I går var jeg tøffere enn toget, og sto opp for meg selv. Vi var nemlig en liten tur nede i Oba på ettermiddagen (fyy så deilig å klare å gå litt tur igjen🎉) og gikk spaserende rundt i gatene når jeg det kom en person på skuter forbi. Vedkommende sa noe skikkelig stygt om utseende mitt som forøvrig var rasistisk for en hel verdensdel. Jeg vil ikke dele hat så det som kom var «Are you….» mens han passerte. Før jeg fikk tenkt meg om ropte jeg så det jomet «Are you stupid?» tilbake.

De som kjenner meg vet at jeg ikke sier i fra om mye ( om noe😅), men når noe er urettferdig kommer ordene, og jeg synes det er urettferdig at noen kan føle seg så god i seg selv at de vil gjøre andre vondt. JA, jeg er rar og annerledes og alt det der, men det gir deg ingen rett til å håne fordi.

Som jeg pleier å si, ja, det har kostet å være meg selv, men det hadde kostet så ufattelig mye mer å måtte være noen andre!

Så da er jeg meg da, med alle mine farger og rariteter💚🧡💜💖💛💙

En litt sliten Håp var på shopping ALENE mens foreldrene mine lå på solsengen på stranda, og selv om det var snakk om «bare» to (svære) butikker rett ved siden av, og det sikkert er null stress for deg, er det gigantisk for meg. Angstbølla 0 – 1 Håp 👊

Jeg ser riktignok litt lei meg ut på bildet, men det var nok bare litt slitenhet som vistes.

Nå er vi faktisk kommet til den siste fredagen her i Tyrkia, neste torsdags kveld starter vi hjemreisen, selv om vi ikke er hjemme igjen i Ålesund før ett døgn senere.

Det skal bli litt godt, rart og mest sannsynlig litt vondt å komme hjem etter åtte uker på ferie. Godt fordi jeg endelig får møte Pelshjertene mine igjen og får litt etterlengtet pelsterapi, rart fordi jeg må snu fra en vandt hverdag til en annen, og vondt fordi jeg er verdensmester i å snuble i inngangsdøren når jeg låser opp etter å ha vært vekke en stund. Det er vanlig at jeg pleier å ha noen litt tunge uker rett etter en ferie, men det går seg så oftest til.

Jeg kjenner at jeg trenger å hvile litt når jeg kommer hjem, få i gang igjen strikkepinnene og det er sikkert ikke så dumt at jeg får besøk av ambulantteamet etter helga heller.

Nå satser vi ihvertfall på å nyte den siste uka i varmen og forhåpentligvis slippe mere sykdom. Jeg er bedre, men fortsatt ikke helt frisk igjen, men krysser fingrene for at de resterende dagene med tablettkurer får vekk sykdom helt.

Jeg har forøvrig vært våken siden klokka fem (fire norsk tid), men søvnen vil ikke komme tilbake, så nå tenker jeg å gi opp senga og få på meg badetøy og slikke noen solstråler.

Ha en fin dag

Klem Håp❤

Tatou blir godt passet på i Sandnes med Lillebror og Samboer, men jammen skal det bli godt å få han hjem igjen også 😱❤🙈

Ting går sjelden som jeg planlegger eller ønsker og denne sommeren er inget unntak dessverre. Store deler av ferien har vært preget av mye fysisk sykdom og med ett hode som er litt skralende er det ikke det beste utgangspunktet.

På søndag(?) måtte vi innom sykehuset igjen for å få en legekonsultasjon, jeg hadde verket som en gal i kroppen og hadde høy feber i noen dager. Joda, denne gangen var det en hevelse i halsen og halsbetennelse som ga utslag i resten av kroppen, og jeg kødder ikke, det gjorde så vondt at jeg nesten gråt mens vi satt og ventet på legen. Nok en runde med antibiotika og smertestillende måtte til, og når vi kommer hjem har jeg med unntak av en og en halv uke gått på sterke medisiner mot fysisk sykdom. Det ene har avløst det andre, med bare noen dagers mellomrom.

Immunforsvaret mitt har vært lav denne sommeren, jeg håper det kommer seg snart for nå er jeg drittlei av å være syk! Det er så typisk at alt måtte komme når vi er på ferie, jeg har gått glipp av så mange ting, aktiviteter jeg hadde gledet meg til. Jeg har veldig dårlig samvittighet for alt vi har måttet dra hjem fra fordi jeg ble for dårlig til å stå løpet ut, spesielt når storfamilien var samlet. Mamma og Pappa sier jeg ikke har lov å tenke slik, det er jo ikke min feil, men det er ikke så lett…

Jeg _har_ kost meg også, men det har vært litt for mye uhell og sykdom enn det jeg skulle ønske.

Jeg har ligget i senga i tre dager nå, men i ettermiddag håper jeg at jeg er i god nok form til å finne på noe kjekt.

I inngangen til leilighetene har vi forresten en dyrehage av den sjeldne sorten, litt morsomt og litt rotete. Ingen av dyrene er våre da, men vi har en madrass eller to som holder dyrene med selskap🙈

Ettersom jeg ikke har vært så mye utenfor leiligheten i det siste får dere ett bilde av bassenget. I morgen håper jeg virkelig at vi kan dra til stranden. Jeg har fått farge, men er ikke direkte brun så det hadde vært fint å kunne sole seg litt mer den siste uka. Pappa og Mamma derimot er knallbrune, sånn skikkelig, skikkelig brun.

Når jeg var liten ville jeg forresten helst være sjokoladebarn (mørk i huden), jeg synes det er så fint, men er man født hvit forblir man gjerne det livet ut🙄

Håper dere har en flott dag, og koser dere med hva enn som gjør dere glad. Her venter jeg på at foreldrene mine skal komme opp fra bassenget etterhvert så vi kan finne på noe vi også.

Klem Håp❤

Jeg kan nesten ikke gjøre annet enn å le selv om det hele er ganske tragikomisk.

Gjett hvem som har fått testet ut sykehuslivet i Tyrkia da? 😳

Joda, mens de andre fikk en forkjølelse med hoste, presterte jeg å få lungebetennelse og kraftig astmaanfall som endte med to veeeldig lange døgn i en sykehusseng.

TAKK og lov for at jeg hører til det norske helsevesenet forresten. Sykehusopphold her er rett og slett fælt og kanskje enda mer siden jeg er på ferie og engelskkunnskapene til sykepleiere og leger var så som så..

Motstridende beskjeder, ingen tilsyn, null informasjon og tegnespråkengelsk er stikkordene. Heldigvis er jeg tilbake i leiligheten nå selv om formen fortsatt er så som så og jeg må ta medisiner for lungebetennelsen i nesten to uker til😅

Cola light (og zero) har fått nytt design her og jeg liker det IKKE forresten. Heldigvis er smaken like god da.

I går kom jeg meg på en liten shoppingrunde med Mamma og i dag har vi store planer som jeg gleder meg til, får bare håpe pusten holder seg stabil.

Om typ en halvtime blir hele gjengen hentet med en stor bil og kjørt til kaia i Alanya der vi skal stige ombord i en privat båt med bare oss som vi skal kose oss på i hele dag.

Masse aktiviteter er tatt med, i tillegg til soling og bading selvfølgelig. Jeg har ihvertfall store planer om å knuse gjengen i Skipbo i skyggen, og så har jeg med meg strikketøyet med optimisme for å klare å strikke noen omganger.

Nå løper tiden fram meg, jeg må forte meg på badet for å gjøre meg klar så vi snakkes snart.

Ha en fin dag

Klem Håp❤

I dag er en sånn dag der jeg er helt dau, forhåpentligvis kommer det seg i løpet av dagen for jeg har litt forskjellige planer.

Jeg og Primær har hatt botrening nå i formiddag, det vil si vasking av bad og soverom. Det å skifte på senga mi er en treningsøkt, det er hundreogørten puter og drager som må flyttes på og så har jeg jo to dyner og kuledyna er absolutt ingen enmannsjobb å skifte på. Den veier jo ti kilo og det trengs mer en en for å klare å ta på nytt sengetøy😅 Jeg er ihvertfall veldig glad jeg har den, den hjelper til å roe meg ned og får angsten liitt unna ihvertfall.

For de som ikke trenger den tryggheten føles det nok klaustrofobisk å ha noe så tungt over seg når man skal sove, men for meg er den gull verdt.

–

Jeg begynte å skrive tidligere i dag, men hei så skjedde det noe så jeg ikke fikk skrevet ferdig. Tenk da dere, nå er det straks jul! Desember har gått så fort, jeg har nesten ikke fått med meg dagene som har forsvunnet før en ny dag var i gang. En stor seier er at jeg får feire jul hjemme for første gang siden 2014. De siste «juleferiene» har forma vært så dårlig at jeg har vært innlagt, men ikke i år. Jeg skal ikke lyve på meg at forma er tipptopptommelopp, for det er den dessverre ikke helt, men jeg skal gjøre denne jula fin likevel jeg.

Jeg var hjemme hos foreldrene mine i dag og jeg og Mamma lagde en ny porsjon linsesteik sånn at den blir helt fersk til julaften. Nomnom.

Jeg holdt på å sovne stående etterhvert og ble nok litt irritabel for forma sank, men det hjalp å sove litt når jeg kom hjem. Faktisk sov jeg i to timer og hadde det ikke vært for at personalet hadde vekt meg for andre gang er jeg ganske sikker på at jeg kunne ha sovet i mange flere timer.

Siden jeg ikke sto opp igjen før kvart på sju er jeg faktisk våken enda og klokka nærmer seg halv tolv. Det er sjeldent jeg er oppe så sent, sett bort i fra de stundene jeg er oppe på natta. Nå satser jeg på å krype i seng snart for å klare dagen i morgen.

Det blir en hektisk, men fin dag i morgen tror jeg, jeg har litt gjøremål på agendaen nemlig. Jeg skal både se en julefilm i Fellesstua, endelig få bleket/farget håret mitt siden kontakten min ville være så snill å hjelpe meg, og så må jeg avgårde å kjøpe den siste julegava som forøvrig er fra Nadine-Zaphira til Nadine-Zaphira😅😂😇😎 Jeg har hatt noen mister bean stunder, jeg kjøper nemlig noen gaver til meg selv også og det er like stas selv om jeg vet noenlunde hva det er. Det skal ikke mangle på gaver, jeg klarte å fylle en bil med gaver bare fra meg til gjengen, jeg elsker jo å gi gaver og det er både smått og stort, kjøpt og hjemmelaga som havner under treet fra Håp i år. Jeg gleder meg sånn til å se når de åpner gavene fra meg, det er like gøy å gi gaver som å få nemlig, og jeg er veldig glad i å åpne pakker selv haha. Så må jeg innom plantasjen og kjøpe noen blomster til juleselskapet jeg skal ha andredag, håper bare de holder seg fine til da. Jeg må også pakke sammen det jeg skal ha med meg, for i firetiden kjører vi avgårde til Bygda der vi skal overnatte i to netter.

