Jeg HAR arr men jeg ER ikke arrene mine

video:jeg har arr men jeg er ikke arrene mine

I dag er det Verdensdagen for Selvskading og i den anledning legger jeg ut denne, superkleint, men det som er MYE viktigere? Åpenhet, og å få vekk tabuer rundt psykisk helse!

 

Min historie med selvskading begynte allerede på slutten av barneskolen, dog ikke så alvorlig til å begynne med. 

Nei, stryk det, ALL selvskading er alvorlig selv om det ikke alltid etterlater seg like store (fysiske) spor.

Jeg har i min karriere som selvskader (som innlagt) både vært den som knuste kopper, gjemte barberblad i sokkene og fysisk blitt holdt unna for å unngå å skade meg. Jeg har i perioder (dette er lenge siden), bare fått bruke pappfat og plastbestikk fordi det var nødvendig. Jeg har klart å selvskade med fastvakt (fotfølgingsvakt), og jeg har blitt stripset, sydd og plastret sammen i årenes løp. Men – jeg har også gått flere år sammenhengende selvskadingsfri!

 

Dessverre har det tatt seg veldig opp det siste året, og jeg kjemper rævva av meg hver eneste dag for å unngå det som der og da virker ut som den eneste løsningen. Jeg kan med ett snev av stolthet meddele at jeg i disse dager er to måneder skadefri!

Jeg har tidligere skammet meg VELDIG på grunn av arrene mine, og har gått tildekket sommer som vinter, natt som dag og alene som sammen med folk. Løsningen? Å tatovere meg. Neida, det har hjulpet det, uten den minste tvil, men jeg har også blitt eldre, modnere og sterkere og denne sommeren skal jeg møte med singlet. Jeg hadde riktignok løyet om jeg hadde sagt at jeg ikke er spent på denne sommeren da det er den første på mange år med veldig synlige arr, men det jeg egentlig tenker mest på er hva jeg skal si når Tantegullene spør om hva det nye på Tante sin arm er, hvordan forklare det uforklarlige, og det til små barn? Jeg skal nok finne ut en lur og skånsom måte å takle det med hjelp av Behandler.

 

Jeg har blitt møtt med lange blikk, stygge kommentarer og ekle situasjoner av forhåpentligvis uvitende folk. Men værsåsnill, ser du meg eller en annen stripete person på gata, smil og behandle oss med respekt, jeg er ett menneske – akkurat som deg.

JA TIL ÅPENHET !👊!

 

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #sykdom #åpenhet #tabu #tabuer #viktig #håp #utfordring #selvskading #verdensdagen #verdensdagenforselvskading #seier

 

 

Reklame

3 kommentarer om “Jeg HAR arr men jeg ER ikke arrene mine

  1. Flott innlegg 😀 ❤ Og så UTROLIG sterk du er, og modig som er åpen om det! Jeg er SÅ for åpenhet, burde bli mye mer av det. Gratulerer med to måneder skadefri, jeg heier på deg ❤ Arrene dine viser at du har sliti men kommet deg gjennom det, man burde kunne bære det med stolthet ❤ Du er tøff altså!!

    Liker

  2. Ja til åpenhet, at det er greit og si at en ikke har det så bra, at man har det greit, at man ikke trenger og være perfekt 24/7 ! AMEN
    Du er kjempe flink, og dette var et flott innlegg! Et tema som egentlig bør beløyses mer!

    Liker

  3. Så bra skrevet. Bra du skriver om det og er åpen så kansje andre som driver med dette tørr å innrømme at de driver med dette å får hjelp!! tøff er du og gratulerer med to mnd skade fri heier på 3 4 5 6 7+++++

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s