Nattens verden

Se for deg at noen spørr deg om du har sovet godt.
Du vet ikke hva du skal svare, svarer du greit tror de at du har fått slappet av og er uthvilt til dagens gjøremål.
Svarer du nei spørr de automatisk om du har vært mye våken i løpet av natta, men du har jo sovet fra kveld til morgen, problemet er bare at du drømmer.
Du har mareritt så grusomme og forferdelig skremmende uten å greie å våkne opp fra søvnen så når du endelig våkner neste dag er du utslitt.

Hver natt er en ny natt som brukes til å løpe unna eksploderende bomber, være slave for slemme folk, være på en synkende båt. Det er brann. Det er krig. Det er uvirkelige scener med oppdiktede dyr. Det er krangler. Det er folk som dør. Det hele er ufattelig slitsomt. Det verste er likevel når du bare drømmer om folk du en gang kjente, dere opplever ingenting farlig eller skummelt i løpet av nattas drømmetur, likevel skjelver du og er så full av angst når du våkner at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg.
Du aner ikke hvorfor du er redd, eller hvorfor det eneste som går igjen natt etter natt etter natt, drøm etter mareritt etter mareritt er folk du en gang var venner med når du var liten. At barneskolen din og plassene rundt er hovedscenen der alt utspinner seg og dette har pågått i åtte, ni år. Ni års netter med folk du ikke har noe å gjøre med lengre. Ni år med redsel der du ikke vet hva som gjør deg redd.

Dette er min verden når jeg lukker øynene for å prøve å slappe av.
Jeg vet at underbevisstheten min prøver å fortelle meg noe, jeg vet det så altfor godt, likevel er jeg for redd, for skjørbar til å prøve å finne ut hva.

Jeg har faktisk aldri sagt dette til noen behandler, at det er barneskoletiden/omgivelsene/folkene jeg drømmer om hver bidige natt, nettopp fordi jeg er livredd for hva det egentlig betyr. Jeg har bare sagt at jeg har mareritt, at jeg våkner dødstrøtt selv om jeg har sovet i tolv timer.
Jeg skal prøve å samle mot til meg og si det nå snart til behandler, men først skal jeg nå i tre netter på rad ha på vekkerklokke både klokka ett og fire om natten og se om det hjelper om jeg blir vekt/reddet bort fra nattens mørke. Jeg har fått et skjema der jeg skal krysse ut om jeg hadde mareritt når jeg våknet, og det skal bli spennende å se resultatet, om jeg faktisk drømmer så mye/lenge som det føles ut.

6 kommentarer om “Nattens verden

  1. Jeg drømmer også alltid. Vonde drømmer. Jeg er aldri uthvilt når jeg våkner, men føler jeg ikke kan klage siden jeg tross alt SOVER… Men jeg skulle ofte heller vært våken!

    Liker

  2. kjenner meg veldig godt igjen. For meg hjalp det heldigvis litt når jeg skiftet sovemedisin.. Håper du finner ett eller annet som gjør at du slipper slike mareritt.

    Liker

  3. utilstrekkelig i livet: Det har hjulpet litt, og litt er vel bedre enn ingenting antar jeg. Ja, det er veldig ekkelt dessverre.. Håper du slipper mange flere slike perioder for det sliter en ut 😦
    Klem ❤

    Liker

Leave a reply to tankekaoset Avbryt svar