Jeg håper jula blir fin både for meg og deg, hva med å gjøre det beste ut av dagene som kommer? Det skal ihvertfall jeg prøve på💕

Yndlingsplassen til Fighter for tiden er INNI juletreet, det spørs hvordan det går når vi kommer til bygda der det både er ett større tre og masse pakker under😅

Nå er det natta for min del, sov godt så snakkes vi snart❤

Klem Håp❤

Har du håp spurte de, jeg visste ikke hva jeg skulle svare.

Du viser jo håp på bloggen, du må ha litt håp innerst inne, tror du ikke det?

Håp.

Hva er håpet til Håp? Ideen om ett vanlig A4-liv som de fleste på min alder lever har ikke eksistert i tankene mine siden jeg var liten. Jeg må jo ha hatt en drøm, tanke, ønske om livet de andre lever da jeg tilsynelatende var frisk. Problemet med det er at det er mange, mange år siden. Sist gang jeg ble sett på som frisk var jeg elleve år, enda yngre for de som så. Håpet som eksisterte de neste årene var kanskje det motsatte av håp, jeg drømte om å forsvinne, bli borte, død.

Jeg skulle jo ikke bli voksen jeg, jeg var overbevist som tolvåring at jeg kom til å dø før bursdagen min.

Snakker om bursdag, i morgen fyller jeg år, tall plusses på på utsiden, mens innsiden bare blir yngre. Det er vanskelig å forholde seg til, til tider veldig vanskelig for verden ser jo en voksen. Selv ser jeg på meg selv som aldersløs.

Jeg er en salig blanding av lite barn, gammel dame og stort, usikkert barn med en smule voksenhetsbrikker. Jeg er jo voksen, noen ganger er det greit å være det og, men det er vanskelig å forholde seg til likevel. Jeg tenker av og til at jeg var eldre som barn enn jeg er nå. Jeg tenker mye, det har jeg alltid gjort og jeg ble tidlig ansett som ett alvorlig barn med voksne refleksjoner. Jeg kunne likeså godt tulle og fjase også altså, men jeg hadde denne alvorlige siden med meg. Det var noen som sa til meg at grunnen til at jeg kanskje trykker Barnet så tett inntil meg nå er fordi jeg ikke husker så mye av barndommen jeg faktisk hadde. Store deler av livet mitt ligger i mørke tåka, jeg husker ikke engang hvem som gikk i klassen min på barneskolen, ikke alle ihvertfall.

Det er mye som skjer rundt meg og inni meg nå som jeg ikke vet helt hvordan jeg skal forklare så derfor har det vært stille en stund.

Jeg hadde en tidlig bursdagsfeiring med Mamma og Søs og gjengen i dag. Pappa måtte jobbe dessverre, men både han og Mamma kommer til bursdagsfrokost i morgen tidlig så det blir koselig. Det ble en fin feiring med både middag og dessert og jeg klarte å bli Svarteper begge rundene vi spilte. Tantegull synes ihvertfall det var veldig gøy at det ble jeg og ikke hun som tapte😂

Selv om tankene rundt bursdagen min gjør ting litt tunge skal jeg Lage en god dag i morgen og prøve å nyte de fine tingene som gaver, kake og kos. Dere får høre mer i morgen.

Selv om jeg sov i to timer etter at gjestene var gått i ettermiddag kjenner jeg at det skal bli deilig å finne igjen køya nå.

Vi snakkes om ikke lenge. Natta❤

Klem Håp❤

Å være vanlig

Og litt uvanlig er så godt.

Le

Tulle

Tøyse

med Tantegull.

Prate med Søs, gjøre vanlige, og litt uvanlige ting.

I dag har vi akt på kjelke, lagd engler i snøen og hatt snøballkrig. Det er godt å få være Barnet i meg, få positive opplevelser, huske det gode fra jeg var liten.

Vi har også bakt aniskringler, cookies og Tantegull og jeg har hatt ett lite juleverksted.

Å bare VÆRE uten det vonde, det kan ikke beskrives med ord.

Jeg begynner å kjenne på kroppen at det har vært noen uker med full aktivitet, men jeg håper fallet ikke blir så hardt. Opp igjen, det var ikke så farlig, er det ikke det vi sier til barn?

Opp igjen, det går bra.

Ordene slukes før jeg får sagt de, knust i intet før jeg klarer å skrive de ned, og hodet skrur seg av i hytt og pine så å formidle Tankekaoset er ikke så lett, og om disse ordene gir mening vet jeg heller ikke, men forhåpentligvis kommer det seg, ordene kommer tilbake. Det må de.

Akkurat i dag nyter jeg å få være Barn med Tantegull og snakke voksent med Søs. Kontraster, kontraster.

–

Jeg er på overnatting på Bygda hos Søs og gjengen og dagen har flydd avgårde. Jeg (og de også forhåpentligvis) har hatt en fin dag. Nå er det tid for å roe ned litt før natta og i morgen er det FØRSTE DESEMBER🎉🎉

I tjuefire dager framover har jeg gleden av å våkne opp til en liten gave hver dag for i år som i fjor og året før der får jeg nemlig julekalender av Mamma og det er årets høydepunkt❤ Man blir aldri for stor for julekalender nemlig.

Jeg har jo vært i julemodus siden midten av november, men fra og med i morgen er det sosialt akseptert av folk flest også så det er stas.

Ha ei god natt så snakkes vi snart❤

Klem fra en litt smårar og uforståelig Håp❤

Akkurat nå sitter jeg og Mamma i bilen på vei for å hente Fighter. Det regner og er grått ute, og inni bilen er det Linkin Park på full guffe og ett ganske så tankefullt hode.

Dette betyr offisielt at ett nytt kapittel starter, før og etter Zaphira. Ny start med Fighter.

Straks kjører vi forbi der vi hentet Zaphi for seks år siden for å ta hjem den mest fantastiske skapningen jeg har møtt. Når stemmen til en av grunnene til at jeg har overlevd samtidig strømmer ut av bilhøyttaleren blir det litt mye.

Missforstå meg ikke, jeg gleder meg VELDIG!! til å endelig få møte Fighter, og jeg er veldig glad for å få en ny firbeint venn i livet mitt❤

Samtidig har jeg på kort tid mistet to av de viktigste kildene som ga håp til Håp, både med selvmordet til Chester i sommer og hjertet mitt som døde for litt over en måned siden.

Jeg kommer nok rimelig kjapt med ett nytt innlegg når jeg har fått hentet og møtt mitt nye gull, det er masse positivt å skrive om det, men akkurat nå jobber Tankekaoset i høygir.

For folk flest, A4mennesket med mann/kone, barn, hus, jobb og alt det andre vanlige som følger med ett vanlig liv er nok kjæledyr og musikk ett pluss på toppen av kransekaka, noe man ikke tenker s å nøye på, og jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå måten jeg har reagert på, men jeg har ikke noe A4liv jeg.

Katten og hunden min var(er) er bestevennene mine, Chester var en viktig støttespiller i en veldig vanskelig hverdag gjennom tretten år.

Da jeg ble akuttinnlagt den helga for litt siden fryktet de for livet mitt. I ett lite øyeblikk gjorde jeg det og. Det høres ekstremt ut, I know, men store deler av håpet var borte.

Det som har hjulpet meg er jo tanken på å få en ny skatt, og musikken lever for alltid, selv om Chester er borte.

Håpet kommer tilbake sakte, men sikkert❤

En annen ting jeg gleder meg veldig til er å få hjem Tatou også, Hjertet mitt skal jo hjem og jeg skal klare å ta vare på han, basta! ❤

Det må litt kampvilje til og heldigvis er viljen på plass igjen. Jeg er bare spent på hvordan de aksepterer hverandre, jeg håper viiirkelig ikke det blir «som hund og katt»😬😳😂

Nei, NÅ har jeg fått renset hodet litt og om bare noen timer er Fighter sammen med meg🎉❤

Klem fra Håp❤

#savn #fortid #nystart #hverdagsliv #normalt #håp #ønsker #psykiskhelse #helse #psykiatri #mentalhelse #dyr #hund #katt #musikk #inspirasjon #støttespiller

Da er det bestemt, jeg reiser hjem på torsdag allerede. Det var jo egentlig mandag, så ble det fredag og vipps så ble det torsdag jeg kommer hjem til Fargekaoset.

Det har litt med praktiske ting å gjøre, jeg fikk plutselig beskjed om at jeg hadde en tannlegetime på torsdag formiddag og så har Mamma bursdag den dagen også så istedenfor at det skulle bli så mye kjøring fram og tilbake ble det til at jeg blir utskrevet da.

Det er jo en førti/femti minutts biltur hver vei, og jeg kjører jo ikke bil så det ble lettest sånn.

Huset mitt kunne ikke hente meg, så istedenfor kjører Primær S meg først til tannlegen og venter der før hun kjører meg hjem. Jeg er takknemlig for at det kan gjøres sånn, jeg vet at det ikke er alle som er like heldig ❤

Jeg har tenkt ganske mye på hvorfor det snudde, hvorfor jeg klarte å hente meg inn igjen på så få dager, og det jeg har kommet fram til er at jeg fikk hjelp/en innleggelse før jeg hadde falt for langt ned.

Ønsket mitt er alltid å være hjemme, det er jo der jeg hører til, men noen ganger er det nødvendig med en innleggelse.

Jeg er veldig glad for at det hjalp med ett kort opphold denne gangen, men jeg håper ikke det blir standardprossedyren, at jeg ikke får tilbud om lengre innleggelser når jeg trenger det i framtiden.

Jeg ønsker aldri en lang innleggelse, men jeg vet også innmari godt at det innimellom er nødvendig. Jeg hadde nemlig ikke vært i live om jeg ikke hadde fått tid på meg under tidligere innleggelser. Det er jeg hundre prosent sikker på, og forhåpentligvis skjønner teamet mitt det også.

Når det er sagt så håper jeg det blir lenge til neste gang jeg må tilbake til avdelingen. Ikke fordi jeg ikke har trygge og gode folk rundt meg her, men fordi det er hjemme jeg ønsker å være, men da er forutsetningen at jeg klarer å fungere noenlunde ihvertfall.

Over til noe annet, nå skal vi snart hente Fighter🎉 Det blir enten å kjøre på fredag eller lørdag for så å hente henne og kjøre hjemover dagen etterpå. Vi har ikke helt bestemt hvilken dag det blir enda, men nå skjer det snart❤ Jeg gleder meg veldig til å få ett nytt gull, men jeg er også innmari spent. Jeg må bare prøve å ikke sammenligne Fighter med Zaphira, det er jo to forskjellige skapninger og selv om Fighter sikkert ikke har de samme egenskapene til Hjertet mitt så har hun nok andre gode ting å tilføye hverdagen min med. Nå er jeg jo vant med verdens roligste katt, og så må jeg plutselig forholde meg til en spinnvill kattunge så det blir en overgang. Jeg husker bare hvor sliten jeg ble når Zaphi var liten, alle sprellene hun gjorde, hehe. Den gang var jeg riktignok ikke vant med dyr i det hele tatt og styrte og stresset nok liiiitt mer enn nødvendig så det blir nok lettere denne gangen.

