk og kontrasten ferieglede som dagene består av akkurat nå.

Jeg er ikke i fullstendig toppform i dag, jeg er rett og slett litt sliten, men sånn er det bare av og til. Jeg føler meg bedre nå i kveld, det hjalp på med en dusj og komme seg litt inn i kulda. Jeg har svettet som en gris i hele dag, og ikke tålt varmen så godt som jeg vanligvis gjør, men jeg satser på at det blir bedre igjen i morgen.

Snakker om morgendagen, Mamma og jeg blir nemlig hentet kvart på ti og skal avgårde til frisøren. For min del så er det en midlertidig løsning som skal på plass, jeg har bestilt time for fletting av håret, sånne tynne vet dere. Akkurat hva jeg skal gjøre etterhvert som de skal ut har jeg ikke bestemt meg for enda.

Jeg holder jo foreløpig på med prosjekt langt hår, og det skal fortsette

meen

så hadde jeg jo sidecut/undercut = 2/4 av håret var barbert ned til millimeteren, og i fjor høst begynte jeg å spare ut det også. Resultatet per dags dato? Kråkereir🙈

Håret mitt er i utgangspunktet veeldig tykt og for å være ærlig så tror jeg at jeg går for å ta tilbake millimeteren på halve håret så kan jeg heller spare det på toppen. Jeg er fortsatt i tenkeboksen, så dere får bare vente å se.

Dere får ihvertfall se bilde av håret mitt etter flettingen i morgen.

I Norge pleier vi å si til utlendinger at det går isbjørner rundt om i gatene når vi skal spøke litt ikke sant?

Vel, i Tyrkia går det faktisk kameler løst i gata😂 Kødder ikke en gang.

Nå blir skipbokortene stokket og delt ut så nå gjør jeg meg klar til å knuse motstanderne i grusen.

Ha en fin kveld videre

Klem Håp❤

#politikk #psykiatri #psykisksykdom #sommer #ferie #glede #opplevelser #positivitet #humor #familie #frisør #hår #kreativ #valg #usikker #mandag #sol #varme

Det meste er pakket og klart og nå stiger reisefeberen i takt med timene som snegler seg avgårde. Det blir avreise klokka tre i natt og jeg er spennklar for fem uker i ferieparadis. Det skal bli veldig godt å komme seg litt vekk fra vante omgivelser og få noen nye opplevelser og minner som jeg kan ta med meg hjem i kofferten når vi skal sette snuten hjemover igjen.

Vi skal jo kjøre ned til Gardemoen og fly videre derifra, men det gjør meg egentlig ingenting med en lang biltur, jeg synes det er koselig jeg. Tatou skal sitte i baksetet sammen med meg så det blir nok litt travelt innimellom for Totsen er nemlig skikkelig makkete og skal finne seg en ny og bedre stilling hele tiden, haha. 

Jeg skulle jo farge etterveksten i går, for så å farge hele håret rosa igjen, men slik ble det ikke. Jeg hadde nemlig revet med meg en blekningsfarge på salg uten å sjekke så nøye på pakningen, men det viste seg i går at det var en annen en enn den jeg vanligvis bruker. Personalet skulle hjelpe meg, og jeg satt i de anbefalte tredve minuttene, men når jeg skulle skylle ut så jeg at det ikke på langt nær var så lyst som det pleier å bli. Steg to var å ta i etterbehandlingen som fulgte med, og jeg var bombesikker på at hun hadde sagt at jeg skulle ha den i i ti minutt… Vel, det viste seg å være blåshampoo og ikke balsam som fulgte med, og det skulle være maks tre minutter i håret. Jeg fikk meg ett lite sjokk når jeg vasket det og så at halve håret hadde blå striper. De lo godt nede i fellesstua når jeg gikk ned for å vise, før vi ble litt sjokkert. For hva skulle jeg gjøre nå? Det er jo en kjent sak at man helst ikke skal bleke håret to ganger på kort tid, og en liten stund så jeg det som eneste mulighet helt til vi kom på at jeg hadde jo hårfarge igjen fra den tiden håret mitt var turkis. Lang historie kort, nå er håret mitt turkis, blått og grønt. Jaja, det hadde nok vært en myye større krise for dem som skulle ha lyst hår når de brukte fargen, og jeg liker jo fargen jeg har nå godt, jeg har jo tross alt hatt den i mange år før jeg skiftet over til rosa. 

Jeg og Mamma var og leverte Zaphira på bygda i går, stakkars liten liker virkelig ikke å kjøre bil og det er jo femti minutt å kjøre, men bortsett fra ett lite oppkastuhell så gikk det greit. Nå er hun ihvertfall trygt plassert hos Søs og gjengen og Tantegull synes det var såå stas å få Zaphi på besøk i så mange uker. Jeg håper bare ikke hun blir skuffet, og at Zaphira blir litt tryggere der inne for nå freser hun til Tantegull stakkars. Det går seg vel litt til forhåpentligvis.

Det var så rart å være alene i Fargekaoset i går, og i dag og forsåvidt uten noen pelshjerter sammen med meg. Jeg aner ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dem og det merkes veldig godt når ingen av dem er her hos meg. Jeg får heldigvis kosemose med Tatou i dag, og på bilturen i morgen. Jeg flytter jo hjem til foreldrene mine i dag, Mamma kommer og henter meg halv tre sånn at det ikke blir noe stress i natt. 

Planen for formiddagen er foreløbig bare å slappe av, jeg skal bare slenge på meg noen klær før jeg går ned i Fellesstua om litt så får jeg heller dusje litt senere.

 

Ha en god lørdag alle sammen

 

Klem Håp ❤

 

#reisesyk #feriemodus #glede #forhåpninger #sommer #ferie #tyrkia #etterlengtet #familie #katt #hund #dyrepass #pelshjerter #spent #håp

Det har vært skikkelig masse tull med egenandelen/frikort når det gjelder medisinene mine og nå har jeg/vi fått nok en regning på over totusen kroner selv om jeg fikk frikort for lenge siden. Det har seg nemlig sånn at den ene medisinen min ikke er registrert med blå resept, på grunn av tullball både her og der, og det er en dyr medisin som jeg har fått vedtak om å ha bare betale egenandelen frem til egenandelsgrensen er nådd og frikortet blir utsendt. Nå må vi nok en gang søke om refusjon, noe som er ekstra arbeid som ikke burde vært nødvendig, men forhåpentligvis ordner det seg. Jeg er heldigvis så heldig at foreldrene mine betaler for medisinene mine, for det er dyrt å være kronisk syk. Jeg får jo heldigvis frikort ganske kjapt, men i tiden før det blir det ganske mye penger på kort tid. Jeg må foreksempel ut med 1400 kroner på en måned når Ambulantteamet kommer før frikortet er i boks. Og når jeg hadde de to sprekkene på selvskadingen for noen måneder siden måtte jeg jo betale hele 900 kroner bare for å få sydd. Heldigvis er vi så priviligerte her i Norge at det meste av helsetjenester er gratis, det er absolutt ikke alle plasser det er standaren så sånn sett er jeg veldig heldig at jeg ble syk i nettopp Norge. Jeg har foreksempel to søskenbarn i USA som også til tider er syk og der er det en helt annen praksis. Familien må virkelig kjempe og krangle med helseforsikringen for å få dekt innleggelser og hjelp ellers. Det er skikkelig, skikkelig dritt å være syk der borte, og de må jo ut med helt syke summer for å i det hele tatt ha en helseforsikring og så er det vanskelig å få dekt det du har krav på likevel. Nei, når jeg først skulle bli syk er jeg veldig glad for at helsevesenet i Norge er såpass bra, selv om det har sine mangler her også.

 

Det har vært travelt for personalet på Huset mitt i hele dag, det var plutselig så mye som måtte ordnes på en gang, men jeg skal snart tusle ned i Fellesstua, jeg må bare vente til de har fått gjort unna det de skulle gjøre. Det har i grunn vært deilig med en rolig morgen som jeg ihvertfall har hatt, med litt surfing og ørten kopper kaffe mens jeg ventet på å spise frokost. 

Jeg har jukset litt den siste uka og tatt litt sol selv om det ikke har vært lange stunden tilsammen, men jaggu har jeg fått litt farge likevel. Haha, det var litt morsom for ene kommentaren jeg fikk av ei som nettopp har begynt å jobbe her var «jeg trodde ikke du hadde hud til å bli brun jeg». Jeg er nemlig enten veldig, veldig blek eller så bikker jeg i den andre skalaen, for jeg kan faktisk bli skikkelig brun også. Nå har jeg jo tross alt bare fått litt farge enn så lenge, men det skal jo absolutt endres i løpet av fem uker i solsteika.  (bildet er fra i fjor)

I fjor kjente jeg nesten ikke igjen mitt eget fjes for det var så annerledes enn det kritthvite som vanligvis møter meg i speilet. Jeg er flink og smører meg jo med veldig høy solfaktor, så det er faktisk bare en myte at man ikke kan bli brun når faktoren bikker femti. Det tar bare litt lengre tid, men vipps så har man fått kjempefarge. Funfact, når jeg var liten ville jeg så veldig gjerne være ett sjokoladebarn aka mørkhudet for jeg synes det var så fint. Det synes jeg fortsatt, men nå er jeg glad for at huden min i utgangspunktet er lys for da er det lettere å tatovere seg, haha. 

Nå skal jeg jammen sette på litt mer kaffi tror jeg og mens jeg venter på at den skal bli ferdig er det litt småpjask som må ryddes så jeg avslutter her. 

