Fullafarta

Minst fem, seks ganger har jeg tenkt på å skrive, hatt ordene klare før de forsvant igjen. Alle de (uskrevne) innleggene hadde blitt totalt forskjellig fra hverandre, jeg har vært høyt opp og langt nede, og fullstendig tom midt inni det hele. Jeg valgte å ikke skrive noe, heller vente litt til det var den nøytrale følelsen som dominerte så jeg ikke skrev noe jeg ikke kom til å angre på.

Runddansen jeg har svingt meg i den siste tiden er at jeg kjører full rulle helt til både hode og kropp sier stopp, så være helt tom for både håp og energi i noen dager før jeg kommer meg litt og jeg og aktiviteter er i fullgir igjen, og slik gjentar det seg gang på gang.

Rørosturen gikk greit, jeg grudde meg såpass mye på forhånd at noen begynte å tvile på at det var lurt at jeg dro, men jeg var fast bestemt på å bli med selv om jeg ikke hadde en smule av lyst inni meg. Jeg vet at skuffelsen og følelsen av å være udugelig og mislykket hadde vært mye verre å håndtere enn noen vanskelige dager på tur. Det gikk bedre enn forventet, men jeg svingte fra å kose meg til å ville hjem ganske ofte. Jeg er likevel veldig glad for at jeg dro for det var en fin mestringsfølelse jeg kom hjem med. I did it!

Etter jeg kom hjem derimot brukte jeg ganske lang tid på å komme meg igjen og få igjen krefter, men jeg har gjort veldig masse forskjellige aktiviteter også de siste ukene.

Fotballkamp, gruppeterapitimer, besøk av både B og T, på besøk med B, teaterforestilling, familiebesøk, tur til besøksgården med søs, svoger og tantegullene, besøk av søs, svoger og tantegullene, oppryddning, kino med C osv.

Det er kanskje ikke mye for folk flest, men for meg krever de fleste ting mye energi.

I dag tok jeg hurtigbåten til søs på bygda. Alene. For første gang på over ett år. Take that stupid anxiety! Vi har vært på en liten fjelltur med ungene, stekt sveler og kost oss. Jeg skal overnatte til i morgen, søs skal kjøre meg til byen og gruppeterapi på formiddagen.

Tidligtidlig torsdagsmorgen reiser jeg, mamma, søs og tantegullene til jørpeland for å besøke min andre søster og tantegullene mine der. Det kan bli spennende fordi jeg vet at jeg blir sliten av å være der, samtidig som det er kjekt å se familie som jeg ikke ser så ofte.

Noen bilder fra de siste ukene ❤