Haha, jeg husker at jeg flyttet både kattedoen og klorestativet inn på soverommet hver natt når vi skulle sove og det er jo ikke akkurat nødvendig 😅😂

Jeg håper bare Tatou og Fighter kommer til å gå godt sammen, selv om også det blir en stor overgang, ihvertfall for Tatou.

Ha en fin dag da dere.

Klem Håp❤

Jeg må (nesten) bare le litt, med en gang jeg skriver at det går bedre bestemmer livet(sykdom?) seg for at nei, her må vi nok tulle litt og gir meg fingeren i form av dårligere dager med mer uro og symptom.

Jeg håper at det går fort over, at det bare er noe tullete som går over.

Når vi snakker om håp, jeg får innimellom kommentarer på at jeg ofte setter ett lysere lys på situasjonen enn det som kanskje stemmer. Ambulantteamet leste/leser herfra og de sa at det var så fint å se håpet til Håp, at det er det positive som er den røde tråden.

Jeg husker også at Læreren min, hun som holdt meg gående på barneskolen sa at jeg ofte dro meg selv i nakken og opp, det går fint dette.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid er så positiv som det kanskje virker, i virkeligheten er jeg nemlig heller Pessimistenes Dronning, men det betyr ikke at jeg lyver når jeg skriver.

Det er bare det at jeg heller vil bidra til å spre håp enn negativitet for det gjør ting bare verre.

Det er ikke alltid(sjeldent) jeg tror at det finnes håp for Håp, men jeg velger heller å skrive om det som kanskje, kanskje, kanskje er langt opp og fram enn å bidra til å gjøre verden mørkere i form av håpløshet.

Noe som E R veldig positivt er at jeg har snakket/sendt melding til de som har Fighter enn så lenge og på neste søndag er vi hjemme begge to. Jeg og Mamma kjører til Bergen på lørdag og henter Fighter på søndag for så å kjøre hjem igjen med nygullet. Grunnen til at vi deler det opp er at det er nesten åtte timer hver vei😅😳 og jeg må ha litt energi igjen når jeg skal vise Fighter sitt nye hjem.

Jeg husker hvor sliten jeg ble da Zaphi var kattunge, og jeg har glemt halvparten av alle sprellene hun fikk for seg så jeg er litt spent på hvordan det blir å ha en kattunge i hus igjen når jeg har vært vant til verdens roligste og snilleste katt så lenge.

Det at vi skal kjøre i helga betyr at jeg drar hjem noen dager før den opprinnelige planen, men forhåpentligvis går det greit. Det har uansett vært godt med en liten pause.

Nå er det tid for kaffekopp nummer to, så vi snakkes snart❤

Klem Håp❤

Jeg måtte jo forresten klippe av meg alt håret for noen år siden og nå når det har vokst ut har det blitt krøllete? Like What? 😅 Jsja, jeg klager ikke, det er bare gøy at det sakte, men sikkert blir lengre og lengre igjen.

Det er mye jeg kan si om de siste dagene, men jeg oppsummerer det med få ord, jeg er hjemme og blir fulgt tett opp av både Huset mitt og teamet rundt.

Jeg har fått en inndato på avdelingen, mandag 23.oktober, men her er tvisten, det er bare snakk om en fjorten dagers innleggelse. Det blir den korteste innleggelsen jeg har hatt, utenom mottakgrreierne. Jeg har alltid trengt lange innleggelser, helt fra UPAtiden, så jeg er veldig spent på hvordan dette blir, men forhåpentligvis ordner det seg..

På onsdag var jeg glad, sånn skikkelig glad for første gang på evigheter. Jeg hadde nemlig funnet og reservert en nydelig sphynxjente, noe jeg har drømt om i åtte år.

Men

Så ble

Drømmen

Knust

Etter mye styr måtte jeg mot min vilje avlyse kjøpet fordi familien min nekter å passe en nakenkatt. Jeg hater det faktum at jeg er syk og ikke har noe nettverk utenom familien.

Jeg ga opp A4livet for maaange år siden, men det at små ting for andre skal være umulig for meg er veldig trist å tenke på. Jeg er avhengig av kattepass de periodene jeg er innlagt, og siden de nekter å passe en sphynx fordi de synes nakenkatter er ekle så kommer den drømmen, som så mange andre ting – aldri til å gå i oppfyllelse.

Jeg er veldig lei meg, nå har jeg jo på en måte mistet to katter, for navnet og planen om sphynxjenta har vært klart i mange år allerede.

Jeg trenger at noe går min vei snart, jeg trenger det så inderlig.

Støttekontakt var her i går formiddag og da var vi innom forskjellige dyrebutikker der jeg drømte meg bort. Jeg kjøpte til og med kattemat og en sele til å hente henne med.

Jeg var glad, nå er jeg trist igjen.

God morgen, eller god formiddag, alt ettersom.

Vi ligger jo en time foran Norge, så her er klokka nettopp passert elleve.

Jeg sov faktisk til klokka ni i dag, vel og merke med noen oppvåkninger i natt, men sånn er det dessverre bare. Hæsjtagg mareritt 😓

Nå sitter jeg med dagens andre lyseblå redbull og nyter litt stilletid før jeg skal få strikkepinnene til å danse litt. De andre har gått ned til bassenget, men jeg tror jeg drøyer det en stund til, jeg har ikke helt roen til å ligge på en solseng helt enda så jeg venter litt med å joine dem.

I går kveld passet Mamma/Bestemor Tantegull mens jeg og Søs var en tur på shopping. Det var kos å bare være oss to litt, og vi gjorde mange fine funn. Jeg kjøpte mest julegaver da, men det ble litt til meg selv også. Jeg fant masse enhjørningsting og ble overlykkelig over det, og jepp, det var til det storelillebarnet Håp selv. Jeg kjøpte meg ett nett, og en veske som jeg skal bruke som strikkenett, så får hodeskalleposen jeg har brukt til nå få seg en pause.

Stikkord som beskriver Nadine-Zaphira? Drager, enhjørninger og hodeskaller😎

Jeg var så heldig å få en dragebamse av Søs og Tantegull som de fant på flyplassen, og jeg ble kjeempeglad😄 Tantegull fikk seg likedan, så nå er vi dragebuddies.

Jeg må innrømme at jeg gleder meg mest til utflukt i ettermiddag, enn å bade. Sånn er det noen ganger, og det må være lov. Heldigvis har de forståelse for det, så vi gjør en god blanding av begge deler.

Ambulantteamet har kommet opp med en ide for å holde meg her og nå, når jeg holder på å falle vekk, problemet er bare det at ingen av oss vet hvor vi skal finne det hen. De hadde nemlig hørt fra en annen pasient at h*n hadde en luktekrukke med en sterk lukt som man skal lukte på for å holde seg tilstede, men å finne det? Lettere sagt enn gjort. Jeg har kjøpt en sånn lepsylkrukke på bodyshop, men det funker bare sånn halvveis, og i går fant jeg noe som jeg trodde var sitronolje på en liten flaske, men den var det for svak lukt på, så jakten fortsetter. Om noen har noen tips til hvor/hva jeg kan bruke/kjøpe rop ut værsåsnill. Eneste kriteriet er at det må være lite, siden det skal i jakkelomma mi og strikkenettet, og på nattbordet.

Nå ringte Søs akkurat fra bassengkanten og sa at hun hadde booket manikyr og pedikyr for oss i ettermiddag, det skal bli deilig. I neste uke skal jeg flette håret mitt igjen, og planen er å finne noen som kan gjøre det hjemme i Ålesund også det neste året. Jeg holder jo på å spare til langt hår, men nå er det en rar lengde på det, så å ha det i småfletter mens det vokser er helt genialt.

Sånn så det ut tidligere i sommer en dag Støttekontakt og jeg var en liten tur på stranda i Ålesund på en av de veeldig få fineværsdagene sommeren hadde å by på.

Det skal forresten bli rart å komme hjem og høsten har begynt å marsjere fram. Har jeg sagt at jeg er mørkeredd? Joda, det er ikke bare barn som er i besittelse av en sånn redsel nemlig. Det positive med at det blir mørkt ute er jo at det er tid for å tenne masse lys inne, det synes jeg er kjempekoselig.

Apropos lystenning, på lørdag skal det være en minnestund for Chester i LA for fansen, og da har jeg tenkt å tenne ett lys for han jeg også. Så i løpet av de neste dagene må jeg på lysjakt. Det er fortsatt sårt, og det gjør vondt, så det skal bli fint å tenne ett lys sammen med resten av de han berørte med musikken og håpet han utstrålte.

Nå skal jeg tenne meg en røyk, finne fram strikketøyet og starte dagen rolig.

Lag en fin dag❤

Klem Håp❤

I dag smiler jeg fordi

– Jeg har fått hjem Tatou og fy som jeg har savnet bråkebøtta mi<3

– Jeg har klart å gi han det han trenger, og det er veldig godt å kjenne på. Turer, lek og kos, noe som gjør like godt for begge to.

– Jeg har Lillebror og Svigerinne på overnatting i Fargekaoset hele helgen, og det har gått overraskende bra. Det er kjekt å ha de her, og jeg får også tid til å slappe av siden de er ute innimellom også.

– Jeg fikk endelig en god kos fra Tantegullene mine, noe jeg har savnet. Nå gjelder det både de som er på besøk fra Jørpeland og Tantegullene som har vært på ferie i Spania. 

– Det første Tantegull gjorde etter en god og lang kos, var å gi meg ett vennskapssmykke. Dere vet sånn som vi hadde når vi var små? Ett hjerte delt i to som hører sammen og det står Best Friends om man setter de sammen. Hun hadde plukket det selv og det varmer hjertet mitt. Det henger rundt halsen nå og blir nok der en stund.

– I går kveld var Lillebror og Svigerinne på besøk hos noen venner og da var det gode folk på jobb som kom på at vi kunne spleise på å lage noe godt til kvelden, så vi spiste nachos sammen og så på film.

– Jeg har endelig fått fart på strikkepinnene og nå går det unna. Jeg fant ut at det er salg på garn på garnius.no så nå må jeg skrive ned diverse julegaver som skal strikkes og bestille garn, slik at jeg begynner på julegaveproduksjonen når vi kommer hjem fra Tyrkia.

– Det er faktisk bare to uker til vi skal dra, og på mandag skal jeg få avsløre det til Tantegull, hun vet det nemlig ikke. 