Lag en fin dag

Klem Håp<3

 

#helse #psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #sykdom #frikort #egenandeler #rot #oppgitt #helsevesen #takknemlig #kroniker #solarium #reisefeber #sommer #ønskedrømmer #glede #håp

Det første Ambulantteamet sa til meg når jeg åpnet døra i formiddag var at jeg så så våken og «fin» aka i god form ut, og det var så godt å se. Jeg har faktisk sovet skikkelig godt to netter den siste uka, og det er ikke alltid tilfelle siden nettene gjerne dreier seg om Marerittmaraton uten like, så de gangene jeg våkner uthvilt setter jeg stor pris på. I tillegg til å ha dårlig søvnkvalitet så trenger jeg veldig mye søvn for å fungere og det er jo ikke akkurat en god miks. Jeg er langt i fra ei som rangler på kveldene, nei her i gården legger jeg meg som regel i ti tiden, men jeg har blitt flink til å starte dagen tidlig og våkner rundt halv åtte, åtte. Bortsett fra de gangene jeg faktisk måå stå opp tidlig, det er så innmari typisk for de dagene er jeg helt dau og kunne gjerne sovet i mange flere timer. Det er ikke til å bli klok av.. 

 

Snakker om søvn og netter, nå har jeg faktisk bare fire netter til her i Fargekaoset før jeg på lørdag sover hos foreldrene mine siden vi skal begynne å kjøre nedover til Gardemoen allerede klokka tre på nattestid. Flyet vårt går ikke før halv seks på ettermiddagen tror jeg, men Lillebror skal passe Tatou når vi er vekke og han kommer flyvende fra Stavanger og lander i halv ett tiden tror jeg det var. Det blir rart å forlate godingen, men jeg vet at han kommer til å få det fint sammen med Lillebror og samboeren i sommer. Den mjauende delen av Kaosgjengen skal vi kjøre til Søs og gjengen på bygda på lørdag, hun skal nemlig bo der og Tantegullene gleder seg sånn til å passe henne. Det går nok kjempebra, men jeg må innrømme at jeg er litt småspent siden Zaphira er en innekatt og små barn kan jo lett finne på å lukke opp en dør for masse og vipps så er hun ute. Søs passer på, det er jeg trygg på, så det er nok bare katastrofetankene som slår inn. 

 

Dette er ett sjeldent fenomen, for noen dager siden hadde jeg på meg to like sokker. Haha, jeg husker en gang Strikkeguru sa at jeg måtte være syk for jeg hadde på meg sokker med samme mønster. For å si det slik, alle sokkene mine er full av farger og mønster og det skjer bare en av hundre dager at begge føttene mine matcher 😛 

 

Nå tror jeg omtrent alt er ordnet til vi skal dra, det eneste som mangler er diverse matvarer som vi skal ha med. Jeg er jo som kjent veganer og selv om det bugner av grønnsaker og masse godsaker i Tyrkia så er det godt å ha med ting som for eksempel vegansk ost, pålegg og havregryn. Jeg starter nemlig hver dag med en porsjon havregrøt, men nå kan det jo tenkes at jeg bryter litt den vanen i varmen da, og ender opp med noe annet til frokost. De har jo havregryn der borte også, men sær som jeg er så «må det være riktig sort» som så mye annet. Er det ikke gøy med tvang eller hva sier dere? Fordelen med å pakke med seg både det ene eller det andre som blir spist/brukt der borte er jo at det er tomt til vi skal reise hjem og da har jo kofferten større plass til diverse kupp vi finner i butikkene. 

Alle sier at de merker godt på meg at jeg er reisesyk, og det er jeg jo også så det er jo kanskje ikke så rart. Nedtellingen har begynt:D

Ha en god dag videre

Klem Håp<3

 

#psykiatri #psykiatriblogg #psykiskhelse #mentalhelse #helse #dyr #pelshjerter #optimistisk #glede #reisefeber #familie #sommer #dyrepass #veganer #veganskmat #tvang #rar #shopping #håp
 

Den siste uka har bestått av mange fine, små ting – sånne glimt og øyeblikk jeg lengter etter når jeg er skikkelig dårlig.

Det har ikke vært store heidundrendes ting, men for eksempel så gikk jeg og Støttekontakt tur rundt ett vann. Det var ikke det jeg vanligvis går rundt, men ei runde som er dobbel så lang og vi storkoste oss med smågneldring og fjas, og Tatou ble helt i hundre når han fikk lov til å bade i vannet før vi dro hjem. Han elsker å bade, men hater å dusje, raringen min. Han var ikke blide sjelen når han måtte rett inn i dusjen når vi kom hjem fra tur for å si det slik, hehe.

 

 

På søndag greide jeg å gå en og en halv gang rundt «ruta mi» her hjemme alene for første gang. Jeg går der jo noen ganger i uka selv, men på søndag ville jeg altså ta ett (muse)steg videre og økte med å gå halve runda tilbake før vi kom inn igjennom dørene igjen. Det er snakk om en tur som tar maks ti minutter, men når jeg doblet litt var vi ute i nesten tjue minutt siden vi stoppet og lekte med pinne også, og det er stort for meg. Tjue minutt alene ute i den store, skumle verden. Neida, joda, neida, men når man er så preget av Angstmonsteret at man ikke tørr å bevege seg utenfor utgangsdøra alene så er selv små seiere viktige på veien mot å vinne kampen mot angsten. Akkurat hvorfor jeg ikke klarer å gå ute alene vet jeg ikke. Jeg vet ikke akkurat hva som er skummelt, men skummelt skal jeg love dere at det er uansett selv om jeg kjemper mot noe jeg ikke vet hva er for noe. 

I dag har jeg og Mamma vært ute og fartet på jakt etter de få tingene vi trengte til ferien. Hun trenger desperat seg en ny bikini, men det skal jammen ikke være lett å finne noen. Hun er såå kresen, og kjøper nesten aldri noe til seg selv, så jeg håper så inderlig at hun kommer hjem fra Tyrkia med mer baggasje enn da vi dro, som bare er til seg selv. Jeg prøver stadig, «hva med denne da? Nei? Denne var jo kjempefin», til ingen nytte dessverre.

MEN

jeg fant heldigvis litt forskjellig og nå er jeg klar til å møte sommeren for vi skal jo tross alt shoppe mye der nede 😀 Vi kjøpte solkrem også, og fy faen så dyrt det er, det kom på firehundreogsytti tror jeg, og da fikk vi halv pris på kjøpet. Solkrem må man uansett ha, og jeg må jo kjøre på med hele 50spf sånn at tatoveringene mine ikke forsvinner i solsteika, men det er jo kjipe penger, er dere ikke enig?

 

I morgen kommer Ambulantteamet igjen, det blir det siste besøket på fem, eller seks? uker så det blir godt å utveksle noen ord med dem før vi tar ferie alle sammen. Nå skal jeg gå ned igjen i fellesstua og fortsette med strikkeprosjektet som heldigvis snart er ferdig, nå er det en Bygenser som Pappa skal få som står på pinnene. Jeg må fundere skikkelig på hva feriestrikket mitt skal bli, har dere noen forslag så kom med dem.

 

Ha en god kveld videre, vi snakkes

 

Klem Håp<3

 

#psykiatri #psykiatriblogg #helse #mentalhelse #psykiskhelse #psykisksyk #angst #eksponering #utfordring #godeminner #hund #dyrehjerte #natur #turgåing #glede #takknemlig #shopping #sommer #forventninger #håp

 

En stykk fornøyd og småsliten jente har opplevd Trondheim på beste vis. Vi gikk ørten tusen skritt, shoppet masse, spiste ekkel sushi, lo høyt og lenge, ble knust i skipbo, litt angst, mye tull og seks timer på Ikea på dag to før vi satt snuten hjemover igjen. Bilen var så full når vi skulle kjøre hjem igjen at Støttekontakt var rimelig usikker på om vi kom til å komme oss helt hjem, og det hjalp ikke masse på at bilen ikke ville starte på første forsøk når vi skulle dra fra Ikea, haha. I tillegg brukte jeg googlemaps for å føre oss på riktig vei inn til hotellet, og fy, jeg ble helt svett og klam av angst for gpsen ville ha oss langt uti hutteteia og vi kjørte forbi alle skilt som sto til sentrum på og da forestilte jeg(vi) selvfølgelig at hotellet lå langt utenfor bysentrum, men plutselig var vi midt inne i folkemylderet og hotellet lå som vi jo egentlig visste, midt i smørøyet. Vi kom fram klokka halv ett og var bare innom hotellrommet for å skifte før vi gikk ut i gatene og der ble vi til siste butikken stengte klokka åtte, og beina ikke ville bære meg mer. Vi hadde egentlig tenkt å gå ut å spise etterpå, men da var jeg rimelig sliten så vi ordnet heller takeaway sushi på rommet, med varierende utfall.  Min veganske sushi smakte æsj, men Støttekontakt sin var visst god. 
 

Meget fornøyd med shoppingen begge to 😛 Turen var vellykket og vi koste oss maks begge to, og Støttekontakt sa at dette måtte vi gjenta på ett senere tidspunkt<3 

 

Etter at jeg kom hjem har jeg i grunn brukt dagene på å hente meg inn igjen, skrudd sammen møbler og satt på plass dilldall og på lørdag hadde Tantegull bursdag og ble hele fem år. Det er helt sprøtt at hun har blitt så stor, og neste år skal hun begynne på skolen. Det er skikkelig, skikkelig rart å tenke på. Vi var invitert på bursdagsfrokost sammen med en hel gjeng, vi var nitten stykk rundt bordet, og det var jo litt utfordrende med tanke på Herr Angst, men det gikk greit nok. Tantegull koste seg ihvertfall og var henrykt over alle gavene hun fikk. 

Nå er jo Trondheimsturen overstått og da er det bare å forberede seg på neste eventyr, om to uker er jeg jo faktisk på plass i Tyrkia og det også skal bli veldig kjekt. Jeg er heldig som har hatt så mange gode opplevelser på rad nå, det er jo absolutt ikke alltid tilfelle. 

