Recovery

For noen uker siden knakk jeg fullstendig sammen, etter ett år og to uker uten tårer strigråt jeg og på en måte var det godt selv om det også gjorde veldig vondt.

Grunnen til at tårene begynte å strømme? Jeg måtte ha meg nytt badetøy til jeg skulle bade i sjøen som jeg nevnte i forrige innlegg.
Jeg brøt sammen inne på prøverommet på butikken, jeg var helt knust av speilbildet som vistes når jeg sto der i badedrakt. Kvalmen og skammen over min egen kropp var så stor at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.
For å si det kort, jeg kjøpte badedrakta, men resten av dagen og dagene som fulgte var ødelagt og vonde.

Jeg vil ikke ha det slik lengre, jeg vil bli fri, jeg vil bli frisk fra tankene og handlingene som følger med en spiseforstyrrelse.
Jeg vil bli frisk.
Det er utrolig skummelt å skrive dette, det ligger mange tanker og grubletimer bak avgjørelsen min, og det som gjør det hele ekstra vanskelig er at jeg SER jo ikke syk ut, jeg er normalvektig og mannen i gata har ingen anelse om at jeg har en spiseforstyrrelse, så hva skal jeg liksom bli frisk fra?
Vel, en spiseforstyrrelse er ikke alltid synlig utenpå, jeg har gått ned nesten 50 kilo fra min høyeste vekt nå, men jeg er fortsatt normalvektig.
En spiseforstyrrelse sitter mest i hodet, det er en psykisk sykdom og den bryter deg ned både med negative handlinger og tanker om en selv.

For å gjøre det lettere for meg selv ble jeg enig med psykologen min at jeg skulle dekke til speilet mitt og sette vekk vekta og «bare» veie meg en gang i uka framover. Det er vanskelig, i perioder har jeg veid meg opptil 30 ganger om dagen og speilet har både titt og ofte blitt brukt til hatseanser, noe som har tatt mye tid.
Jeg har fått nok og jeg vil ikke mer.
Jeg skal bli frisk.

I går prøvde jeg og kjøpte meg en bikini til og istedenfor å la det kjøpet ødelegge hele dagen min, bestemte jeg meg for å gi litt faen og enden på visa? Jeg hadde en fin dag, koste meg med shopping og jeg telte heller ikke kalorier i går. sist gang det skjedde var på Christmas day hos tante i jula.

Nå sitter jeg, mamma og Tatou i bilen forresten, etter å ha tilbragt gårsdagen på Nordby shoppingsenter og sovet på hotell i Fredrikstad fra fredag, går veien videre til Kristiansand i dag.
Hele familien skal nemlig møtes der og feire påske og 60 årsdagen til pappa i uka som kommer. Det blir nok både kjekt og litt travelt, vi blir 9 voksne og 6 barn, pluss Tatou så vi blir en god gjeng.

Gleder meg til å se alle tantungene mine og vi skal nok finne på mye kjekt sammen, og så må jeg være flink til å passe på å ta nok pustepauser for meg selv, så går det nok bra.

God påske alle sammen!