Jeg våknet til et kaldt og mørklagt rom i dag, strømmen på hele dpset var nemlig vekke på grunn av uværet som har herjet i natt.
Merkelig nok har jeg ikke merket et vindpust en gang i løpet av natta, sov meg gjennom alt sammen.
Gikk inn på stua og der hadde de fyrt i peisen, så der har jeg i grunn sittet i hele dag, på en stol helt nærme de varme flammene og med kåpen min på. Det er noe magisk og beroligende med å høre veden knitre, jeg slappet av og ble i grunn ganske trøtt etterhvert også.
Etter tre timer kom strømmen tilbake, det var fint for jeg er mørkeredd, men heldigvis fortsatte de med å legge på vedkubber utover dagen likevel, så det har i grunn vært ganske koselig.
Jeg ga fra meg et julekort jeg hadde lagd mens jeg var hjemme på perm til en av de ansatte her der jeg takket henne for at hun har hjulpet meg med å finne tilbake til kreativiteten min som jeg har savnet så sårt og alt hun har lært meg om strikking. Hun begynte å gråte mens hun leste det, og det varmet sånn. Jeg er så takknemlig for at det finnes slike folk i helsevesenet, folk som faktisk bryr seg!
Hun ga meg en klem og jeg sa igjen tusen takk.
Nedtelling: 05 dager igjen ❤
Etpsyktinnblikk 
Så koselig med peis på dpsen. Jeg trodde ikke det var lov med åpen ild der men det er sikkert forskjell fra plass til plass. Alltid rørende å se hvordan de ansatte og setter pris på og kan vise følelser. Jeg har fått ei tåre og to å grine for hun ene som er primærkontakten min og noen ganger. Både på godt og vondt…
Fem dager igjen så er du på vei over there. Jeg er misunnelig kjenner jeg.
LikerLiker