Jeg blir så forbanna på meg selv og sykdom, og en smule fascinert også for jeg er så rart skrudd sammen. Folk flest har jo null problemer med å bevege seg ute alene for  eksempel, men har frykt for foreksempel slanger og å henge i en fallskjerm. Det beste jeg vet, er nemlig å sveve i lufta og jeg er fast bestemt på at jeg skal prøve paragliding igjen i Tyrkia, men her er problemet. Jeg vet ikke om jeg klarer å sitte alene i bilen på vei opp mot fjellet. Det høres, og er skikkelig, skikkelig teit, jeg har nemlig null problemer med å hoppe ut fra ett høyt fjell med en skjerm på ryggen, men å sitte i en bil på vei oppover fjellet? Det skaper trøbbel. Jeg er likevel hundreprosent klar for å ta utfordringen, jeg skal sveve i lufta, jeg nyter det så til det fulle og det rare er at jeg aldri er så avslappet som når jeg henger og dingler langt oppå himmelen. Sist gang jeg gjorde det var jo Lillebror med, noe som gjorde alt lettere, men hvis jeg klarer det alene i år, så blir det jo dobbelt vinn, både kick og et slag mot angsten.  Jeg vil så gjerne.. 

Nå er det straks tid for botrening aka vasking av stue og kjøkken, og etterpå blir det nok litt strikking, men ellers har jeg ikke noen store planer. Jeg er usikker på om foreldrene mine kommer en tur etterpå, jeg får vel sende dem en melding litt senere.

 

Ha en fin dag ❤

 

Klem Håp<3

 

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #helse #psykisksyk #angst #ferie #glede #hverdagshelt #shopping #støttekontakt #takknemlighet #familie #reise #sommer #utfordring #paragliding #lykke #motsetninger #rar #håp

 

 

Noen dager er bare dumme fra det minuttet jeg står opp og til jeg legger meg, og selvsagt var 17.mai en sånn dag. Det var rett og slett dritt, for jeg hadde tenkt å gjøre dagen bra, men det var ikke så lett som jeg hadde tenkt på forhånd. Det er så typisk, flere gode dager før, og etter, men den dagen som er spesiell ble dum. Jeg klarte riktignok å kose meg litt etterhvert som dagen gikk, og det er jeg glad for, men det ble ikke noe skoleopplegg for min sin del, det hadde ikke gått den dagen. Jeg hadde heller familiekos og på kvelden kom Støttekontakt og vi spilte Skipbo. Hun kom rett etter en tolvtimersvakt på jobb og skulle på en tolvtimersvakt dagen etterpå, så det betydde mye at hun kom siden hun vet at 17.mai ikke er yndlingsdagen min. Vi spiste sushi som hun hadde med seg, og tidligere på dagen grillet familien på Bygda, så mat manglet ikke. 

Jeg har vært dau noen dager denne uka, helt tom for energi, men jeg har også hatt det fint så her er den velkjente berg og dalbanen kommet til sin rette. Jeg må innrømme at jeg ikke husker så mye av uka som har gått, og det suger, men jeg vet at jeg har hatt mye godt rundt meg. Det har begynt å jobbe endel nye mennesker på Huset mitt og det merker man, for de er veldig flink til å finne på ting, og er ikke så fastlåst i det samme gamle. Det er jo naturlig at de som har jobbet her i ørten år repeterer det som funker, men det er veldig deilig med de som nå tar intiativ til det ene og det andre. På fredag lagde vi faktisk pizzasnurrer nede i Stua, og hadde kosestund mens vi så på finalen av Norske talenter. I tillegg dro vi en snartur innom Europris og der spanderte ei som har begynt å jobbe her smågodt til hele gjengen. Jeg fikk til og med plukke min egen pose siden jeg ikke spiser ting som inneholder gelatin og sjokolade foreksempel,så det var veldig koselig gjort. Jeg tror jeg har spilt nesten femti runder med Skipbo den siste uka :O og vinner nitti prosent av gangene. Nå skal det jo sies at jeg har spilt det spillet tusenogørten ganger, og det er ikke en overdrivelse. Vi spilte det jo masse allerede på Upa i sin tid, og det begynner å bli en stund siden, så det er jo kanskje ikke så rart at jeg kan spillet ut og inn. Jeg pleier å si at i kortspill er den eneste plassen det er lov å være «slem», så det utnytter jeg til det fulle, haha 😛

Nå sitter jeg å venter på at Støttekontakt skal komme, og hun er vel rett rundt hjørnet. Planen i dag er å lage noen kort og drømme om Trondheim, for nå er det faktisk bare en uke til, og jeg tror at neste gang vi møtes sitter vi i bilen og gauler ord, mens vi planlegger hvilken butikk vi skal innom først. Jeg tror det meste er ordnet til vi skal dra, selv om jeg har endel ting å gjøre i Fargekaoset før vi setter kursen mot jentetur. Mamma kommer for eksempel senere i dag og da skal vi male den siste veggen som skal males i gangen sånn at den er klar til å dekoreres når jeg kommer hjem. Så må vi fjerne de stygge skapene på stua som skal erstattes av noe skikkelig kult fra Ikea, og litt annet småplukk. 

 

Totsen var søt før han ble klipt, og enda søtere nå. Her har han sneket seg opp på kjøkkenstolen og håpet på å få en matbit eller to, utspekulert som han er. Matvrak, men veldig, veldig søt. 

I natt har han vært hjemme hos foreldrene mine, men Mamma har han med hjem til Fargekaoset i dag, og det skal bli godt. I går gikk jeg som ett klesvrak hele dagen og var ikke utenfor døra en gang, men i dag er jeg klar for tur i kveld. 

 

Lag en fin dag<3

 

Klem Håp ❤

 

#psykiatri #psykiskhelse #helse #mentalhelse #dyr #pelsterapi #hund #bestevenn #hverdag #dårligdag #støttekontakt #hobby #kortlaging #positivitet #glede #jentetur #shopping #forhåpninger #håp
 

Nå er jeg fint plassert i sofaen hjemme hos Søs og gjengen på bygda, klar for feiringen i morgen. Foreldrene mine og jeg kom inn i halv sju tiden og skal overnatte sånn at vi slipper å stresse tidlig på dagen. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke liker 17.mai, ikke litt en gang, men vi skal lage en fin dag i morgen og satser på familiekos og lite stress. Det har ingenting med hva dagen står for, det er jo tross alt en veldig viktig dag for Norge som nasjon og det heier jeg for, null tull, men det er også en dag stappfull med folk overalt og når man har angst i ryggsekken kan det bli i overkant festlig når alle skal samles på liten plass. Nå er jeg jo litt heldig med tanke på at vi er på bygda i år, det er jo liksom ikke hundretusenvis av innbyggere her og jeg slipper for det meste å være redd for å treffe på gamle bekjente, så jeg tror det skal bli en Ok dag likevel jeg. Det er ihvertfall kjekt å se hvor mye Tantegull kommer til å kose seg, og 17.mai er jo i bunn og grunn barnas dag.

Uansett hvordan du skal tilbringe morgendagen, enten trygt under dyna eller i folketoget i byen så prøv å gjøre dagen så bra som mulig og gjør noe koselig for deg selv.

Hipp Hipp Hurra og gratulerer med dagen ❤

Klem Håp❤

I natt har jeg rett og slett sovet dritdårlig, marerittmaraton er stikkordet, og det hjalp ikke særlig på at nattevakta ikke så noen av meldingene mine der jeg spurte etter eventuelmedisin. De kom inn og beklaget nå i morges, og jeg skjønner jo at slikt kan skje, det var bare litt kjipt i natt.

Jeg styrer nemlig ikke medisinene mine selv, fem ganger om dagen deler personalet på Huset mitt ut tablettene mine. For å være ærlig er jeg litt glad for at jeg ikke har tilgang på de selv når man tenker tilbake på tidligere uheldige hendelser. Kanskje blir jeg en dag sterk nok til å administrere de selv, men enn så lenge får personalet ha kontroll på dem.

Jaja, nå er natta heldigvis over, og jeg kan begynne på det som forhåpentligvis blir en bra dag. Søs kommer snart og vi skal først avgårde for å gjøre noen småærender og så skal vi gå en liten tur før hun skal videre på kurs med jobben. Det blir kos, selv om det ikke blir så lenge i dag. Etterpå har jeg vasking/botrening på programmet, og selv om det er kjedelig mens det står på så er det jo veldig deilig når man er ferdig og alt er rent og pent rundt en. 

I går hadde jeg en skikkelig lat dag, og i følge fitbiten min gikk jeg hele 3699 skritt, haha. Jeg var inne hele dagen, men jeg hadde besøk av foreldrene mine i noen timer og jeg ordnet klar veggen på gangen som skal få seg ett malingsstrøk senere i uka. Jeg har en klar visjon om hvordan jeg vil at det skal bli, men så spørs det om resultatet blir sånn jeg har tenkt det da. Jeg har ihvertfall funnet noen knagger formet som regndråper og rosa wallstickers i samme motiv på ting.no, og den butikken er jo i Trondheim, så jeg håper virkelig de har det inne i den fysiske butikken også. Jeg lover at dere skal få se altså, både her og der som har blitt fornyet, men jeg vil ha det mest mulig ferdig før jeg viser dere resultatet, og jeg mangler jo noen ting som jeg skal kjøpe i Trondheim så når det er på plass skal jeg knipse noen bilder, lover.

Jeg har donert en liten haug med ting som jeg ikke har behov for til fretex, og siste innspurt av opprydningen skal få seg en liten tur innom en kjøp og salgside, selv om det blir solgt veldig billig så er jo litt penger bedre enn ingenting. 

I morgen skal jeg en tur innom dpset og snakke med det som var behandleren min tidligere. Det er jo den utredningen det er snakk om da, men akkurat som jeg forventet drar den seg ut i det lange og det bedre. De sa at den skulle være ferdig innen en måned etter jeg ble utskrevet…vel, vi har ikke gjort en dritt med det siden jeg dro. Forhåpentligvis blir det fortgang nå, selv om jeg har mine sterke tvil. Alt tar så lang tid, og jeg er så utålmodig. Ingen god kombo, men det ordner seg vel til slutt. Jeg synes alltid at det er så rart å bare være «på besøk» på avdelingen de gangene jeg skal snakke med behandler, men kaanskje får jeg ett glimt og en klem av Strikkeguru i morgen og det er jo alltid koselig. 