– Søs ringte på facetime i går og ville ha hjelp til å bestemme hvilken kjole hun skulle ha på seg på slektstreffet i dag. Søs<3

 —

 

Å ta vare og sette pris på de små tingene er jeg blitt flink til etterhvert, og det er så viktig folkens! Både små og store gleder bør samles på, for som sikkert både du og jeg vet er det ikke alltid Livet spiller på lag, og kommer med den ene utfordringen etter den andre. Sånn som nå, jeg er livredd for jeg har nemlig funnet harde partier på magen til Zaphi, og i tillegg dukket det opp ett sår på øret hennes for noen dager siden. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre om hun er syk, om hun forsvinner! Jeg prøver å roe ned uroen, men det er jammen ikke lett. Heldigvis har vi bestilt time hos dyrelegen på mandag, og det må bare gå bra. 

Postive tanker, positive tanker, positive tanker…

—

 

Resten av gjengen aka familien er jo på slektstreff i dag, så nå er det fellesstua som gjelder, strikketøyet og pelskos. Aller først nå så skal jeg bestille garn, og så er vel overlappingen ferdig. Visste dere at jeg er sammen med folk store deler av dagen? Jeg har noen stunder innimellom der jeg er alene, men hovedsaklig er jeg sammen med personalet fram til nitiden, da er det snart leggetid og jeg roer ned for kvelden. Se for dere å ikke klare å være sosial samtidig som man ikke klarer å være så mye alene. Det er en svært uheldig kombinasjon, men det går på ett vis. Nå er det ikke noe problem å være sosial så lenge det enten er familie eller kjent personal, men ellers? Ukjente folk? Mye folk? Not so much. 

Sånn er det å være syk, eller sånn er det å være syk for Nadine-Zaphira aka Håp ihvertfall. 

 

Ha en fin lørdag og så håper jeg dere finner noe å smile for i dag. 

Klem Håp<3

 

 

"Du er i sorg og det er lov. Det er helt naturlig, du må bare tillate deg å kjenne etter på det vonde"

På torsdag kom Ambulantteamet på en "akutttime" etter at Huset mitt hadde ringt behandler på avdelingen og spurt om jeg kunne få noen ordentlige sovetabletter i noen dager. Jeg har nemlig sovet utrolig dårlig siden jeg kom hjem, noe så tærer på energilageret. Det var ikke mine faste kontakter som var innom, siden de har ferie så det var litt stress, men det gikk greit nok. Primær var med så da gikk det Ok, selv om jeg fikk atten minutt med aktivitet på fitbiten min fordi jeg var så stressa😅 Jaja, det skal bli godt å snakke med de faste på onsdag når de kommer ihvertfall. Jeg fikk ikke ekstra sovetabletter fordi "det kunne ødelegge prosessen jeg er i", noe som jeg synes er synd for jeg kunne trengt å sove godt noen dager, men det går seg vel til etterhvert.

I natt har jeg faktisk sovet på hotell på Førde, jeg og Mamma satt oss nemlig i bilen i går ettermiddag for i dag kjører vi videre til Åsane i Bergen der vi skal hente tvillinggullene og kjøre hjem igjen til Ålesund. De skal være på besøk hos Bestemor og Bestefar en uke og til helga kommer hele bøtteballetten opp de også.

Det er kjekt med biltur selv om vi kommer sent hjem i kveld. Jeg får bare passe på å slappe av litt når jeg er hjemme igjen, før jeg drar på besøk til foreldrene mine jeg også.

Ellers er Halloweenmåneden i full planlegging, jeg eeelsker nemlig Halloween og her i gården er det ikke snakk om en dagsfeiring, nei, her snakker vi over en måned med spindelvev, zombier og hodeskaller. Jeg gleder meg masse til å ordne til og jeg fikk jo tak i så masse gøy pynt når vi var i USA i fjor, så det skal bli kjekt å få på plass. I tillegg kommer det nok litt nytt til også, haha😍 En uke etter vi kommer hjem fra Tyrkia igjen skal det pyntes til den store gullmedaljen, men først blir det soling og bading i varmen. Om tre uker er vi på plass i ferieparadis igjen og det gleder jeg meg også til.

Jeg har mye fint i vente framover, jeg har det og må bare prøve å fokusere på det når det stormer innvendig.

Dette blir en lang dag, men jeg tror den blir fin med mye musikk i bilen.

Ha en fin lørdag da dere, gjør det beste ut av dagen.

Klem Håp❤

Jeg har i mange dager prøvd å finne fram ordene som kan forklare hvorfor det har blitt stille og hvorfor det har slått meg i bakken.

Dere har kanskje fått med dere i mediene at vokalisten i Linkin Park har dødd? Vel, jeg vil si at livredderen min har forsvunnet, han som ga meg håp,støtte,  inspirasjon, vennen som ble når alle andre ble borte. Få eller ingen kan forstå hvor mye Chester Bennington har betydd for meg, for noen av dere høres det sikkert helt tåpelig ut å dette i kjelleren fordi en «kjendis» har dødd, men han og musikken var så utrolig mye mer for meg. Jeg er knust, det føles virkelig ut som om jeg har mistet en god venn, for musikken, ordene – de har gitt meg håp i håpløse stunder. Den første Linkin Park sangen jeg hørte var Numb, helt tilbake i 2003 og for første gang hadde noen ordene på hvordan jeg hadde det inni meg, de jeg ikke hadde selv. Jeg forsto at ordene, tekstene i sanger var det viktigste for meg, blandet med en god dose melodi og hyling, gitarriff og sårbarhet. Linkin Park har vært en del av hverdagen min siden jeg var tolv, det har sjelden gått en dag uten en eller annen sang har blitt spilt. Noen dager en, andre dager sikkert hundre. Sårbarheten i tekstene, ordene som forsto meg og følelsen av å ikke være alene har vært livsviktig bokstavelig talt. Musikken har reddet meg mange, mange ganger og jeg har vært så heldig å få møte Chester to ganger og sist takket jeg han for å være i live. Han reddet meg, og jeg skulle bare så inderlig ønske at han klarte å redde seg selv også. Det viser bare at selv om man har verden i hendene sine, millioner av fans, en stor familie, rikdom og kjendisstatus er det ikke alltid nok. Man kan ha det like vondt uavhengig av livssituasjon. Chester hadde en tøff oppvekst, med misbruk både på den ene og andre måten og likevel klarte han/de å gi håp til så mange. Livet mitt blir ikke det samme herfra, en bit av meg er borte selv hvor teit det høres ut. Musikken kommer alltid til å være en del av meg, og Chester? Du var og kommer alltid til å være forbildet mitt. 

På UPA i sin tid brukte vi musikken og tekstene som en del av behandlingen min, og på hver en eneste innleggelse siden 2004 har Linkin Park vært med på lasset. Jeg har jo tre LP tatoveringer, deriblant autografen Chester skrev til meg i 2013 og så snart jeg er ferdig med tablettkuren jeg står på og healingstiden som gjør at jeg ikke kan tatovere meg akkurat nå skal jeg ha en ny en.

 

Det er ingen hemmelighet at Linkin Park har betydd masse for meg, mange har kommet bort og sagt at de tenkte på meg når de leste det, og det er jeg takknemlig for. Jeg får ta tiden til hjelp, men nå gjør det ganske vondt. 

Jeg skal komme med en positiv oppdatering på turen snart, men først måtte jeg dele det vonde. Jeg fikk nemlig vite dette noen timer før vi skulle reise fra leiligheta så man kan trygt si at det var en fæl reise hjem. Jeg hadde tross alt en veldig fin tur, og det må jeg ikke glemme på grunn av en dum slutt, men klart det, det må lov å ha det vondt en liten stund.

 

Klem Håp ❤

 

#sorg #trist #tap #vennimørket #musikk #musikkterapi #forståelse #håp #trøst #forbilde #misbruk #linkinpark #selvmord #fortvilelse #livet 

Jeg har vært heldig, og det vet jeg. Takket være familien min har jeg fått opplevd verden

imellom slagene, de dype dalene.

Jeg har padlet i grotter, ziplinet gjennom jungelen i Mexico og ridd på hest ved strandkanten i samme land. Jeg har flydd i helikopter over Miami Beach, jeg har kjørt skikkelig gokart i Orlando. Jeg har hoppet i fallskjerm fra det høyeste hoppet som er mulig. Jeg har tatt berg og dalbane på toppen av en skyhøy skyskraper i Las Vegas, og jeg har hoppet ut fra ett høyt fjell med paragliding som tema i Tyrkia. Jeg har fått oppleve nyttårsaften på Time Square i New York fra femtitredje etasje. Jeg har vært så heldig å få møtt det store idolet mitt to ganger, Chester Bennington som er ene vokalisten i Linkin Park og sist gang fikk jeg en skikkelig bamseklem fra han med tårer i øynene når jeg takket han/de/musikken for å ha reddet meg gang på gang.

Jeg har vært på alligatorsightseeing i Everglades, jeg har hylt av glede på vannskuter i fullafarta.

Jeg har gått i hundrevis av butikker og halve Fargekaoset(leiligheta mi) er pyntet med ting jeg har kjøpt på reiser. Alt fra håndduker til kasseroller til gulvtepper til lamper og pynt – you name it.

Jeg har vært på mange konserter med band som betyr mye for meg, og de har funnet sted i alt i fra Las Vegas til Orlando til Frankfurt og listen er fortsatt lang.

Jeg har vært heldig, jeg vet det.

Samtidig vet jeg at om jeg blir gammel blir ikke verden en del av meg lengre for jeg har verken økonomi eller noen å reise med når foreldrene mine blir gamle og grå. Jeg gjemmer disse gode minnene langt inni hjertet for jeg vet at alle disse opplevelsene, reisene jeg har vært på har gjort at jeg har overlevd år etter år. Jeg blir sentimental når jeg tenker tilbake for det å få sjansen til å reise har betydd alt. Det betyr derimot ikke at jeg alltid har det strålende bra på tur, noen ganger klarer jeg ikke rømme fra Mørket uansett hvor langt vekk jeg reiser, men som regel har jeg hatt det bedre vekke enn hjemme. Jeg har alltid med meg utfordringer i baggasjen, sånn er det bare, men nye og gode opplevelser er veldig godt å ha når Mørket tar fullstendig over igjen.

Jeg har vært heldig.

