I natt drømte jeg at jeg var med venner fra barneskolen, på barneskolen. Jeg var også elev på kunstskolen,(har aldri gått der) så alderen gikk i kryss og tvers. Det som var hovedgreia var at jeg om igjen og om igjen mistet en funksjon, altså enten så mistet jeg synet, eller mistet taleevnen, eller så forsvant følelsen i beina mine og jeg greide ikke bruke dem. Samtidig som dette skjedde, (det kom og gikk) så måtte jeg gjøre alt det de andre skulle gjøre. Gå tur i skogen, lage ferdig et kunstprosjekt som skulle vurderes av diverse lærere jeg har hatt oppigjennom, leike på lekeplassen, osv. Altså helt vanlige ting. Problemet var jo bare at jeg hele tiden mistet en funksjon, noen ganger var det alle tingene på en gang, jeg kunne verken se, snakke, eller gå. Vennene mine skjønte ingenting og ble irriterte fordi jeg ikke greide noe. Så forsto de at noe var galt og jeg ble fritatt alt av oppgaver. Dette er en annen versjon av livet mitt, bare at jeg kan gå. Jeg kan se. Jeg KAN snakke. Det er det psykiske som er feil, det er det som gjør at jeg ikke ser og opplever verden slik andre ser den. Det er det psykiske som gjør at jeg blir liggende fastlåst i senga uten å greie å stå opp. Det er det psykiske som setter sperrer for ordene mine, som i perioder nekter meg å si noe som helst. Jeg skulle, selv hvor forferdelig det høres ut, virkelig ønske at det var fysisk. Noe alle forstår. Som er mulig å leve med.
Husker en scene fra nattens drømmer, jeg gikk bortover skolegården som var dekt av høyt vann, type må stå på tærne for å holde hodet over, og jeg bar på et barn, barnet til venninna mi, (ja alder i kryss og tvers, og nei hun har ingen unge i virkeligheten. Ikke som jeg vet om:/ ), jeg gjorde alt for å komme meg over, men plutselig forsvant følelsen i beina og jeg knakk sammen. Vannet dekte meg nå fra topp til tå og jeg var på vei ned mot bunnen av det som nå var blitt et hav. Jeg holdt barnet med fingerspissene, gjorde alt jeg kunne for å få det trygt over. Greide det, men jeg sank, kom meg ikke over…
Jeg drømmer hver natt. Hver eneste jævla natt. Alt så virkelig, så uvirkelig. Enten mareritt etter mareritt som tar hele dagen å komme seg etter, eller drømmer som egentlig ikke skulle vært så utmattende, men som er det likevel.
I wish for dreamless sleep…
Etpsyktinnblikk 
Åj, fæl drøm, men jeg må si.. den var en fin metafor på ditt virkelige liv og de psykiske skadene dine da tydeligvis. det kan jo hende det er lettere å forklare «uteforstående» hvordan det føles hvis det sammenlignes med noe fysisk, noe de kunne sett, hm, kanskje jeg vil gjøre det neste gang. hehe. 🙂 uansett, enig på drømmefronten! i natt våknet jeg helt utslitt etter å ha drømt at jeg kastet opp i et eneste kjør uten en eneste stopp! det var sykt utmattende!
håper drømmene gir seg litt snart for oss begge. 🙂
LikerLiker
❤
LikerLiker
Jeg hadde det sånn er periode, men heldigvis ikke nå lengre. Det er så tungt og vondt. Det går veldig mye utover dagen. Du får jo ikke slappet av når du sover, jobber hele natten med dumme drømmer. Har du alltid hatt det, eller kan det være bivirkning av noe?
LikerLiker
Nukalou: Ja, sånn sett var det en ok drøm, tankekaoset finner måter å takle alt på, dessverre gjør dette at jeg alltid er trøtt, når det skal være drømmer hele tiden.. Uff, det hørtes ikke noe kjekt ut, skjønner at du var sliten når du våknet.
Ja, krysser fingrene for det! 🙂
LikerLiker
Cecilie: ❤
LikerLiker
Det er bra, glad for at du ikke har det lengre! Har hatt det så lenge jeg kan huske, altså tiden jeg har vært syk, har byttet medisiner så mange ganger i løpet av årene at jeg ikke kan telle det, så tror ikke det har med medisiner å gjøre i og med at det har vært hele tiden i større eller mindre grad. Prøver å forklare det til psykiateren min, men han sier at så lenge jeg sover er det ikke mye han kan gjøre..Tar innimellom sovemedisin, men det finns visst ingen medisin som hjelper slik at man ikke drømmer, bare innsovningstabletter er det jeg har fått..
LikerLiker
Hmm, det har kanskje noe å gjøre med at det er så mye kaos i hodet ditt, mye tankekjør, så hjernen jobber vel på høygir både dag og natt. Veldig dumt at det ikke er noe å gjøre med det. Skjønner godt at du er utrolig sliten.
LikerLiker
Cille: Mhm
Klem ❤
LikerLiker