Jeg hadde egentlig skrevet ett langt innlegg, men jeg måtte skrive alt på nytt,hele greia klikket, så nå begynner tiden å gå ut før Søs kommer så jeg får vel gjøre meg klar og avslutte her, men Lag en fin dag da dere! ❤

 

(note to self, du måå bli flinkere til å ta bilder av hverdagen, for nå begynner arkivet å bli tomt:P)

 

Klem Håp<3

 

#psykiatri #psykiatriblogg #psykiskhelse #mentalhelse #helse #hverdag #ptsd #mareritt #oppussing #smågleder #interiør #farger #utpåtur #familie

Dagene har flydd og når jeg først har hatt tid til å skrive noe på kvelden har hodet mitt sluttet å funke og ordene uteble. 

Jeg sliter litt med å huske akkurat hva jeg har gjort, hurra for å zoome ut, men noe husker jeg heldigvis. Piercingen er på plass, og klar for ferie. Jeg gleder meg sånn, men aller først ligger høydepunktet på Trondheimstur med Støttekontakt. Vi drar 30.mai så det er jo heldigvis ikke så lenge til, og begge to drømmer om all shoppingen som skal foregå nemlig, haha. Senest i går kveld sendte Støttekontakt informasjon om kjøpesentere rundt om i byen. I tillegg har vi jo begge en lang liste på Ikea, så dette skal bli spennende. Vi har blitt enige om at ord skal ropes ut under bilturen, eventuelt synges, men siden ingen av oss er utstyrt med gullstrupe regner jeg med at det blir det første. Bra ingen kan høre oss der vi gauler og koser oss på roadtripen. Det tar omtrent fem, seks timer å kjøre opp, så vi skal kjøre tidlig avgårde, typ klokka sju sånn at vi får mest mulig ut av dagen. 

I går lekte jeg og Støttekontakt Malermestere igjen, og denne gangen var det nok en vegg på stua som fikk gjennomgå. Jeg vil gjerne vise dere, men tror jeg vil vente til jeg har fått fjernet det stygge skapet som står der nå og som skal byttes ut med noe veldig kult fra Ikea. Ett hint er ihvertfall godfargene mine, oransje, lysegrå, mørkegrå og gul og jeg lover at dere skal få se etterhvert. Jeg er inne i en oppussingsfase, og tror utkommet blir veldig bra. Jeg elsker som sagt interiør selv om smaken min nok er litt annerledes enn folk flest sin. Farger trengs for at jeg skal kunne trives og gjør livet lettere ❤

 

Jeg har gått turer hver dag, men jeg må innrømme at de ikke har vært så lange som jeg helst skulle ha greid, men jeg har rett og slett vært litt sliten og da funker ikke kroppen nok til at den klarer eviglange turer dessverre. Jeg håper å få til litt mer framover, selv om det ikke er noe garanti for at jeg klarer det. Dere skjønner det, når hodet er slitent blir gjerne kroppen minst like sliten. Jeg har i grunn hatt en bra uke altså, men energien min er ikke på topp. Det går seg nok til, men akkurat nå har hodet det litt travelt, det er så mye som foregår der inne at deler av dagene forsvinner.

Jeg skal innrømme en ting nå som familien vet om det, for noen uker siden sprakk jeg på selvskadingen og satt plutselig med sting på kroppen for første gang på ett år og tre måneder. Greia er at jeg ikke var ved «bevissthet», det skjedde nemlig når jeg var inne i ett dissosiasjonsanfall og jeg hadde egentlig ikke kontroll over hva jeg gjorde eller ikke gjorde før jeg «våknet» til meg selv igjen. Det er ekkelt, skummelt og vondt etter ett sånt anfall der jeg gjør ting jeg ikke husker før det er gjort, men heldigvis har jeg ikke hatt det siden og jeg er rimelig sikker på at det ikke kommer til å skje igjen på en stund. Det er bare så kjipt med nye arr nå når sommeren er rett rundt hjørnet, men jeg får bare håndtere det på en eller annen måte, for i år som i fjor møter jeg varmen med kortermede topper.

Jeg er ikke arrene mine nemlig!

Jeg sov tjue minutt lengre enn jeg bruker i dag, klokka viste hele ti på halv ni når jeg våknet, syvsover i dag altså 😛 Jeg har likevel klart å være effektiv og har hatt botrening/vasking av bad og soverom sammen med personalet, pluss ryddet opp etter maleseansen, alt før klokka halv elleve. Jeg sitter riktignok i nattklærne enda, men det skal straks endres. I dag har jeg ingen andre planer på formiddagen enn å strikke og så kommer Mamma på ett lite besøk litt senere tror jeg. 

 

Zaphi kan å ta livet med ro ja<3 Uten pelsdottene mine altså.. 

Og er det forresten noen som vet hvorfor alle bildene mine kommer i feil vinkel? Eventuelt hva jeg skal gjøre for å få de rett vei? :Di

 

 

Vi snakkes snart

Klem Håp<3

 

I morges våknet jeg til at en viktig del av fjeset mitt var borte, septumen aka okseringen var bortevekk og det var superrart å se seg selv i speilet. Vel, egentlig så mistet jeg ene kula som holdt den på plass i går, men jeg tenkte at det kom til å gå bra å sove uten, men den gang ei. Jeg våknet rundt klokka tolv i natt av mareritt og da var altså piercingen vekke, men det var ikke stort jeg kunne gjøre med det. Heldigvis gikk det greit å få satt inn ett nytt smykke hos piercingstudioet i dag, bare litt pressing og pushing så var den på plass igjen. Noen mener kanskje at såkalte «voksne» ikke passer til å ha piercinger, men hei, dette har vært en del av meg siden jeg var tolv. Noen ting er bare sånn de er, og uten piercinger og tatoveringer for den del hadde jeg jo ikke vært meg? Nei, jeg får heller være rar, jeg vil heller være meg selv uavhengig av hva omverdenen måtte mene. 

Søs var her allerede klokka ni i morges for hun måtte ut av huset sitt før vaskedama kom. Jepp, hun har luksus i den form, men siden Svoger ikke er så flink til å vaske når hun er på jobb så tror jeg det er godt investerte penger for å si det slik 😛 Etter noen kopper kaffe kom vi oss ut på tur, det ble bare en tur rundt Lillevannet, en halvtimes løype ca, men jeg trives godt der. Det er vel tredje turen min rundt der den siste uka, haha. Vanedyr ja. Å gå uten Tatou var kjemperart, det var liksom noe som manglet, han er jo alltid med når jeg går tur. Han skulle egentlig komme hjem i dag, men han skal til hundefrisøren i morgen tidlig og da hadde det bare blitt stress for Mamma å kjørt fram og tilbake, men han kommer hjem i ellevetiden når han er ferdig og det gleder jeg meg til. Det er ekstra kjekt å kosemose når han er nybarbert, for da blir pelsen så myk, nå er han nemlig bustetroll delux og burde vært klipt for to måneder siden.. 

Jeg er egentlig ganske trøtt så jeg vurderer å ta en liten dubb før vi skal grille i fineværet på Bakegruppa til Huset. Det gjelder å nyte fineværet mens det er her, det er jo tross alt ikke hver dag. Jeg skal komme med noe mer fornuftig senere, men nå ville jeg bare ta en kort hverdagsoppdatering.

Ha en god dag videre

Klem Håp ❤

 

Til tross for at jeg la meg halv ni i går og var totalt utslitt på en god måte etter en fin dag, så sovnet jeg selvfølgelig ikke før klokka ett og sov egentlig ganske så dårlig resten av natta. Typisk, er det ikke? Jaja, MEN dagen i går var veldig fin altså. 

 

 

Jeg fikk gjort unna alt jeg skulle og selskapet ble koselig og vellykket. Hahaha, utenom een ting da, sjokoladekaka jeg og Lillebror (mest jeg) lagde på onsdag, men det var ikke noe stort sjokk for oppskrifta var veldig rar i utgangspunktet og så skulle jo den veganiseres. Ikke alt blir bra, men det var gøy å prøve. I tillegg så fikk vi jo litt action under bakeseansen for tror dere ikke brannalarmen ble utløst for full guffe da? Ikke nok med det, jeg haater alarmer/høye lyder så jeg gikk ut på verandaen da det ulte som verst, mens Lillebror løp ned til personalet og sa at det var falsk alarm og ikke noe fare på ferde, men her er greia, brannalarmene i Huset mitt er nemlig sentralkoblet til brannstasjonen, og joda, full utrykkning og jeg holdt på å daaue når jeg åpnet døra en liten stund senere og kontakten min for kvelden og to brannmenn i fullt utstyr sto utenfor og ville inn. ÆÆÆ, jeg ble redd så jeg sprang inn på soverommet og gjemte meg, jaja, angst i ett nøtteskall, MEN det er også første gang i løpet av mine åtte år i Huset at jeg har utløst brannalarmen også da. Ekkelt der og da, men veldig morsomt i ettertid.

Bakemester Farge var i farten denne gangen også, og i tillegg til karamellsjokoladekake, hadde jeg bakt gulrotkake, det er den grønne og så en eplekake som ble varmet opp litt i ovnen, vegansk vaniljeis og vaniljesaus til geleén kom også på bordet etterhvert. Til middag hadde jeg laget hjemmelagde krutonger, focaccia. og gulrot og søtpotetsuppe med kokosmelk. Jeg troor det ble bra, jeg synes ihvertfall det var veldig godt, og det håper jeg resten av gjengen også gjorde. De sa ihvertfall at de likte det godt, så da får jeg stole på det 😛

 Vi spiste først middag før hele gjengen utenom Pappa, spaserte de tre minuttene det tok fra Huset mitt å gå til det lille, omreisende tivoliet som kommer innom byen med jevne melllomrom og tantehjertet ER SÅ STOLT av Tantegull, tøffeste, kuleste, søteste jenta jeg vet om. Hun har ikke fyllt fem år enda, men nærmer seg fartsmonsteret Tante og det er så gøy for endelig har jeg noen å ta karuseller med (utenom Lillebror da, han henger med<3), og hun er så tøff, i går tok hun en karusell sammen med meg og Søs som Søs synes er ekkel til og med.Men hun er pyyse da, sorry, men sant, haha. Jeg har aldri sett så små barn ta den karusellen før, men som vi koste oss. Dette blir gøy framover, å som jeg håper det blir en skikkelig fornøyelsesparktur på oss en gang. 