Klem Håp❤

#psykiskhelse #mentalhelse #psykisksyk #reiser #reisefot #mestring #paragliding #fallskjerm #gokart #shopping #ferie #opplevelser #takknemlig #livsglede #livsviktig #musikk #konserter #håp

Noen dager er lettere enn andre. Sånn er det hjemme og sånn er det dessverre også på ferie. Jeg begynte på dette innlegget for ett par dager siden, men av en eller annen grunn skrev jeg det ikke ferdig. Jeg hadde ett par dager der jeg ikke var helt på topp, men jeg klarte å redde det inn med skipbospilling og litt shopping på ettermiddagene. Jeg ble litt småbekymra en liten stund for jeg sto litt sånn, hva gjør jeg nå liksom? Vi har alltid brukt å lage en slags plan før ferie på hva jeg skal gjøre hvis jeg har en dårlig dag, men denne gangen glemte vi det, jeg og teamet rundt meg altså. Og så er det jo sånn da, jeg glemmer utrolig lett, og det blir bare enda verre når jeg har det litt tøft. Jeg er litt stolt av at jeg på en eller annen måte klarte å løfte meg selv opp igjen, selv om jeg er usikker på hva jeg gjorde😅

Nå har jeg det bra igjen altså, og feriespiriten er høy slik den skal være, og jeg koser meg sammen med familien. Jeg skal innrømme at jeg ikke har fullt så stor tålmodighet når det kommer til å ligge på en solseng som jeg hadde i fjor, men jeg kommer nok hjem med mer farge på kroppen enn jeg hadde da jeg dro uansett. Så viktig er det ikke.

Det har kommet seg litt mer julepynt i kofferten, klær og så har jeg kjøpt noen julegaver.

Jeg fant ett "Prompespill", jepp du leste riktig, til tvillinggullene på jørpeland. Det må jo være midt i blinken for to som snart er seks år og inne i prompbæsjtissfasen. Jeg håper ihvertfall det.

Teksten på toppen min ja. Nå har jo jeg ikke noe "dårlig rykte" med tanke på ugjerninger og sånt, jeg mener heller det at jeg ikke bryr meg om hva folk tenker når de ser raringen meg. Jeg er meg selv jeg, og det får være godt nok. Det hender riktignok at jeg stresser endel med tanke på arr og slikt, men jeg jobber aktivt med saken.

Åå, internettet her er til å bli sprø av. Nå har jeg prøvd i nesten ti minutter å laste opp ett bilde (som da var av meg og spillet i en topp som sto "I dont give a damn about my bad reputation" meen nå gidder jeg ikke. Det er nemlig felles Internett til hele anlegget og det funker rimelig dårlig. Jeg har null dekning på soverommet mitt og det er veldig dårlig i resten av leiligheta også. Jeg har jo Modern Family abstinenser her jeg sitter😂 Jaja, det blir nok Netflixmaraton når jeg kommer hjem regner jeg med.

Vi har vært en stund med bassenget og nå skal vi straks til å spise en tidlig middag (klokka er to her), før vi skal dra en tur inn til shoppinggata i Alanya. Jeg gleder meg.

Vi snakkes snart

Klem Håp❤

Jeg traff visst en nerve med overskriften min i går for jeg har ikke hatt så mange lesere på en dag før. Terror er noe som berører oss alle, og det er dessverre mye av det rundt om i verden slik dagens samfunn har blitt. Det som er viktig å huske på er at det ikke er en folkegruppe/religion som utfører disse utenkelige handlingene, men ekstremister som utgjør en brøkdel av for eksempel det muslimske samfunn.

Jeg så noe på nyhetene for noen år siden som traff meg rett i hjerterota, det var en ung jente som ble intervjuet etter ett angrep ett sted

Det er ikke en muslim som har gjort dette, det er en terrorist

Jeg synes det var så sårt og vakkert beskrevet, og det er viktig å huske på. Vi mennesker har lett for å dømme, og kanskje er det redsel som styrer oss, men en persons handling må ikke mate frykten for ett helt folkeslag.

Dette vises i mange forskjellige settinger og det som går igjen er at det som er "annerledes" er farlig.

Jeg er jo foreksempel annerledes enn den A4jenta – kroppen min er dekket av tatoveringer, arr og piercinger og det hjelper kanskje ikke på at håret mitt er turkist. Jeg har opplevd flere ganger at folk dømmer meg her og der uten at det de antar er i nærheten av sannheten. Jeg anser meg selv som rimelig snill, jeg har aldri prøvd narkotika, jeg drikker jo ikke alkohol en gang. Jeg er ikke kriminell, og jeg er ikke aggressiv.

Jeg er familiekjær, dyreelsker, fargeglad og omtenksom, veganer, kreativ, bamseavhengig og snill, noe som er langt i fra det som kanskje kan være førsteinntrykket folk får når de ser meg.

Ikke la frykten styre, vær åpen for det som er annerledes enn deg selv.

Dagens visdomsord avslutter her, vi snakkes snart.

Lag en fin dag💚

Klem Håp❤

#annerledes #fremmedfrykt #muslim #dømme #åpenhet #godhet #tatoveringer #førsteinntrykk #redsel #uvitenhet #tenkdegom #håp #omtanke #tilettertanke #terror #terrorist #verden

Jeg startet dagen allerede før klokka sju i dag jeg og det begynner å bli en vane her. Det gjør meg forsåvidt ingenting, da får jeg en rolig begynnelse på dagen og både kaffe og lyseblå Redbull blir inntatt mens jeg surfer litt rundt og prøver å oppdatere meg litt på gårsdagens hendelser.

I går var det jo første gang vi var med stranda og det var herlig. Akkurat nå er livet veldig fint og jeg nyter det maks.

Jeg holdt på å dauue når Mamma skulle bestille seg soppsuppe (mushroomsoup) i går og presterte å si muslimsoup til den åpenbart muslimske kelneren. Vi lo godt av det resten av dagen og dette må være ukas beste utsagn. Jeg vet ikke om kelneren tok seg nær av det, men suppa smakte visst piss så det er en ørliten mulighet for det ja😂 Han var jo hyggelig da, så det kan være en tilfeldighet også.

Vi snakket litt med han om turistnedgangen Tyrkia dessverre opplever nå fordi folk er redde for terror og slikt, men som han sa – folk skjønner ikke at Tyrkia er ett veldig stort land (to eller tre ganger så stort som Tyskland) og urolighetene er helt på den andre siden av landet, langt vekk i fra de typiske turiststedene. Jeg synes det er veldig synd, for det skjer masse fælt rundt om i hele Europa nå, men folk har fått for seg at absolutt hele Tyrkia er farlig å befinne seg i. Når det er sagt så synes jeg det er mer optimistisk her enn hva det var i fjor. Lokalbefolkningen er mer positive og blide og det er faktisk en liten smule mer turister enn det var i fjor – selv om det på langt nær er så mange som det har vært tidligere.

Det er full sol i dag, men det blåser litt så planen er å være med bassenget en stund før jeg og Mamma skal gå en tur innom en svær matbutikk/altmuligbutikl litt senere. Det spørs om den er åpen for det er visst ID, muslimsk helligdag, men i verste fall så får vi oss ihvertfall en god gåtur.

Ha en fin dag

Klem Håp❤

I morges reiste Lillebror tilbake til livet sitt og samboeren i Sandnes, og tiden har gått så altfor fort. Jeg hater at vi bor så langt i fra hverandre, og jeg blir alltid litt nedfor og trist når han reiser, men jeg vet også at han har det bra der han er nå også. Det suger bare at vi ikke sees så ofte, når han bodde hjemme så vi jo hverandre flere ganger i uka. Jaja, jeg får tenke positivt og huske på at vi forhåpentligvis møtes om ikke så altfor lenge igjen. Det har ihvertfall vært veldig kjekt å ha han hjemme i noen dager. 

Påska er snart over, faktisk begynner min «første januar» i morgen, det er noe jeg bestemte meg for for noen uker siden. Det høres skikkelig teit ut, men jeg trenger å begynne på nytt innimellom og da må jeg forberede meg litt på forhånd. Nå skal jeg få i gang kondisjonsopptreninga for fullt, og få litt mer fornuftig kontroll på Matmonsteret. Den siste der blir verst, og jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal klare å få i meg akkurat passe. Det er noe jeg har prøvd på i ørten år, men enten så ender det opp med fasting eller overspising, alt utenom vanlig mengde mat. Jeg skal klare det, ihvertfall til en viss grad. Det er jo ikke «bare å spise vanlig» når man sliter med en spiseforstyrrelse, hadde det vært det så hadde jeg jo ikke hatt Matmonsteret med meg i bagasjen siden jeg var ti år, men nå har jeg bestemt meg, jeg skal ihvertfall prøve å få det til. Akkurat nå er det overspising jeg sliter med, men symptomene er stadig i endring. Jeg vil så gjerne at mat bare skal være mat og ikke noe jeg bruker for å kontrollere det på innsiden med. Det er en dårlig mestringsteknikk, men jeg har jo ingen andre alternativ, så jeg er litt stuck. I første omgang skal jeg ihvertfall komme i gang med å trene, for nå funker ikke kroppen min til det jeg vil bruke den til. Jeg liker jo egentlig veldig godt å gå turer, og være aktiv, men når kroppen er så tung som den er nå så er det jo naturlig at det ikke er så lett.  Planen er å begynne med turgåing i større grad enn jeg har gjort  det siste, og så skal jeg begynne så vidt på treningssenter igjen. Faktisk skal Primær R være med på trening på onsdag, og i morgen skal vi gå tur. Jeg gikk ganske mye i går også, tre turer ble det, og nå skal straks skal jeg, medbeboer og to personal gå en tur i Borgundgavla. Det skal bli kos, vi skal ta med kaffe på termos og nyte sola litt også. Det er en stund siden vi har gått der og det er jo ganske fint i tillegg til at jeg får kickstarte eksponeringen for insekt og trær og what not. Slapp av, jeg skal gjøre dette i fornuftige mengder, det skal ikke bli førti kilo ned liksom, men noen kilo skal av. Jeg har brent meg på dette mange, mange ganger, men nå skal jeg ta det med ro og heller se på det som en bonus hvis noen kilo forsvinner, for aller mest vil jeg bare være i god nok fysisk form til å klare det jeg vil gjøre. Håper jeg klarer å finne tilbake til treningslysten igjen…

 

Jeg må nesten stikke nå, jeg må gjøre meg klar til vi skal gå om ganske nøyaktig ti minutt. Jeg sitter å vurderer om jeg skal ha med Tatou eller ikke, det hadde jo vært kjekkest, men det spørs litt om medbeboer er like glad om jeg tar han med, huff. Jaja, i verste fall så blir det en tur til i kveld med Tatou så han skal ikke lide noe nød uansett. 

Vi snakkes snart

Klem Håp ❤

 

#psykisksyk #psykiskhelse #mentalhelse #familie #motivasjon #trening #treningsglede #spiseforstyrrelse #natur #ute #hund #opptrening #dårligkondis #

 

De siste ukene har vært fylt av både det ene og det andre, alt fra å ha en slange hengende rundt halsen til shopping til baking til strikkemaraton.

