I dag smiler jeg fordi
– Jeg har fått hjem Tatou og fy som jeg har savnet bråkebøtta mi<3
– Jeg har klart å gi han det han trenger, og det er veldig godt å kjenne på. Turer, lek og kos, noe som gjør like godt for begge to.
– Jeg har Lillebror og Svigerinne på overnatting i Fargekaoset hele helgen, og det har gått overraskende bra. Det er kjekt å ha de her, og jeg får også tid til å slappe av siden de er ute innimellom også.
– Jeg fikk endelig en god kos fra Tantegullene mine, noe jeg har savnet. Nå gjelder det både de som er på besøk fra Jørpeland og Tantegullene som har vært på ferie i Spania.
– Det første Tantegull gjorde etter en god og lang kos, var å gi meg ett vennskapssmykke. Dere vet sånn som vi hadde når vi var små? Ett hjerte delt i to som hører sammen og det står Best Friends om man setter de sammen. Hun hadde plukket det selv og det varmer hjertet mitt. Det henger rundt halsen nå og blir nok der en stund.
– I går kveld var Lillebror og Svigerinne på besøk hos noen venner og da var det gode folk på jobb som kom på at vi kunne spleise på å lage noe godt til kvelden, så vi spiste nachos sammen og så på film.
– Jeg har endelig fått fart på strikkepinnene og nå går det unna. Jeg fant ut at det er salg på garn på garnius.no så nå må jeg skrive ned diverse julegaver som skal strikkes og bestille garn, slik at jeg begynner på julegaveproduksjonen når vi kommer hjem fra Tyrkia.
– Det er faktisk bare to uker til vi skal dra, og på mandag skal jeg få avsløre det til Tantegull, hun vet det nemlig ikke.
– Søs ringte på facetime i går og ville ha hjelp til å bestemme hvilken kjole hun skulle ha på seg på slektstreffet i dag. Søs<3
—
Å ta vare og sette pris på de små tingene er jeg blitt flink til etterhvert, og det er så viktig folkens! Både små og store gleder bør samles på, for som sikkert både du og jeg vet er det ikke alltid Livet spiller på lag, og kommer med den ene utfordringen etter den andre. Sånn som nå, jeg er livredd for jeg har nemlig funnet harde partier på magen til Zaphi, og i tillegg dukket det opp ett sår på øret hennes for noen dager siden. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre om hun er syk, om hun forsvinner! Jeg prøver å roe ned uroen, men det er jammen ikke lett. Heldigvis har vi bestilt time hos dyrelegen på mandag, og det må bare gå bra.
Postive tanker, positive tanker, positive tanker…
—
Resten av gjengen aka familien er jo på slektstreff i dag, så nå er det fellesstua som gjelder, strikketøyet og pelskos. Aller først nå så skal jeg bestille garn, og så er vel overlappingen ferdig. Visste dere at jeg er sammen med folk store deler av dagen? Jeg har noen stunder innimellom der jeg er alene, men hovedsaklig er jeg sammen med personalet fram til nitiden, da er det snart leggetid og jeg roer ned for kvelden. Se for dere å ikke klare å være sosial samtidig som man ikke klarer å være så mye alene. Det er en svært uheldig kombinasjon, men det går på ett vis. Nå er det ikke noe problem å være sosial så lenge det enten er familie eller kjent personal, men ellers? Ukjente folk? Mye folk? Not so much.
Sånn er det å være syk, eller sånn er det å være syk for Nadine-Zaphira aka Håp ihvertfall.
Ha en fin lørdag og så håper jeg dere finner noe å smile for i dag.
Klem Håp<3
Etpsyktinnblikk 
😀
LikerLiker