Funfact, i en liten periode var jeg driitredd for alt som ga fart og spant rundt, og jeg gikk to hele dager i fuckings Disney World i Orlando uten å ta en eneste karusell:O Jeg fikk revansje på den da, gange to siden jeg har besøkt Universals Studio ved to anledninger senere og da tok jeg omtrent alt. Jeg er rar, I know.

Etter tivoli var det klart for dessert og vi koste oss sammen. De dro vel i halv sju tiden tror jeg om jeg ikke tar helt feil, men jeg orket bare en liten stund nede i Fellesstua før jeg måtte krype opp i senga omringet av en haug med puter og diverse, og Zaphira malende ved hodet mitt. Netflix er ikke en dum oppfinnelse altså. I dag har jeg bare tatt det helt rolig, strikket litt og sett på tv nede i Fellesstua sammen med Primær R og om ganske nøyaktig to minutter blir jeg hentet av Pappa for da er det tid for årets første grillseanse. Vi var heldig med været i dag, det har vært skikkelig dritt tidligere i uka. 

 

..

 

Da ringte det på døra, og Mamma, ikke Pappa, kom faktisk inn, så nå må jeg stikke, men vi snakkes snart.

 

Klem Håp<3

 

#psykiskhelse #mentalhelse #psykiatri #veganer #vegan #bake #matlaging #matglede #veganskmat #farger #familie #påske #kos #håp #glede #karuseller #fartsbølle

I dag er en såkalt maratondag, ihvertfall fra mitt ståsted. Sett gjennom friske øyne er det kanskje ikke så mye, men det er mer enn nok for meg ihvertfall. Jeg sto opp tidlig (ble vekt, haha) og styrte i grunn formiddagen min selv før Mamma kom og hentet meg klokka tolv. Jeg drakk ørten kopper kaffe, spiste min vanlige havregrøt til frokost, og så ett par episoder av Modern family før jeg satt i gang med dagens gjøremål. Jeg skal jo ha familieselskap i morgen og da er det litt av hvert som må ordnes. Bake gulrotkake? Check. Focaccia? Check. Rydde? Check. Finne oppskrifter til påska og skrive handleliste? Check. Sette på oppvaskmaskin og vaskemaskin, i tillegg til å rydde både rotet fra bakeseansen og alt annet rot et rotehue klarer å rote? CHECK. Jeg fant til og med tid til å ha i hårkur i håret, noe som trengtes. Alt før klokka tolv, og jeg er litt småstolt for jeg klarte å komme i gang på egenhånd, det er nemlig ikke alltid tilfelle.  Akkurat når gulrotkaka kom ut av ovnen ringte Mamma og sto utenfor med bilen sånn at vi fikk dra å handle inn de siste tingene til i morgen. Litt pynt – fikk blomster av Mamma<3, en snartur innom Europris og så på Meny for å handle inn maten jeg manglet. Nå er kjøleskapet fullt og klart for i morgen. De har fått så stort vegansk utvalg på Meny, og det er så gøy. Jeg gleder meg til å servere god, vegansk mat til alle i morgen.

Nå er det straks tid for å gå ned på Fellesstua der vi skal lage suppa jeg skal servere i morgen, så blir det litt strikkekos og kaffedrikking før Lillebror kommer i halv åtte tiden og vi skal bake nok en kake.

Hvis du trenger ett smil på en regntung onsdag (her pøsregner det,uugh) så slenger jeg med ett bilde av unicorndrakta mi jeg. Man har det ikke mer morro en man lager selv nemlig.

S

Selv om dagene mine styres av sykdom er det veldig deilig å kunne skrive noen hverdagslige ting også, rett og slett hverdagsinnlegg der det ikke trenger å tenkes så mye før jeg trykker publiser. Jeg håper dere også synes det er greit, men jeg vil gjerne ha innspill hvis det er noe spesielt dere vil jeg skal skrive om.

Nei, nå får jeg komme i gang med neste aktivitet, vi får snakkes mer når jeg har litt bedre tid.

 

Ha en fin onsdag videre

Klem Håp<3

 

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #helse #hverdag #påske #hverdagsgleder #baking #bake #matlaging #veganer #veganskmat #familie #glede #håp #påske 

Da har jeg vært hjemme i noen dager allerede og det har gått bra, selv om jeg må innrømme at det er en tilvenningsfase nå i begynnelsen. Det går seg nok til i løpet av en dag eller to, men som dere kanskje har fått med dere så er jeg ganske avhengig av rutiner. På avdelingen er det ett opplegg og hjemme er det ett annet, så jeg må bare få til overgangen sånn noenlunde så er jeg good to go for å starte livet igjen. 

Dagene har gått fort, men samtidig virker det ut som om det har gått en halv evighet siden jeg ble utskrevet selv om det i realiteten er snakk om fem dager. I dag hadde jeg besøk av ambulantteamet, de samme som fulgte meg opp under innleggelsen, og de kom jo på ett ukentlig besøk før jeg ble innlagt også. Faktisk var det etter en samtale med dem i desember at jeg fikk tilbud om en innleggelse noen dager senere. Den kom litt brått på, det var jo ikke snakk om noe innleggelse under samtalen vår, men de ringte ett par dager etter samtalen og sa at de hadde plass på avdelingen etter helga og håpet at jeg ville takke ja. Jeg trengte det jo, selv om det ikke hadde vært i tankene mine for å være helt ærlig. Det er ihvertfall veldig godt å vite at jeg får hjelp når jeg trenger det, også de gangene jeg ikke selv klarer å be om mer hjelp. 

Det er visst påske, og jeg kom til å tenke på det, dette er faktisk den første høytiden på flere år der jeg er hjemme. Både påske og jul i 2015 og 2016 var jeg faktisk innlagt, så hurrahurra for at jeg er hjemme i år. Vi har egentlig ikke noen store påsketradisjoner, haha, ikke i det hele tatt faktisk, men det blir jo å henge med familien. I tillegg har Huset mitt laget en påskeplan med litt aktiviteter og måltider og slikt, men jeg blir nok mest sammen med familien uansett.           Lillebror kommer hjem i morgen, og jeg gleeeder meg sånn 😀 Det skal bli kjekt, og forhåpentligvis får vi det hyggelig ilag alle sammen. 

Huset mitt har vært litt opptatt i dag, med møte her og møte der, så jeg har måttet styre litt alene i dag, noe jeg egentlig ikke er så veldig flink til, men det har gått bra. Jeg har til og med klart å komme ut av ett angstanfall alene, og det er ikke hver dag for å si det slik. I tillegg har jeg sett på tv, ryddet, hørt på musikk og bakt foccacia til familiemiddagen jeg skal ha i Fargekaoset på torsdag. Deigen står til heving nå, så forhåpentligvis blir den bra. Det er dritirriterende, jeg som elsket å bake og lage mat er nå skikkelig usikker og sliter veldig med å komme i gang. Det må bare øving til, jeg vet det, men det er så surt å måtte starte fra scratch med så mange ting fordi jeg har gått så lang tid uten å gjøre alt mulig på grunn av innleggelser. To år fram i tid og så skal man gjøre det man gjorde før, og oppdager at alt har gått i glemmeboka. Æsj. Jaja, øvelse gjør mester er det ikke det man sier? Jeg gleder meg ihvertfall til å kokkelere sammen med Lillebror når han er hjemme. Han vet ikke om det, men jeg har mange planer på hva vi skal lage, eller hva sier du Lillebror? 😛

I femtiden skal vi ha litt påskepyntlaging nede i Fellesstua, vi skal male egg som dagskontakten min og jeg var og kjøpte i går på Tiger, i tillegg til litt akrylmaling og slikt. Det blir nok kos. Aller først er det middagstid snart, og i dag skal jeg lage meg en skikkelig god salat. Nomnom.

 

Sist gang jeg var med Støttekontakt fant vi en rose som var like høy som meg på Europris. Har jeg sagt at jeg er lav? Haha, bare litt, jeg er tross alt sju centimeter høyere enn Mamma som raver 148 cm over bakken. Jeg er jo rene skjære Eifeltårnet i forhold. Joda. Neida. Jeg liker som regel å være lav jeg, det suger bare når man er på konsert og alle de på to meter stiller seg fremst i rekka mot scena…
 

Vi snakkes snart

Klem Håp ❤

 

#psykiatri #psykiskhelse #psykisksyk #mentalhelse #helse #mestring #familie #påske #sykehus #utskrevet #angst #håp #påskeaktiviteter #hobby #humor #galgenhumor #baking #bake #matlaging #veganer #veganskmat #glede

Da har jeg spist siste porsjon med havregrøt på avdelingen for denne gang. Det er rart å tenke på, men jeg vet jo også at dette ikke er min siste innleggelse her.

Jeg har sovet så som så i natt, rett og slett fordi jeg har vært spent på å komme hjem.

Jeg gleder meg ihvertfall skikkelig til å komme hjem til Zaphira, det er masse pelskos som står på programmet i dag. Jeg og Støttekontakt fikk ikke tid til å pynte Fargekaoset til påske på tirsdag, så det må gjøres i dag. Jeg ble nemlig skikkelig trøtt etter å ha først fartet hit og dit og så hatt en fargeleggingstund og så fikk vi opp igjen bildene som hang på veggen vi malte for litt siden. Jeg har flere oppussingsplaner, men det får vente til etter påske. Nå ser jeg nemlig ikke Støttekontakt før om tjue dager, påske og litt ferie for hennes del står for tur.