Jeg prøver å tenke litt tilbake, men som dere sikkert har fått med dere nå så er det ikke så enkelt dessverre. Det er veldig mye som forsvinner fra hukommelsen min. Det er i grunnen veldig ukult, det er ikke noe gøy å måtte nikke og smile og late som man vet hva som ble snakket om i går eller hva jeg gjorde på for den del, mens man febrilsk prøver å fylle hullene sånn at man kommer noenlunde inn igjen i samtalen. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg sier vet ikke eller husker ikke i løpet av en uke, og det er ganske frustrerende for å si det mildt.

Men

Jeg husker litt, høydepunktene fra de siste ukene – ihvertfall nesten haha😬

Søs, Tantegullene og jeg var på Atlanterhavsparken en dag, enten i forrige uke eller den før det, og da fikk jeg holde en slange😱😍

Jeg møtte så vidt på en gjeng fra dagsenteret jeg brukte å gå på før jeg ble innlagt i 2015, men nå er det altså over to år siden sist og da er dørstokkmila lang for å klare å møte opp der igjen. Jeg skal prøve å ha det som mål å dra dit i ett par timer i uka når jeg er klar for det, for de er veldig hyggelige der og det er ett stort hobbyrom som jeg brukte å bruke.

Litt baking og mye skipbo har det også blitt, faktisk har jeg kortspill som en del av behandlingsplanen min. Tanken er at det skal distrahere bort vanskelige tanker og hjelpe meg til å fokusere på her og nå. Jeg spiller både med familien, personalet og Støttekontakt så det blir en del skipbo ja😅 Det er jo gøy da samtidig som det hjelper når jeg har det vanskelig.

Jeg har vært hjemme på en overnatting og en dagsperm, og i morgen skal jeg faktisk være hjemme i to netter. Det blir spennende.. Det går nok bra, men det er jo en utfordring også da, men jeg satser på at det blir ok. Jeg følte meg litt dum i stad for jeg trodde Primær A og jeg hadde avtalt denne permisjonen for flere uker siden så jeg har sagt i fra til personalet i Huset mitt og ordnet skyss, og så har jeg misforstått/hun missforstått så det var ikke helt slik det var tenkt – tror jeg da, menmen, nå blir det sånn ihvertfall.

Jeg gleder meg ihvertfall til mere av dette💚💖💚 Zaphi💚💖💚

Jeg og Støttekontakt var faktisk helt til Kristiansund forrige mandag. Først hadde vi bare tenkt oss til Molde, men turen endte i Kristiansund og det var en veldig fin og lang dag. Shopping, latter og musikk var stikkordene. Jeg kan ikke annet enn å le, hun er så I N N M A R I babysyk for å si det miildt, så vi var vel innom alle babyavdelinger vi kunne finne og hun dro det så langt at vi var innom Barnas Hus der hun testet ut vogner. Og Nei – hun er ikke gravid per dags dato, det vet jeg med hundre prosents sikkerhet, men jeg vet også at det ikke blir lenge til de skal prøve å bli gravide så det blir veldig spennende. Haha, jeg har til og med begynt å strikke på det første babyplagget i dag, whaaat?! Kremt, måtte bare ha noe lett på pinnene og så vet jeg at hun blir så glad så da er det veldig artig. Jeg får vel vente med å avlevere det før det faktisk finnes ett frø i magen da😂😆

Internett er nede i kveld, frustrerende nok for da får jeg ikke sett på serie før jeg skal sove. Nå bruker jeg mobildata og det er ikke noe å se serier av, da står jeg nok ganske fort uten mer mobildata og det hadde vært kjipt det. Jeg får vel surfe litt før jeg prøver å lukke øynene. Ønsk meg lykke til i morgen da😅

Klem Håp❤

21 timer – 1 minutt og 44 sekund.

Snart setter jeg snuten mot USA og jeg er allerede ganske reisesyk. Dette blir bra🎉

Helga har vært en fin distraksjon, jeg har storkost meg med Søs og Tantegull. Vi har heldigvis tatt det rolig, jeg må jo tross alt lade batteriene litt før vi skal utforske området rundt der Tante bor og opplevelsene står i kø.

På fredag var vi på kino og så Trolls, og det var i grunn en gøy film for store og små. Litt morsomt på egen bekostning også riktignok for jeg og Poppi, hovedtrollet lignet ganske mye med våre rosa hårdotter. Ja, jeg har kanskje glemt å si det, men for en måneds tid siden måtte det grønne håret vike for en rosa periode. Jaja, så ser jeg ut som ett lykketroll da, men det kunne vært andre verre ting jeg kunne lignet på.

Apropos rare meg, er det noe som gjør meg skikkelig irritert så er det fordommer. Hver eneste gang jeg skal ut å fly blir jeg nemlig stoppet på hver en eneste sikkerhetskontroll og sjekket for narkotikarester på klærne mine og hendene. Såkalt «rutinekontroll» my ass. Ja, jeg vet jeg ser annerledes ut med tatoveringer, piercinger, rare klær og fargerikt hår, men det betyr ikke at jeg er kriminell eller narkosmugler. Faktisk er jeg ganske snill, og det eneste «dumme» jeg gjør er at jeg røyker. Jeg har aldri prøvd narkotika, jeg drikker jo ikke alkohol en gang. Æsjbæsj, hvorfor er verden så fordomsfull? Toppen av kransekaka var en gang jeg og Søs landet i Praha for en weekendtur. Etter at vi hadde plukket bagasjen fra bagasjebåndet og skulle til å gå ut fra flyplassen for å finne oss en taxi så kom det en sikkerhetsvakt og skulle sjekke bagasjelappen mot navnene våre(mitt) for å se om vi(jeg) hadde stjålet bagasjen. Ååå, det er så urettferdig! Hvorfor verden?!? Jeg har til og med opplevd at foreldre har trekt barna sine tett inntil seg og krysset gata når de så jeg kom. Jeg håper samfunnet en gang blir mer åpen og ikke så redd for annerledeshet som det til tider er nå.

Heldigvis er det større rom for sånne som meg i større byer og særlig i USA. Folk er forskjellig og man skal aldri dømme fordi noen ser annerledes ut.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, det har kostet å være meg selv, men det hadde kostet så ufattelig mye mer å måtte late som å være en annen en den jeg er.

Jeg er stolt over at jeg er meg selv jeg.

Over til noe annet, dette var synet utenfor vinduene her i gårkveld. Nydelig, ikke sant? Søs er heldig som har en sånn utsikt, men så har jo faktisk jeg også en ganske fin utsikt fra verandaen min hjemme selv om det er i byen.

Vi snakkes snart, nå må jeg finne sofaen og strikketøyet mens Tantegull ser på barnetv på Ipaden. Rolig morgenstund her i gården altså.

Klem Håp

I dag var Zaphira skikkelig rampete. Tror dere ikke at hun vekte meg før klokka seks i morgest da, med å dytte borti ansiktet mitt og mjaue høyt og hun ga seg ikke før jeg våknet. Jeg prøvde derimot å ignorere det i rundt ti minutter før jeg måtte se slaget tapt og stå opp, lukke opp soveromsdøra og fylle på frokost i matskåla. Gjett hva hun så gjorde, jo, hun tok to biter før hun snudde seg og la seg i gangen for å sove igjen. Haha, huff.

Jaja, jeg fikk jo sovet en stund før hun vekte meg, og det er jo litt koselig med tidlige morgener også da. *tenkepositivt* 

Dagene hjemme har gått fort, og gått greit, jeg har til og med klart å være litt produktiv og det er ikke barebare. Jeg har fått montert ene jakka mi, nå gjenstår bare damping og vask før jeg kan vise dere den. Jeg har fått laget kort til de fine på avdelingen, og jeg har fått bakt til mandag for da har nemlig Tattoo bursdag og det må jo feires eller hva? I tillegg har jeg fått sendt mail og holder på å avtale med tatovøren «min» i Las Vegas, han som gjorde den andre armen som ble kjempefin, og nå skal den andre til verks. Noe av grunnen er jo å tatovere over arrene slik at jeg kan se ned på noe fint og ikke minnes det vonde. Forhåpentligvis går det i boks, det ser slik ut nå.

Onsdag fikk jeg en KJEMPEGOD nyhet, jeg satt nede på fellesstuen og strikket da mamma ringte meg, og gjett hva hun spurte om? Jo, om jeg ville reise ned til Tyrkia to uker tidligere og være der en måned istedenfor fjorten dager. Hell yeah!! Det skal bli kjekt det!  De hadde funnet noen som leide ut en leilighet i samme kompleks som Svoger har leilighet i, siden den var opptatt de første to ukene. Så kommer Søs og Tantegull og vi flytter opp til dem. Pappa blir der i en uke til, og så drar han hjem siden han må på jobb så siste uka blir det bare jentene på tur. Jeg gleder meg villt. Det skal bli så deilig å komme seg vekk, jeg som elsker å reise har ikke vært utenfor Møre og Romsdal på nesten ett år. 

Det er litt sprøtt å tenke på, tre uker etter jeg var i Tyrkia i fjor ble jeg innlagt og har vært det siden, nå på torsdag blir jeg utskrevet, så er jeg hjemme i en og en halv uke før vi drar ned igjen. Jeg har liksom vært levende død dette året og resten av livet har stått på vent, men nå er jeg klar til å sette livet på play igjen og fylle det med gode ting!

 

Det blir forhåpentligvis en god høst, først en måned i Tyrkia før jeg blir hjemme i rundt fem uker før vi setter snuta mot Las Vegas og USA. Der blir vi i omtrent ti dager før jeg og mamma drar videre til Tante og skal være der en god stund. Dette skal bli så bra. På det svarteste trodde jeg aldri at jeg kom til å få hodet over vannet igjen for jeg har virkelig vært i helvete det siste året, men fy så glad jeg er for at ting har snudd. Nå skal det leves og jeg synes jeg fortjener noen gode måneder med ferie nå.  

Jeg skal inn igjen til avdelingen i dag, og være der til mandag før en ny overnatting står for tur, og så tilbake igjen på tirsdag før jeg reiser hjem for godt (for denne gang) på torsdag. Det blir spennende for å si det mildt. Jeg krysser fingrene og tror og håper dette kommer til å gå bra. Jeg har jo mye å se fram til i tiden framover.

 

Nå skal jeg sette på kaffe, jeg kjenner at jeg trenger en kopp eller to for å våkne og så skal jeg starte dagen gradvis. 

Vi snakkes

 

Klem Nadine-Zaphira<3

 

Nå er jeg sinnsykt lettet. Jepp, den sinnsyke selv bruker slike ord selv om jeg egentlig ikke er så glad i det, men noen ganger må man bare. Galgenhumor er så sinnsykt viktig! Haha 😂

Humoren min har fått meg til å le selv i de svarteste stundene og også nå når jeg har fått ting litt på avstand igjen så er det godt å le og se tilbake på situasjoner som egentlig er ganske alvorlige, men som likevel har ganske komiske innslag hvis man ser bort i fra alvoret. Nå kom jeg akkurat inn på rommet mitt på avdelingen etter å ha sittet tre kvarter og kost meg med denne såkalte galgenhumoren sammen med en medpasient, og det er så godt å kunne le, det er ikke alltid en selvfølge!

