Tålmodighetsprøve

I dag er jeg lei.

Lei av å være lei meg, lei av å være innlagt, lei av å ikke klare livet. Lei av å måtte ta nesten tredve piller om dagen for å fungere, og så fungere så dårlig som jeg gjør likevel. Lei av å måtte sette livet der hjemme på vent nok en gang. Lei av å kjenne på savnet etter hverdagen, pelsdottene mine og familien min. Jeg har en hund og en katt, hjertene mine som trenger meg, og jeg trenger de minst like mye – og så må de være på "ferie" hos foreldrene mine nok en gang, mens jeg sitter her på gråten fordi jeg trenger å få kose med dem, vite at de fortsatt er glad i meg. Jeg elsker Tantegull(ene) mine høyere enn alt, og jeg blir så trist av å ikke klare å være fulltidsTante slik som jeg så gjerne vil. Jeg er rett og slett drittlei.

Jeg regnet akkurat på det, i løpet av de siste to årene har jeg vært hjemme i litt over åtte måneder, resten har blitt tilbragt på forskjellige sykehusavdelinger, selv om mesteparten av månedene som innlagt har vært her på dpset. Missforstå meg ikke, jeg er evig takknemlig for at jeg får hjelp når jeg trenger det, men jeg skulle bare ønske at jeg ikke hadde trengt det.

Jeg ønsker meg

Latter

Glede

Familietid

Ferieturer

Konsertopplevelser

Bade i sjøen

Fjellturer med Tatou

Avslapning med Zaphira på fanget

Padle kajakk

Male

Lage mat

Klatre

Trene

Lære å spille gitar

Gå turer alene

Være

Aktiv

Kreativ

Selvstendig

En hverdag som fungerer…

Selv om jeg har en dårlig dag i dag er teksten på bildet sann. Aldri gi opp. Jeg har ikke tenkt til det, i morgen våkner jeg kanskje opp til en bedre dag, eller kanskje dagen etter. Jeg vet at den gode dagen kommer en gang, enn så lenge må jeg bare holde ut og puste

inn – ut – inn – ut

Klem fra en litt sliten Håp