Jeg har en skikkelig god ting å glede meg til i Mai😱🙌 Dere skjønner det, hun skal jo flytte inn i nytt hus så vi var både på skeidar, Møbelringen og jysk og mens vi tittet på litt forskjellig så snakket vi om stolene jeg har så lyst på til spisebordet mitt. Problemet er at de befinner seg på ikea. Ooog gjett hvem som skal til Trondheim og IKEA i løpet av mai? Jo, det er meg og Støttekontakt det🎉 Vi sa det først på tull, men i løpet av fem minutt ble det Faen heller, vi bare gjør det da, tuuuur🙈

Nå gjenstår bare det praktiske, som hvordan jeg skal skaffe bil og økonomi og slikt – MEN VI SKAL! Gang på gang blir jeg overveldet av hvor snill Støttekontakt er og hvor mye mer hun gjør for meg enn det kontrakten sier. Det er ikke sjeldent at vi har dager der vi er sammen i både sju og åtte og ni timer og hun har jo bare betalt for tjue timer i måneden. Drar vi til Ikea så blir det som en venninnetur, det blir jo langt over timeantallet hun egentlig har. Det er så fint med henne, vi snapper, snakker gjennom meldinger nesten daglig og hun sier at jeg er venninnen hennes, og ikke jobb. Vi kan prate om alt og hun deler like mye av livet sitt som jeg gjør av mitt. Og så er vi hverandres shoppingpartner in crime, haha, og jeg overdriver ikke en gang. Begge to dras mot salgsstativene først og eelsker tilbud og jeg kan si at vi begge er mestere i å shoppe😎👌

Jeg håper bare det praktiske løser seg fort for vi har allerede funnet hotel😂

Det skal bli så kjekt!!

Over til dagen i dag, nå gjenstår bare å pakke sammen de siste tingene, og så kjører jeg og Primær A hjemover rundt klokka elleve. Mamma kommer en tur i løpet av dagen og så er det kjekke folk på både dagvakt og kveldsvakt i Huset mitt så dette tror jeg blir bra. Og så fikk jeg akkurat en hentemelding på pakken med veganmaten jeg bestilte før helga så det er ihvertfall i boks.

Vi snakkes mer når jeg kommer hjem

Klem Håp❤

Jeg kjenner at jeg blir litt småstressa over alt som må ordnes til jeg skal hjem. Å pakke ned ett rom man har hatt over lang tid tar gjerne en stund, og jeg har allerede flyttet ett lass hjem, og det synes nesten ikke😳😂

Jeg skal ta med meg lass nummer to på tirsdag for da skal jeg være sammen med Støttekontakt igjen, og så blir siste rest på torsdag når jeg faktisk skal hjem. Så må jo alle tingene på plass hjemme også og jeg blir sliten bare av tanken, jeg vil jo ha det fint til påske. I tillegg så har jeg jo tatt ned alle bildene som var på veggen vi malte, og de skal jo opp igjen også. Det spørs om ikke vi får endre planene vi har på tirsdag og heller få Fargekaoset litt i orden og kanskje ta en liten kreativ stund i tillegg. Vi får se, det ordner seg nok uansett, det er bare at jeg hater å vite at det er masse jeg må gjøre fort😅 Jeg har jo selvfølgelig også startet opp med ørten strikkeprosjekt som skulle/skal bli ferdig til fredag, haha, det er så typisk meg og jeg blir like stressa hver gang selv om det er kjekt og det er jeg som har satt i gang med prosjektene. Problemet er bare at jeg som regel begynner altfor seint i forhold til når det skal være ferdig. For å gi ett eksempel, før jul for noen år siden satt jeg til og med å festet tråder når jeg var på do, haha, det er bare standard Håp som gjerne vil rekke over alt, men har for liten tid😂

Jaja, det hadde vært verre hvis det ikke var noe jeg likte å styre på med.

Meg i ett nøtteskall. Hjernen min går som regel i høygir, men av og til blir den overopphetet og skrur seg av, uten at jeg klarer å skru hodet på igjen..

Slik som nå, jeg klarer ikke samle tankene nok til å skrive noe fornuftig. Jeg er nok litt spent på uka som kommer, både med å ta farvel til alle godingene som jobber på avdelingen og ikke minst, om det kommer til å gå like bra når jeg kommer hjem. Jeg tenkte jeg skulle prøve å lage meg en motivasjonsliste/ting jeg har lyst å gjøre i løpet av 2017, men jeg må fundere litt mer før jeg klarer å skrive det ned. Det eneste som er sikkert er at jeg ønsker at resten av året skal bli mye bedre enn 2015/2016. Mesteparten av den tiden ligger bak ett slør i hukommelsen min, det var mye vondt som romsterte inni meg og jeg var jo innlagt store deler av tiden. Det jeg derimot husker som gode minner er ferieturene våre, jeg fikk jo reist på endel lange reiser innimellom innleggelsene. Etter at jeg ble utskrevet i juli i fjor dro jo familien en måned til Tyrkia, og i oktober reiste jeg og Mamma på en tre ukers reise til USA.

Ferieplanene for sommeren er foreløbig uklare, men jeg skal ihvertfall på Linkin Park konsert en eller annen plass, og så er vi i tankeboksen angående Tyrkia igjen. Jeg liker meg i grunn ganske godt der jeg, ihvertfall hvis man holder seg unna de typiske turistplassene. Jeg liker ikke mas nemlig 😅

Nå banket det akkurat på døra, det er visst kaffetid, og jeg må sette i gang igjen med strikkepinnene.

Vi snakkes snart

Klem Håp❤

#psykiatri #psykiskhelse #helse #mentalhelse #åpenhet #spent #sykehus #utskrivelse #familie #ferie #etpsyktinnblikk #strikking #hobby #strikketerapi #oppussing #interiør #glede #angst #håp

Det har vært noen rare dager, de tre siste har jeg nemlig vært overbevist om at det var fredag. Vel, i dag er det endelig fredag på ordentlig og jeg slipper å føle meg forvirret lengre, haha😂

Det blir kjekt å se Norske talenter i kveld, forhåpentligvis greier jeg å holde meg våken til siste delen også. Jeg har vært så trøtt i det siste og sovnet ganske tidlig, typ klokka ni😳

Jeg er har så sykt lyst på smågodt, det er jo tross alt helg, men det spørs om jeg må vente til i morgen for jeg turte nemlig ikke sitte på med "bussen" som kjører ned til sentrum hver dag klokka halv tre fra dpset, og det er ikke like lett å få det til på kvelden da de bare er tre personale på jobb. Jeg har jo fått ett ja hver gang jeg har spurt tidligere da, men tja, jeg vet ikke om jeg tørr å spørre i kveld. Det er jo tross alt bare smågodt det er snakk om, ikke noe viktig liksom. Jaja, i morgen skal det ihvertfall bli lørdagsgodt.

Jeg var så stressa før møtet i går at når jeg sjekka fitbiten min før jeg skulle legge meg så hadde jeg visstnok trent i førtifem minutt. Jaja, angst og høy puls har noen fordeler da😂🙈

Husker dere at jeg skrev om at jeg hadde løpt gråtende ut av en samtale med overlegen for litt siden? Vel, han og en til kom med den ene dumme uttalelsen etter den andre når det kom til spiseforstyrrelsen min, og jeg ble så frustrert og lei meg at det ødela en god del. I dag hadde han siste dagen sin her for han skal begynne i ny jobb, og jeg sa ja til å snakke med han igjen etter å ha nektet i en måned.. Vi fikk skværa opp litt og det at jeg klarte å si skal du snakke med spiseforstyrrede mennesker så må du bruke andre ord, fikk jeg skryt av Primær S for etter den korte samtalen var ferdig. "Nadine-Zaphira kom fram, og dette er veldig bra, du er flink"

Spiseforstyrrelsen ja, den er ett kapittel for seg selv, men det går greit nok. Jeg gleder meg ihvertfall til å lage min egen mat igjen, den blir nok hakket mer spennende enn kålerabistappa jeg har hatt til middag omtrent hver dag i snart fire måneder 😳 I går bestilte jeg endel veganske matvarer på nett som kommer i posten i løpet av neste uke. Gleeder meg ja, alt i fra vegansk ost til pesto til søtt til tofu. Og ikke minst – jeg har om mulig verdens beste Lillebror som har kjøpt med seg veganske sjokolader og facon til meg som han skal ha med seg til meg i påska❤ Selv om utvalget i Ålesund har blitt betraktelig bedre de siste årene så har for eksempel Stavanger/Sandnes ett mye bedre utvalg. Tusen takk kjære Lillebror❤

Strikkeguru har vært en engel og tok med seg hjem genseren som måtte syes for å kunne klippe opp til ermene og i dag kom hun med den ferdig sydd. Nå gjenstår bare å klippe opp(skummelt ja) og monteringen så er genseren ferdig❤ Slike handlinger, å gjøre mye mer en jobben de skal gjøre tilsier er gull verdt og betyr utrolig mye for meg. Jeg er heldig.

Gleder meg til å lage mer smakfull mat enn dette, selv om det jo er veldig godt med kålerabistappe. Og før dere sier noe, jeg vet at dette ikke er en tilstrekkelig middag, men det skal jeg endre på når jeg kommer hjem, bare vent å se! 👊

Nå bør jeg i grunn stå opp fra senga, det var godt med en liten hvil, men nå skal jeg spasere en tur ut i fellesstua igjen.

Kos dere med fredagskvelden

Klem Håp❤

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #helse #åpenhet #utfordringer #spiseforstyrrelse #ståpåvilje #angst #helg #hverdag #sykehus #veganer #veganskmat #kokkelering #matlaging #mat #familie #gleder #hverdagshelter #strikking #strikkeglede #strikketerapi #kos

For første gang på lenge følte jeg meg som meg selv igjen på søndag. Det var så herlig og etterlengtet, dere aner ikke! Vi dro jo avgårde på fjelltur og kom ikke hjem til huset til Søs før tre timer senere og ti tusen skritt gått. Vi gikk først opp på en topp før vi gikk videre og selv om vi ikke kom oss helt dit hvor vi hadde tenkt så var det en veldig fin tur i nydelig vær. Og selv om formen som sagt er dritdårlig så er det jo opptrening og turer som må til for at den skal bli bedre igjen så da får jeg heller puste og pese en stund framover, haha huff.