Ups, avsporing 😅 Grunnen til at jeg er så lettet er fordi overnattingspermisjonen gikk bra, og ufattelig mye bedre enn forrige gang, den natta før påsketider. Mye kan jeg takke beste Støttekontakt for, hun kom nemlig klokka fem og ble helt til kvart på elleve! Takknemlig.no ❤

Vi spiste taco, hun fikk bursdagsgave (hun har bursdag på torsdag), og vi spilte spill. Vi ga oss faktisk mens leken fortsatt var god, stillingen endte med tre-tre da vi ga oss, men neste gang tror jeg nesten vi må kåre en vinner før vi avslutter. Sist men ikke minst gikk jabba nonstop, vi pratet alvor og vi pratet tull, og koste oss begge to tror jeg. Jeg la meg i halv tolv, tolv tiden og sov til rundt to før jeg våknet, og da roet Zaphira og Strikketøyet meg ned i en time eller to før jeg fortsatte søvnen. Jeg fikk heldigvis tak i ny garnforsyning på vei hjem i går, noe som var veldig bra siden jeg brukte det som angstdempende.

I dag da lurer du kanskje på? Jo, da kan jeg meddele at jeg har hatt det BRA, typ veldig god dag. Jeg og resten av bøtteballetten aka familien dro nemlig avgårde til mitt lille paradis, besøksgården på Hakkallestranda. Jeg og Tantegullene mine er like glad i å være der tror jeg, vi storkoser oss masse hver gang, men av en eller annen grunn var det ekstra kjekt i dag. Det var ikke på grunn av været forresten, for med en gang vi parkerte bilen utenfor gården begynte det å hølje ned, og slik fortsatte det dog i mindre mengder så og si hele dagen. Været har likevel ikke alt og si, jeg fikk kosemose med små kattunger, gi melkeflaske til ene lammet, og kost mye med Sauekompisene mine. Toppen av kransekaka var at jeg fikk løfte ene kompisen min opp i fanget mitt uten at han protesterte, istedenfor sovnet han der han lå. Dyrehjertet mitt smeltet nok en gang. Hver eneste gang jeg er der får jeg bare en dypere bekreftelse på hvorfor jeg er planteeter, og ikke spiser kjøtt. Alle dyrene har jo sine egne personligheter, sin egen sjel og jeg kan ikke skjønne hvorfor noen (alle) vil spise kompisene mine. Jeg har riktignok akseptert at slik er det bare, men jeg håper jo på å inspirere til en grønn dag i ny og ne for plantemat er faktisk veldig godt!

Så det så 😅❤

I dag skal jeg ta en tidlig kveld kjenner jeg, så nå skal det bli godt å trykke play på Netflix.

Vi snakkes

Klem Håp❤

Jeg er ikke lenger den sykeste pasienten på avdelingen, og etter mange måneder hvor det har vært tilfelle er det jo litt rart å kjenne på at det ikke er situasjonen nå, men fy, så deilig det er!

Livet fylles sakte, men sikkert med Liv igjen, og etter lang tid i dvalemodus er batterikapasiteten mye større. Se for deg at jeg hadde 5 prosent livsglede/energi/friskhet i meg da jeg ble innlagt i september i fjor, nå nærmer jeg meg i stigende fart på noe nærmere 75%.

Det er stor forskjell det!

Livet mitt er jo langt i fra perfekt, det er ikke det jeg mener. Jeg har fortsatt noen veldig vanskelige og tunge dager, men livet er ikke lenger uholdbart vondt. Selv på mitt friskeste så er det jo mye sykdom involvert, men det er veldig stor forskjell på en fungerende Håp og en ikkefungerende en.

Livet mitt som "i form" er nok veldig annerledes enn "normale folk" sitt hverdagsliv, men jeg har lyst til å klare Livet og har på en måte en hverdag som er ok.

Jeg savner hjem, jeg savner alle der hjemme, og forhåpentligvis er jeg tilbake i Fargekaoset om en liten stund, selv om det nok ikke blir før i juli en gang. Jeg har derimot hatt en permisjon der i noen timer på mandag, og nå på mandag skal jeg også prøve meg en tur.

Det er utfordrende og kjekt samtidig hvis dere skjønner?

De siste ukene har vært fullt av sprell, og jeg har fått vært med på mye.

I går hadde foreksempel Tantegull bursdag og ble hele fire år. Jeg og mamma var på bygda hos Søs omtrent hele dagen, og først i åttetiden var vi tilbake hos foreldrene mine sitt hus. Akkurat tidsnok for å se idolfinalen, og yey, favoritten min vant.

Go Marius🎉

Jeg overnattet med mamma nemlig, fra fredag til i dag. Pappa var ikke hjemme, men på en tur til Osloområdet.

I dag var vi og besøkte Sauekompisen min, vi var på Hakallegården, en besøksgård jeg og resten av barna 😂 elsker å være på. Jeg fikk meg til og med en ny Sauekompis 2, ett lite lam og jeg fikk prøve å mate han med flaske, noe som var kjempekjekt! Toppen av kransekaka var at han sovnet i fanget mitt når jeg koste og klemte på skjønningen.

Nydelig ❤

Dyrehjertet mitt smeltet.

Dagene har gått i ett, så nå snurrer hodet mitt og er klart for en episode eller to med Modern Family før jeg tar nattenatt, men jeg slenger med noen bilder fra de siste ukene og så snakkes vi snart.

Klem Håp ❤

Siste dag med permisjon står for tur, og jeg er så lettet, for fy faen, det har gått så greit på perm hittil. Nå ser jeg godt hvor langt jeg har kommet de siste månedene og jeg er så innmari takknemlig for at ting er lettere nå.

Til og med det å ha overnattingsbesøk av Tantegull 1 og 2 gikk bra, og lydnivået deres er ikke akkurat lavt. Innestemme er noe de ikke er så gode til 😂 Vi dro jo på kino på søndag, Angry Birds sto på plakaten. Eldste Tantegull likte filmen godt, det gjorde forsåvidt jeg også, mens Tantegull på snart fire var nok litt for liten for filmen og svirret mellom fanget mitt og pappa som også var med.

I går hadde vi en til tider rolig dag, med litt solnyting innimellom styggeværsbygene. Vi hadde til og med prøvegrilling av maten vi skal ha i dag, og Nomnomnom, vegangrillen min skal brukes ofte. Jeg lagde hjemmelaget marinade som for øvrig Stinket skikkelig når jeg lagde den og mamma sa forsiktig, kanskje du skal smake på den før du smører den på grønnsakene? Haha, den smakte heldigvis mye bedre enn den luktet under oppkokingen, til og med pappa sa det smakte skikkelig godt.

Jeg marinerte sopp og asparges, mamma lagde potetsalat til meg med oatleyrømme (havrerømme) og så grillet jeg pulled oumph ( som jeg lærte nå i morges at det uttales omf 😅) og jeg hadde spinat og mandler i bunnen før jeg toppet herligheten med mangosalsa og hummus. Nå ble du vel misunnelig tenker jeg, haha du burde ihvertfall bli det. Jeg gleder meg til å gjenta suksessen i dag, med bakt søtpotet istedenfor potetsalat.

Så ikke det bare nydelig ut? Grillmesteren selv ja 😂

Vi hadde også endel forberedelse til i dag, vi bakte aniskringler, eplemuffins og amerikanske(belgiske) vafler. Det var første gang jeg prøvde å lage vaflene vegansk og om jeg får si det selv så ble det ganske vellykket 😋 Vi hadde prøvesmaking til lunsj i går nemlig.

I dag er det jo syttende mai, så gratulerer så mye med dagen alle sammen!

Selv skal vi bare være her hjemme hos foreldrene mine og kose oss med en rolig dag. Søs, Svoger og Tantegullene kommer til grilling i ettermiddag, først skal de på den obligatoriske skolefeiringen som må til når man har barn. Jeg regner med at begge to kommer til å storkose seg.

Nå holder mamma på å dekke på frokostbordet så jeg må avslutte, men vi snakkes snart!

Klem Håp ❤

Vil du ha en god pekepinn på at du legger deg tidlig? Jo, når man får en kommentar før klokka har passert halv ti der vedkommende sier Du er lengre våken i dag ser jeg, kanskje du får sove godt i natt da 😂

Joda, jeg er faktisk mer opplagt i kveld enn jeg bruker, noe som egentlig er litt rart med tanke på at dagen har vært litt vanskelig. Jaja, jeg tar den jeg, null problem.

Dette har vært en veldig rar uke i grunn, med glede og sorg, lettelse og utfordringer, opplevelser og anfall omhverandre. Det er vel kanskje likevel ett godt tegn i riktig retning for jeg har jo også vært der at det bare var negativitet og mørke som dominerte dagene mine, og selv om det er mer enn nok av det fortsatt så har jeg også fått blandet inn litt gryende optimisme og kampvilje oppi miksturen som former livet.

Uka begynte på det andre dpset, og på tirsdag var jeg endelig tilbake på "mitt" rom og med vante rutiner, personale og omgivelser. *tar ett lettelses sukk*

Jeg overlevde påskestengingen og selv om det ikke akkurat var en fornøyelse så kan jeg med en smule stolthet bekrefte at JEG ER 91 dager fuckings skadefri i dag!! 🎉👊🎉

Det har virkelig ikke vært lett å komme hit, men jeg har klart det.

Primær S sa til meg en dag denne uka det bor mye mer styrke inni deg enn du tror Nadine-Zaphira.

Det er vanskelig å ta innover seg, at andre ser og anerkjenner det vanskelige for det er ikke alltid like lett å se kampene jeg kjemper inni meg på utsiden nemlig.

Glede

På onsdag kom Støttekontakt og hentet meg igjen for ukas økt og gjett hva som sto på programmet? Haha, hint hint, videoen i forrige innlegg er ganske relevant.

For å si det sånn, jeg er mildt sagt ikke noe mester i balanse og er klønete Kløna, og jeg tror (vet) at Støttekontakt ikke var klar over hvor dårlig det sto til med rulleskøytekunnskapene mine for *trommevirvel* , vi bestemte oss for å kjøre over fjellet og stå på hjul over den nye Tresfjordbroa som åpnet for ikke så lenge siden. Type veldig stor og lang bro med opp og ned partier. For å si det sånn, det ble bruk for mye fysisk støtte fra Støttekontakt, heldigvis for begge to tror jeg så hadde hun ikke glemt gamle kunster og *nok en trommevirvel* Jeg tryna ikke EN gang en gang 😱🙌 Etterpå tok vi oss en velfortjent spisepause i solskinnet før vi snudde nesa i retning avdelingen igjen. Ok, nå kommer en hysterisk morsom opplysning, jeg klarte faktisk å lure mamma skikkelig med å si at jeg satt i ambulansen på vei til sykehuset fordi jeg hadde brukket begge armene mine og hun gikk fem på, kanskje litt for godt også, jeg fikk liiiitt dårlig samvittighet når jeg hørte hun holdt på å begynne å grine 😇 Naboen hadde visst hørt det helt inn til seg når jeg avslørte at jeg tulla, men heldigvis sluttet samtalen med latter. Og nå kommer en annen god opplysning. Jeg fant tilbake til Latteren igjen denne onsdagen. Jeg lo og jeg lo på min vaklende vei over broa, og det var så innmari innmari deilig! Missforstå meg ikke, jeg ler ofte, men det er veldig lenge siden latteren har kommet fra magen og spredt seg opp til øynene, hittils har det gått i harkende tørrlatter med tilholdssted hals.

