Det er mye som skjer om dagene og det er mye jeg vil fortelle, jeg må bare finne ordene til å dele det.
Det kommer. Etterhvert.
Psykologen min spurte meg på torsdag om hva som er forskjellen i livet mitt nå og for ett år siden. Jeg svarte fort, for et år siden lå jeg bare på sofaen uten å gjøre noe, mens nå fyller jeg dagene mine med gjøremål.
I dag har jeg en annen setning som kan beskrive det, fra å bare eksistere er jeg på vei ut i livet igjen, nå LEVER jeg og det er ubeskrivelig deilig.
I går var jeg et nervøst vrak, for jeg hadde avtalt å møte en gammel venninne fra videregående som jeg verken hadde sett eller snakka med på tre år. Vet du hva? Det gikk bra og det var tilogmed kjekt!
For å få forandringer til å skje så må man noen ganger bare hoppe ut i skumle situasjoner og som oftest blir man positivt overrasket både av seg selv og utfallet av det som opplevdes som skummelt før man gjorde det.
I det siste har jeg blitt flink til nettopp dette, jeg vil ha en forandring, jeg vil ha det bra, og hver eneste dag gjør jeg noe for å få dette til på sikt.
Det krever mye av meg, jeg blir sliten av å hele tiden utfordre psykdom og meg selv, men jeg vet at det kommer til å være verdt det til slutt.
På mandag badet jeg.
I sjøen.
I badedrakt og med en hel tilskuerskare som så på.
Det er et kapittel for seg selv det med badedrakta, skal skrive mer om det senere, men akkurat nå vil jeg bare få fram seieren. Jeg klarte det og det var en følelse av lykke når jeg var ferdig. Jeg vil ha flere slike opplevelser i livet mitt og det skal jeg gjøre alt i min makt for å få til.
Så utrolig fint å høre at møtet med venninnen din gikk så bra som det gjorde! Kontakt med andre mennesker enn bare familie og behandlere vil gjøre deg veldig godt, bare ikke press deg selv for langt. Lytt etter hva kroppen din forteller deg : )
«Nå lever jeg» – så fantastisk vakkert ❤
LikerLiker