Jeg tulla med både Svoger og Tantegullene, pratet med Søs på bilturen fra avdelingen, lekte med Tatou når vi kom tilbake og pinnen jeg fant til han på veien elsket han, lille krabaten min. Når jeg kom tilbake til avdelingen var jeg zombie, men etter å ha slappet av litt så kviknet jeg til og pratet masse mens strikkepinnene klirret. Primær A sa at hun så at dagen hadde gjort meg godt.

Jeg fikk ett Glimt av den Nadine-Zaphira jeg er i gode perioder og jeg håper jeg får se masse mer av henne framover.

Tatou fikk ikke vært med på søndag siden det var Søs som hentet meg, men Mamma og Pappa kom til middag og da fikk vi sett hverandre likevel.

I morgen kommer Støttekontakt klokka ti og har med seg Tatou, da skal han endelig få være med på tur han også. Vi skal prøve oss på ett lite fjell her i bygda, men ingen av oss har gått der før så vi får bare krysse fingrene for at vi ikke går oss vill.. nææida, joda😂

Gårsdagen derimot var bare Blæh fra start til slutt og jeg hadde nok med å puste. Jeg la meg tidlig i håp om å våkne til en bedre dag i dag, og forhåpentligvis funket det, jeg er ikke like blæh i dag, og klokka halv tolv blir det tur siden det er En sunnere hverdag på programmet på avdelingen. Det er kaldt ute, men fint ellers så da er det bare å kle seg godt. Det skal bli fint å komme seg ut litt.

Nå skal jeg drikke en kopp kaffe før dagen starter på ordentlig.

Lag en fin dag❤

Klem Håp❤

Vet dere? I dag føler jeg meg en smule optimistisk. Kanskje er det siste økningen av lykkepilledosen som har kicket inn, eller kanskje, bare kanskje er jeg på vei opp igjen av denne kneika også. Jeg håper det, så inderlig, inderlig mye. Ting er ikke picture perfect for å si det mildt, men det går ihvertfall i riktig retning, og det er til å rope hurra for. Det er ikke sikkert jeg føler meg like positiv i morgen, eller om noen timer for den saks skyld, men akkurat nå nyter jeg det.

Jeg har fått kommet i gang med å male, og den terapien er undervurdert. Jeg håper bare jeg klarer å fortsette når jeg kommer hjem også. Kreativiteten er en stor del av den jeg er, mye av det som gjør Håp til Håp, eller Nadine-Zaphira om du vil, og da er det så himla tungt når jeg ikke klarer å få ut det som putrer på innsiden fordi jeg ikke orker. Det var godt med det lille pushet jeg fikk nå og forhåpentligvis fortsetter jeg videre.

På tirsdag har jeg visst vært innlagt i fem uker, og jeg skjønner ingenting. Tiden har bare forsvunnet, jeg har ikke enset at dagene kom og gikk, men de har visst det i følge kalenderen. Det er så smått begynt å diskuteres når jeg skal hjem, men jeg har ikke fått noe svar enda. Jeg vet ikke hva jeg tenker, på den ene siden har jeg veldig lyst hjem til pelsdottene mine, på den andre må jeg jo klare å fungere hjemme.. Jeg får høre hva de tenker i neste uke regner jeg med.

I går var en god dag, selv om jeg sleit litt med å følge med på samtaler på formiddagen. Mamma kom og hentet meg i halv to tiden, vi kjørte hjem til dem og så hadde vi etterlengtet taco til middag. Jeg hadde pulled oumph som proteinkilde, og nam, det er så godt. Søs har sagt tidligere at det er det er den beste veganetterligningen hun har smakt, og jeg kan nesten si meg helt enig.

Jeg fikk kosemost litt med Tatou og Zaphira før Støttekontakt kom og vi dro på en liten shoppingrunde. Jeg glemte til og med å ta seksmedisinen min, og jeg var i veldig fin form hele kvelden likevel.

Når jeg kom tilbake til avdelingen fant jeg fram strikketøyet og så så vi på norske talenter på tv2, før jeg tok en tidlig kveld.

Huff, på tirsdag(?) dro jeg og Primær A til garnbutikken rett borti svingen her og jeg skulle handle noe tråd, men tror dere ikke kortet mitt ikke fungerte? Åå, verste følelsen altså😬 Heldigvis brukte Primær A kortet sitt sånn at jeg fikk garnet, men det er her det teite begynner. Hun skulle rett på møte når vi kom tilbake, så jeg fikk ikke opplysningene til å kunne vippse henne tilbake, og jeg hater å skylde folk penger. Så når Primær S kom på kveldsvakt fikk jeg det som vi trodde var nummeret til A. Jeg vippset over og tenkte ikke noe mer over det, men da A kom neste dag og ikke hadde fått noe varsel, begynte vi å lure. Veel, det viste seg at jeg hadde overført til feil nummer😳 æsj altså! Jeg fikk ikke lov til å overføre til rett nummer før vi fikk ordnet tabben, og heldigvis, i morges våknet jeg til ett varsel om at pengene var tilbakeført, så nå skal jeg endelig få vippset over til rett nummer i ettermiddag da Primær A kommer på jobb😅

Her er da den finfine hvilepulsen min til tider, men akkurat nå er den på 84 og det er deilig. Man blir sliten av å hele tiden være i høyspenn og på vakt etter farer. Det er vel her ptsddiagnosen kommer fram, jeg er ekstremt var på lyder og skvetter ofte, typ hoppe i stolen redd uten å tulle. Sikkert morsomt for de som ser på, me not so much.

Jaja, men foreløbig ser denne dagen ok ut også, så nå skal jeg rusle ut i stuen igjen og finne fram strikketøyet mens jeg har ånda.

Lag en fin dag

Klem Håp❤

Unpause

Rewind

 

Avstanden fra forrige innlegg ble plutselig så stor så det ble bare vanskeligere og vanskeligere å ta opp igjen penna eller eventuelt tastaturet som vi ungdommene bruker 😛 Wow,  nå følte jeg meg megagammel som Støttekontakt pleier å si når hun bruker uttrykk som dette. Haha, dere får bare himle med øynene og lese videre. Neida, fra spøk til revolver, jeg er evig takknemlig for at noen, dere vil lese ordene mine. Jeg har jo vært innaktiv med hele tre innlegg på tre måneder og regnet med at jeg måtte tørke støv av lesertallene, men vet dere, tusen sidevisninger har blitt sveipet gjennom, og det, det er stort det for en liten lost sjel som blir varm i hjertet av å tenke på at noen fortsatt kikker innom selv om det er stille en stund.

Takk ❤

Jeg tar springfart jeg og hopper fram til i dag.

No more sykehus, livet har begynt å fylles med liv.  Hverdagen, dog med mye psykdom, er egentlig ganske god for tiden. Jeg har noe å styre med hele tiden, og jeg prøver også balansekunsten med passe aktivitet OG nok hvile. Jeg har sakte, men sikkert kommet inn i hverdagsrutinene igjen, bare det å skulle vaske Fargekaoset etter å ha hatt en pause på ti måneder måtte jo inn igjen i hukommelsen. Det har vært herlig å få litt større boltreplass igjen, og senga brukes til å sove i, ikke kombinert tvstue, strikkekrok og spiseplass. Fordelen med høsten som jeg for øvrig ikke er sånn superdupermegaglad i er at jeg kan tenne så mye lys jeg bare vil og det utnytter jeg til det fulle. Jeg har kjøpt inn noen nye dekorting og har igrunnen fått det ganske koselig og fint om jeg får si det selv. 

Jeg har også funnet tilbake til musikkgleden og har flere daglige konserter aka spotifyrunder på det maks volum sånn at jeg ikke hører min egen stemme, haha, MEN jeg synger også for full hals. Jeg høres ikke bedre ut enn ett katteslagsmål, men fy det er herlig å ha slike stunder. Jeg husker Avdelingslederen spurte meg om jeg noen ganger sang for meg selv og da svarte jeg hører du meg noengang synge, ja da er det ett tegn på at noe er virkelig galt. Så feil kunne jeg altså ta, når livet smiler synger jeg ofte for meg selv, alene vel å merke og det tror jeg de fleste er glad for, haha.

Mamma og jeg kjørte ned til Jørpeland/Sandnes for en måned tid siden og fikk både vært med på å feire bursdagen til tvillingtantegullene, og ikke minst, fått noen fine dager sammen med Lillebror og kjæresten. Det gjorde godt, og vi hadde i grunn en veldig fin tur, og tok det rolig opp igjen, med Ikeabesøk i Bergen, overmatting på Førde og shopping på formiddagen før vi kjørte hjem. Hjelp, jeg er faktisk nesten ferdig med alle julegavene, og det er så kjedelig for jeg er så glad i å finne og gi gaver. Luksusproblem, men det er godt å ha noen sånne også. Det kommer vel noen smågaver i tillegg regner jeg med kjenner jeg meg selv rett.

Jeg har vært på kino tre ganger i løpet av en og en halv uke forresten, Huset mitt tok visst på alvor at jeg måtte ha flere turer ut med aktivitet, og jeg har sett Rosemari (?) som for øvrig var en supersær film, Bridget Jones som jeg lo meg skakk av, og Kongens nei som var bra, men litt langdrygt.

I dag var jeg og Primær fra Huset og gikk en runde rundt lillevannet, en fin turløype i nærområdet og Tatou storkoste seg. Bildet er fra en tidligere tur, jeg går der relativt ofte og nå er Tatou nylipt og kjempemyk i pelsen. 