Vil dere høre en gladnyhet til? Jeg har billetter til Maria Mena konserten som skal være i Ålesund den 20 april, og det er jeg og Søs som skal avgårde. Jeg gleder meg! Utfordring? Konserten begynner klokka ni, og som dere kanskje forsto av det som sto innledelsesvis så er det i seneste laget for tiden, haha, men det skal nok gå bra det og 😬

Nei, nå kjenner jeg hodet begynne å nærme seg bomull så jeg tror jeg avrunder her, men vi snakkes snart.

Sov godt

Klem Håp ❤

Hei og hopp, tippeti topp folkens. Da var det visst lenge siden vi snakket, og for bryte den usynlige sperra jeg har pådratt meg så slenger jeg likesågodt ut en video av olympiamesteren i balanse aka Bambi på glattisen aka meg på rulleskøyter. Superklein video, for som dere ser har jeg virkelig stålkontroll med hjul på beina (😂), men det var en veldig god opplevelse som jeg skal skrive mer om i morgen.

Woho, nå har jeg endelig Internett igjen forresten 🙌

Vi snakkes snart, værsegod, her er en gratis latterkule fra meg

Klem Håp ❤

Skal vi snakke standard Håp (aka meg selv) eller? Joda, istedenfor å gjøre det jeg må gjøre ferdig til i morgen ligger jeg nå omtrent i halvsvime i senga og koker. Hvorfor? Jo, som alltid dusjet jeg i aaaltfor varmt vann og blir gjerne i det varme i mange flere minutter enn planlagt. For en selverklært frostpist og ei med stiv og støl nakke/rygg etter mye anspenninger ved angst så er jo ideen med mye varme genial, men jeg ender nesten alltid opp helt kake etterpå fordi det har blitt for mye av det gode. Haha, det verste er at jeg aldri lærer og gjør den samme tabben gang på gang 🙈

Jeg er (meget mye) småstressa med tanke på morgendagen og dens utfordringer, og prøver å overbevise meg selv til å tenke at det går bra. Jeg veit jo innerst inne at det mest sannsynlig gjør det, men likevel så er det ikke så lett å tro på det nå. Jeg er jo ikke særlig flink til å forholde meg til nye, ukjente folk og steder, men det andre dpset har visst fått full opplæring på hvordan de skal møte meg, så ja Håp : Det går bra.

Pust!

Positivitet coming up;

Dagen i går var nemlig den beste jeg har hatt på år og dag. Jeg og Støttekontakt var nemlig på tur til Sjongshellaren, ei grotte midt oppe i fjellsiden og storkoste oss. Vi grillet (vegan)pølse på grillen, hadde soyakakao i termosen ( Hihi, som Støttekontakt forøvrig så godt sa "den smaker organisk" når jeg spurte om det var litt nøttesmak i tillegg til sjokolade. Ikke sikker på om den fallt helt i smak hos henne 😂)

Vi brukte restene av kakaoen til å slukke grillen etter vi var ferdig også for vi hadde glemt å ta med oss vann. Det var litt av ett syn når vi trasket ned igjen fra grotta og hadde en rykende pose i hånda😅

Vi hadde også en bitteliten fotoshoot der oppe, det var så himla fint både med skribleriene på veggenen og så traff vi skikkelig godt med været også. Hadde det vært i dag vi skulle avgårde hadde det blitt en nitrist tur, for tåka ligger tett og regnet drypper trofast. Heldig med den altså!

Jeg har en hysterisk morsom video som Støttekontakt filmet når jeg i ekstase fant ut at jeg hadde på meg en selvlysende tskjorte da vi gikk på oppdagelsesferd inni en lang og veldig lav vei innover i fjellet. Hun holdt på å knekke sammen av latter da hun innså at jeg var dønn seriøs og veldig gira, haha, barnet lenge leve sier jeg bare 😏

Det hadde vært artig om jeg klarte å laste den opp hit, men med mine dataskills tviler jeg på at det lar seg gjøre.

Anyways, etter vi var tilbake på bakkenivå tok vi oss en rundtur på øyene med bil og bare nytte utsikten og sola. Det er fint altså, med blå himmel, sola som skinner, hav og snødekte fjell i bakgrunnen. #hverdagsidyll

Når jeg så var tilbake på avdelingen så knekte jeg endelig koden på strikkesperra jeg har hatt den siste uka, og selv om jeg må si slaget tapt med tanke på å få jakka ferdig til påske så øyner jeg ett håp om å snart se slutten på prosjektet.

Kvelden fikk en litt tøff avslutning med ett kraftig dissosiasjons anfall, men med hjelp av personalet fant jeg tilbake til tryggheten og sluttet av dagen med litt Netflixtitting før jeg sluknet.

Fikk oppleve en nydelig solnedgang i går også. Naturen har mye fint å tilby, det er sikkert og visst.

Nei, nå Nadine-Zaphira, kom i gang med det du må gjøre. Jeg skal både pakke ned tingene jeg skal ha med (ikke glem noe nå da) , komme meg i andre klær enn nattkjolen jeg slang på meg etter dusjen. Rydde rommet, ta på nytt sengetøy og muligens få ferdig flettemønsteret på bakstykket av jakka slik at det er unnagjort.

Vi snakkes snart

Klem Håp ❤

#psykiatri #psykiatriblogg #helse #psykiskhelse #mentalhelse #åpenhet #tabu #tabuer #glede #natur #hverdag #håp #foto #fotografi #komisk #latter #bilde #fint #goddag #utfordringer #angst #spent #urolig #pågangsmot #sykehus #vegan #veganer #grilling #sjongshellaren #kreativitet #kreativ #strikking #strikkeglede

Dere, vet dere hva?

Nå begynner endelig dagene å fylles med Liv igjen.

Missforstå meg ikke, jeg har enda en lang vei å gå. Mamma sa senest for to dager siden at jeg må belage meg på å være innlagt en stund for jeg må sterkne til ganske mye for å takle livet der hjemme, MEN folkens, men:

Nå er jeg klar for å utfordre Angsten på ett høyere nivå og har begynt å bli med på turdagene på avdelingen.

Selv om det til tider er veldig krevende så får jeg mye positivt utbytte av det også og det veier mye tyngre, for dager uten Liv har jeg fått nok av!

Fire måneder i dvale er nok, nå skal jeg kjempe meg tilbake til Livet igjen, uansett hvor lang tid det kommer til å ta.

På tirsdag gikk vi til en fast leirplass i bygda, noe som skjer hver tirsdag.

Der er fokuset på en sunnere hverdag, og det er sosialt med lunsj pakket inn i turen.

Vi fyrte opp bål, og de andre grillet seg ostesmørbrød mens jeg kunne nyte hjemmelagde knekkebrød som jeg bakte på søndag, med god vegansk osteerstatning og myye paprika på. Nomnom, tror ikke jeg gikk glipp av så mye nei.

Mye fin kunst og artige skulpturer rundt Gapahauken(?) vi hadde base i.

På onsdag, altså i går gikk turen til Tuneset, ett fint turområde i Ålesund og innimellom gåturen(e) besøkte vi Atlanterhavsparken

Det ble visst et lite bildedryss her med dårlig kvalitet, ikke så lett å styre med kamera når jeg ikke har en data her å overføre til.

Jeg tror likevel dere skjønner poenget, nå skal det kjempes!

Jeg har gjort noe spennende i dag også, faktisk kom jeg først tilbake for en times tid siden, men nå må jeg bevege litt på meg, hvis ikke kommer jeg til å sovne her jeg ligger.

Kanskje strikketøyet skal få litt oppmerksomhet, jeg har bare tåfellingen igjen på sokkene før jeg kan begynne på ett nytt prosjekt.

Har flere ideer og garn liggende 😏

Vi snakkes senere

💚Lag en fin dag folkens💚

#psykiskhelse #mentalhelse #psykiatri ##angst #sykehus #psykiatriblogg #tabu #tabuer #åpenhet #positivitet #hverdag #livet #håp #aktivitet #opplevelser #mosjon #glede #kreativitet #kreativ #strikkeglede #strikking

Vet dere? Til tross for at jeg og nyttårsaften har ett anstrengt forhold så gikk det faktisk veldig fint i går og jeg klarte å kose meg.

Det var riktignok en litt annerledes nyttårsfeiring enn andre på min alder pleier å ha, men det er slike ting jeg liker.

Foreldrene mine og Tatou kom og vi lagde linsesteik med søtpotet og kålerabistappe og kokte poteter til middag. Det smakte nydelig selv om vi hadde glemt å handle inn annet tilbehør som rosenkål og ingredienser tilsoppstuing.

Close up av nydeligheten, nomnom, dette er det beste jeg vet 😋

Jeg slo til og med begge to kraftig i Amerikaner, ett kortspill vi pleier å spille hver jul. Akkurat som jeg planla 😏

Både Zaphira og Tatou, katten og hunden min, taklet nyttårsrakettene veldig bra heldigvis og det gjorde igrunn jeg og for jeg hadde på meg hørselsvern når vi gikk ut på verandaen for å se på den fargesprakende himmelen klokka tolv.

Så langt i dag har jeg tatt en rolig morgen og nå er jeg på vei ned igjen til fellesstua på Huset mitt der jeg har planlagt å strikke ferdig mariussokkene Lillebror skal få.

Det er bare tåfellingen igjen på siste sokken så det går jo egentlig veldig kjapt, jeg må bare finne litt motivasjon.

Kanskje en kaffekopp hjelper på energinivået, jeg må ihvertfall prøve.

Da har jeg møtt 2016 og jeg er klar for å starte kampen mot en bedre hverdag igjen. Forhåpentligvis blir dette ett bedre år enn det forrige.

Jeg krysser fingrene og skal gjøre alt i min makt for å gjøre positive endringer mulig.

💖Lag en fin dag💖

#psykiskhelse #psykiatri #psykiatriblogg #håp #forventninger #kos #positivitet #positivtenking #endringer #familie #dyr #vegan #grønt #år #veganske #fristelser #crueltyfree #kreativitet #strikking #strikkelyst #mariusmønster #glede