I morges reiste Lillebror tilbake til livet sitt og samboeren i Sandnes, og tiden har gått så altfor fort. Jeg hater at vi bor så langt i fra hverandre, og jeg blir alltid litt nedfor og trist når han reiser, men jeg vet også at han har det bra der han er nå også. Det suger bare at vi ikke sees så ofte, når han bodde hjemme så vi jo hverandre flere ganger i uka. Jaja, jeg får tenke positivt og huske på at vi forhåpentligvis møtes om ikke så altfor lenge igjen. Det har ihvertfall vært veldig kjekt å ha han hjemme i noen dager.
Påska er snart over, faktisk begynner min «første januar» i morgen, det er noe jeg bestemte meg for for noen uker siden. Det høres skikkelig teit ut, men jeg trenger å begynne på nytt innimellom og da må jeg forberede meg litt på forhånd. Nå skal jeg få i gang kondisjonsopptreninga for fullt, og få litt mer fornuftig kontroll på Matmonsteret. Den siste der blir verst, og jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal klare å få i meg akkurat passe. Det er noe jeg har prøvd på i ørten år, men enten så ender det opp med fasting eller overspising, alt utenom vanlig mengde mat. Jeg skal klare det, ihvertfall til en viss grad. Det er jo ikke «bare å spise vanlig» når man sliter med en spiseforstyrrelse, hadde det vært det så hadde jeg jo ikke hatt Matmonsteret med meg i bagasjen siden jeg var ti år, men nå har jeg bestemt meg, jeg skal ihvertfall prøve å få det til. Akkurat nå er det overspising jeg sliter med, men symptomene er stadig i endring. Jeg vil så gjerne at mat bare skal være mat og ikke noe jeg bruker for å kontrollere det på innsiden med. Det er en dårlig mestringsteknikk, men jeg har jo ingen andre alternativ, så jeg er litt stuck. I første omgang skal jeg ihvertfall komme i gang med å trene, for nå funker ikke kroppen min til det jeg vil bruke den til. Jeg liker jo egentlig veldig godt å gå turer, og være aktiv, men når kroppen er så tung som den er nå så er det jo naturlig at det ikke er så lett. Planen er å begynne med turgåing i større grad enn jeg har gjort det siste, og så skal jeg begynne så vidt på treningssenter igjen. Faktisk skal Primær R være med på trening på onsdag, og i morgen skal vi gå tur. Jeg gikk ganske mye i går også, tre turer ble det, og nå skal straks skal jeg, medbeboer og to personal gå en tur i Borgundgavla. Det skal bli kos, vi skal ta med kaffe på termos og nyte sola litt også. Det er en stund siden vi har gått der og det er jo ganske fint i tillegg til at jeg får kickstarte eksponeringen for insekt og trær og what not. Slapp av, jeg skal gjøre dette i fornuftige mengder, det skal ikke bli førti kilo ned liksom, men noen kilo skal av. Jeg har brent meg på dette mange, mange ganger, men nå skal jeg ta det med ro og heller se på det som en bonus hvis noen kilo forsvinner, for aller mest vil jeg bare være i god nok fysisk form til å klare det jeg vil gjøre. Håper jeg klarer å finne tilbake til treningslysten igjen…
Jeg må nesten stikke nå, jeg må gjøre meg klar til vi skal gå om ganske nøyaktig ti minutt. Jeg sitter å vurderer om jeg skal ha med Tatou eller ikke, det hadde jo vært kjekkest, men det spørs litt om medbeboer er like glad om jeg tar han med, huff. Jaja, i verste fall så blir det en tur til i kveld med Tatou så han skal ikke lide noe nød uansett.
Vi snakkes snart
Klem Håp ❤
#psykisksyk #psykiskhelse #mentalhelse #familie #motivasjon #trening #treningsglede #spiseforstyrrelse #natur #ute #hund #opptrening #dårligkondis #
Trening er fantastisk! 😉
Jeg husker jeg grua meg sååå mye første gang jeg skulle på trening etter jobb… som sykepleier (og ha løpt rundt hele dagen og var utslitt)… men jeg tvang meg gjennom det et par ganger, og så ble det helt normalt. Og hele tiden sa jeg til meg selv at «dette er gøy!!! jeg elsker det!!!» og etter litt så begynte jeg å tro på det. 😉
God trening! ❤
LikerLiker