I tillegg har jeg vært og hamstret mitt kjære sorte gull aka colazero og hvis min hoderegning fungerer ble det femtiseks flasker som ble med hjem i dag. Hurra for tilbud!

Vet dere forresten at jeg er typ megaklumsete? Bare før klokka hadde passert to i dag presterte jeg å først smelle fjeset inn i en stålknagg jeg har, snuble i båndet til Tatou og tryne i jakka jeg hadde på meg. Det er ikke sjeldent jeg ser ett nytt blåmerke uten å ane hvor det kommer fra for å si det sånn. Haha, det er ikke alltid like ille da, bare nesten.

Jeg har mye å dele, men jeg måtte bare finne mot til å si hei igjen, så her er det, noen ord som blir fulgt opp av flere ord om ikke så lenge.

Vi snakkes 

Klem Håp
 

Nå spinner hodet mitt rundt, og selv om jeg sov i to timer etter middag så er jeg dautrøtt igjen nå, men jeg ville legge igjen noen ord her før jeg tar natta.

I morgen er det nemlig duket for en stor utfordring, jeg skal operere ut nok en visdomstann 😰 Sist gikk det jo ikke sånn kjempe bra, verken under selve prosessen eller i tiden etterpå, jeg fikk betennelse og hadde store smerter i fire uker. Jepp, FIRE uker, og jeg måtte knaske smertestillende minst fire ganger daglig.

Huff, jeg håper det går bedre denne gangen! Jeg gruer meg skikkelig, og ser virkelig ikke fram til de to+ timene jeg må sitte i tannlegestolen.

Pust, forhåpentligvis går det bedre enn jeg frykter. Positiv tenking, var det ikke det jeg skulle begynne med?

I kveld har jeg hatt tv2livsstilmaraton, min guilty pleasure og jeg har fått en eldre medpasient på over sytti og personalet til å se både I am Cait, Kardashians og tre episoder med Bloggerne, haha 🙈😂

Litt tankeløs underholdning må man få med seg, men de fleste som ser meg vil nok ikke tro at jeg liker den type tvserier med mitt blå hår, ansiktet fullt av piercinger, og kroppen full av tatoveringer. Er det forresten noe jeg liker aller best så er det nemlig motsetninger, at alt ikke er slik det ser ut som ved første øyenkast.

Ta foreksempel en som jobber på Huset mitt, tøff type med medlemskap i en motorsykkelklubb som har brukt de siste årene på å ta seg av sine gamle foreldre og flyttet hjem igjen for å hjelpe dem. Det står det respekt av, og er ett godt bilde på at man ikke skal dømme andre før man faktisk kjenner dem!

Under kveldens obligatoriske tedrikking fikk jeg en påminnelse under kopp nummer to, eller var det den tredje, jeg husker ikke helt, ihvertfall sto det Love your Soul som dere kan se på bildet.

Viktig å huske på, og viktig å gjennomføre. Ihvertfall prøve.

Yogitea med Roiboos (eller Chai) med sukketter og en dæsj soyamelk nedi er Nomnomnom 😍

Da var batterikapasiteten til hodet mitt slutt så jeg sier takk for meg for denne gang, men kryss fingrene for meg i morgen da, æsjbæsjæsj, kan vi ikke bare spole fram ett par dager? 😅

Klem Håp ❤

Dadamdadam, i dag fortjener jeg en klapp på skuldra fordi? Haha, jeg har fått med meg at det er onsdag i dag!

Neida, joda, Neida, men det andre som fortjener oppmerksomhet i dag er at jeg nesten har følt meg normal, som i klare ting.

Det var dagen for permisjon i dag og siden mamma hentet meg klokka ti i morges har timene og ærenderne bare flydd forbi. Vi har fartet hit og dit, ordnet forskjellig både for meg og for foreldrene mine. Jeg var til og med innom to strikkebutikker og spurte etter hjelp til noe jeg sto fast med på jakka, noe som krevde mye av Herr Angst, men jeg klarte det likevel. Jeg vet dog ikke om jeg ble noe klokere skal jeg være helt ærlig, jeg får ikke fellingene helt til å stemme så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Enten prøve å gjøre det jeg trooor er riktig og eventuelt rekke opp hvis det er feil, eller rett og slett vente til jeg er tilbake til avdelingen min og Strikkeguru står parat til å hjelpe. Jeg kan jo begynne på noe små puttlerier, men det er jo bare det at jeg hadde så lyst å bli ferdig med jakka nå i påska 😅

Jeg fikk forresten overrakt og overrasket foreldrene mine med påskekurva jeg hadde laget til dem i dag og de ble veldig glade. Yey, mission accomplished 👍

(Ja, jeg har tatt en litt på kantenavgjørelse og kjøpt litt uvegansk snop til dem (jeg skal jo selvfølgelig ikke spise av det) 😬)

Jeg må nesten nevne en veldig artig og småflau oppdagelse i dag når vi var inne på en butikk. Det sto nemlig en kortvokst person (dverg) og jobbet og gjett hva? H*n var høyere enn mamma og sikkert under fem centimeter lavere enn meg 😂😶😳 Nå forstår dere sikkert at jeg og mamma ikke er av den høyeste sorten, mamma er 148 cm høy, mens jeg raver som en skyskraper vedsiden av med mine utrolige 155 cm over bakken.

Understreker at dette ikke er ment som noe hån mot kortvokste, men det var bare en litt spesiell opplevelse.

Jaja, vi er alle slik vi er, sånn er det bare! ❤

Vi hadde oss også en liten yatzyrunde mellom slagene, der pappa vant suverent. Hysj, ikke si det så høyt, han blir så høy på pæra og er en skikkelig dårlig vinner 😂

Jeg har hatt en god dag, mye bedre enn gårsdagen. Den var bare feil og fæl fra jeg sto opp til jeg la meg, så det var kanskje likegreit at jeg var her på dpset hele dagen uten permisjon.

Dagens siste aktivitet før jeg ble kjørt inn igjen hit var en desperat leting etter Goody Good Stuff godteriposer til påskeegget mitt. Haha, huff, vi var innom hele sju butikker før vi endelig fant det på den åttende butikken, jepp åtte!! For de som ikke vet hva det er for noe så er det rett og slett små poser med gelatinfri og veganvennlig godteri som smaker namnam. Ble nesten desperat ett sekund for jeg hadde sett for meg at det skulle i påskeegget og da var det umulig å finne på noe annet istedenfor 😳 tvang.no

Tusen takk til mamma som kjørte kryss og tvers til vi fant det! ❤

Nå tenkte jeg på å rusle meg en tur ut i stua og forhåpentligvis få strikkekabalen til å gå opp, så vi snakkes senere.

Klem Håp❤

#psykiatri #psykiatriblogg #mentalhelse #psykiskhelse #helse #åpenhet #tabuer #latter #glede #utfordringer #angst #strikking #strikkeglede #håndarbeid #strikketerapi #kreativ #kreativitet #påske #påskekos #familie #håp

Hva gjør man når kroppen er dautrøtt mens hodet er lysvåkent og urolig? Jo, man setter i gang med å sortere strikkeritingene man kjøpte for en stund siden, men som man ikke har hatt ork til å fullføre. Hva gjør man så når man ser at det man har fått tilsendt mangler flere strikkepinner? Jo, man tar en frustrasjonspause og lar gulvet se ut som en foreløbig strikkebutikk. Neida, joda, neida, men jeg ble så oppgitt og greide ikke se for meg løsninga der og da for selv om hodet går på fullgir så har det jammen skrudd seg på sparemodus også. – Dårlig kombo, det skal jeg love deg. Fikk ikke strikket i ettermiddag en gang for konsentrasjonen var long gone 😳

(Jeg lovte jo dere bilder av innkjøpet for en evighet siden, det kommer vel forhåpentligvis en gang når jeg har fått system i sakene)

Men

Jeg har jo gjort noe fornuftig i kveld da, jeg har nemlig mekka sammen ett kort fra Påskeharen 😏 til tantegull som heg skal sende i posten. Hun går nemlig hver dag og venter på at hun endelig skal få post, hun synes det er så spennende. Lik tanta si ja😂

Da synes jeg det var en god ide å sende ett kort fra Påskeharen med ønske om en fin påskefeiring og med tips om å spare noe av påskeeggets innhold til kvelden, haha. Broren sparer nemlig, mens hun spiser opp alt og da er det jo veldig kjipt å sitte der på kvelden med barnetv og bare se på broren spise godterier.

Jeg har også pakket sammen (vel, nesten ihvertfall) «lagebordet» mitt som har stått på fellesstua der jeg har puslet med kortlaging og diverse annet småpjusk. Jeg skal ta med meg utstyret hjem i morgen, så har jeg noe å gjøre på i påsken. Det er endel for å si det slik 😅

Dagen har vært så som så, men ikke superduperfuckingsille som noen dager dessverre er, så jeg skal ikke klage for mye. Jeg er spent på morgendagen, både med tanke på perm og hudlegetimen. Det går nok bra begge deler. Jeg gleder meg ihvertfall sånn til å få kose med Zaphira, håper bare at hun ikke er sint på meg for å ha vært borte og skal straffe meg med å ikke ville ligge på fanget. Haha, huff, det har skjedd før. Katter er virkelig noe for seg selv.

Jeg var så heldig å bli nominert av frkpersson med noen spørsmål og å sende stafetten videre, men her er den flaue delen, jeg leser ikke mange blogger fast, så jeg vet ikke hvem jeg skal nominere. Det er i grunn bare blitt sånn for jeg har ikke hatt energi og ork til å se igjennom landskapet med bloggere for å finne noe interessant/inspirerende, men jeg vil mer enn gjerne få noen tips om blogger verdt å følge. Rop ut eller eventuelt legg igjen en kommentar her. Jeg skal svare på spørsmålene jeg fikk bare jeg finner ut av hvem jeg skal nominere videre.

Det var ihvertfall veldig kjekt å bli tenkt på i en sånn ting, så takk skal du ha❤

Nå skal jeg ta natta jeg, så sov godt 💚

– Håp