Tom

Dagen i dag har vært preget av angst, klumpen har sittet hardt i halsen og alle gjøremål har vært en utfordring. Når det er sagt, så har jeg faktisk tatt utfordringene og gjort mye.

Nå er jeg utslitt, jeg sitter allerede med nattøyet på, og er i grunn ganske tom. Tom for ord, tom for energi.  Det er mye tanker som surrer, jeg gruer meg til samarbeidsmøtet på poliklinikken i morgen, jeg er spent på hva folk kommer til å si, og jeg er sterkt tvilende på at jeg selv kommer til å greie å si noe. Heldigvis vet psykologen om det, så ingen forventer at jeg skal si noe. Sånn nesten ihvertfall. 

(dårlig mobilbilde)

Jeg har gått tur med Tatou i dag, rundt en natursti med insekter og trær halve ruten. Jeg har insektsfobi… 

Er det noe jeg ikke er redd for?

Men det som er litt «morsomt» er at jeg var livredd alle dyr før. Både katter og hunder. Nå er dyrene mine mitt alt ❤ 

Noen ting blir bedre. Det er en fin tanke.

Jeg leste noen ord her en dag som satt seg fast, jeg husker ikke helt ordrett hvordan det var skrevet men det var noe slikt som dette

Et liv uten tårer er like meningsløst som et liv uten latter.

Det høres rart ut, men det stemmer.

Jeg er bare tom. Et stort tomt skall.