Så var det denne helvettes sommerkroppen2017 da.

Jeg har de siste dagene innsett at jeg ikke er fullt så okei med tanke på sommer, lite klær og eksponering av arr og kropp som jeg skulle ønske og som jeg faktisk trodde jeg var. Over alt er det overskrifter som hvordan få den perfekte sommerkroppen, slik kan du gå ned raskt i vekt og all slags annet bullshit.

I fjor hadde jeg ett litt mer avslappet forhold til alt som hadde med sommer å gjøre, både med tanke på at jeg hadde fått «øvd» meg litt blant folk med å vise arrene mine, og jeg tenkte ikke noe særlig over dem. Nå derimot blir jeg litt stressa og har ærlig talt ikke gått så mye med korte ermer ute, men det er egentlig naturlig siden det ikke har vært så altfor mange fineværsdager og de dagene sola har strålet har jeg som regel ikke vært ute i folkemengder, men slappet av hjemme eller hos familien. Jeg må bare øve inn mantraet «pust, du er bra nok, ikke bry deg om strirrende blikk», problemet er bare at jeg har knapp uke på å bli litt mer careface og jeg lurer litt på hvordan dette skal gå. 

Missforstå meg ikke, jeg skal gå i de klærne jeg vil i sommer, og forhåpentligvis tar det ikke lange stunden før jeg er vant med lite klær igjen. 

Så var det denne helvettes spiseforstyrrelsen da, den som gjør at vekta mi svinger i hytt og pine, og jeg er ikke i stand til å «ta kontrollen» over Matmonsteret som akkurat nå får meg til å spise. Masse. Mat, oppkast, mat som blir i magen. 
Det er tretti kilo forskjell på bildet til høyre, der jeg er i dag, men begge bildene viser en jente full i spiseforstyrrede klør. Vekt, lav som høy gir ikke noe bilde på hvordan, eller om en person har en spiseforstyrrelse eller ikke. Faktisk er de fleste som har spiseforstyrrelser enten normalvektige, eller overvektige og bildene vi får i media om at det bare er syltynne mennesker som har spiseforstyrrelser stemmer faktisk ikke. Jeg har vært i begge ender av skalaen, men fullt ut vært fanget i Matmonsterets klør selv om det tilsynelatende ikke ser sånn ut. Det blir en utfordring å ikke ha mulighet til å gjøre de faste kveldsritualene mine når jeg skal bo sammen med foreldrene mine i fem uker på ferie, men noe inne meg lengter etter det. Kanskje er dette sjansen min til å komme ett steg nærmere å ha ett noenlunde normalt forhold til mat – noe jeg forøvrig ikke har hatt siden jeg var ni år. Det høres skrekkelig ut, og det er det også, men siden jeg ble fanget av forskjellige former for spiseforstyrrelser for hundre og ørten år siden har vekta mi svinget opp og ned, hit og dit i en sirkel som runder over 250 kilo. Da er det ikke tatt med alle de uendelige svingningene på rundt fem kilo, men de som strekker seg over ti, tjue og helt opp til femti kilo. Det er fælt å hele tiden ha en kropp som forandrer seg, og det er helt jævlig å møte på folk du ikke har sett på lenge og enten få det bekymrede blikket, eller det spørrende blikket «er det deg Håp?»

Jeg har fått hørt av forskjellige folk at jeg burde skjule arrene mine mine på armen ihvertfall med noen lette klær som dekker når vi er i Tyrkia, og selv om de presiserer at det ikke er fordi jeg har grunn til å skamme meg over dem, men heller for å unngå dumme kommentarer som kan komme, så mater jo det usikkerheten min. Jeg må jo få lov til å gå i sommerklær jeg også, selv om jeg har daler og fjell i huda mi, det er ikke min feil at folk kan være dumme og uvitende når det kommer til merker som viser at jeg har kjempet kamper i livet mitt. Det gikk jo greit i fjor, jeg fikk bare en kommentar, men da greide jeg faktisk å tenke at det var vedkommende som sa noe dumt, ikke at det var jeg som var dum hvis dere skjønner hva jeg mener. 

Nei, jo mer jeg skriver og reflekterer over dette teite som kalles sommerkroppen så innser jeg at jeg ikke skal la noen teite tanker overta og ødelegge det som skal bli en utrolig kjekk sommer! Neste søndag er vi på vei mot sommerparadis og jeg gleder meg enormt og ingenting skal få lov til å fucke opp det som skal bli så bra. Så det så.

Dere, skal vi gå sammen i protest og gi litt faen i hva samfunnet forventer av oss? Rett og slett ha det bra med oss selv i sommer uansett hvordan  vi ser ut? Vi vil jo ha en fin  sommer, vil vi ikke?

Klem Håp<3

#sommerkroppen #sommer #ferie #arr #selvskading #spiseforstyrrelser #gifaen #tankefull #oppgitt #uvitenhet #angst #utfordring #mestring #håp