Jeg og sola har endelig skværet opp💚

(Altfor) lenge var jeg og sola uvenner. Krangelen besto av selvhat når det var tid for lite klær igjen uavhengig om kroppen var liten eller stor, men det handlet også om hvor lykkelig alle var når alt det grønne var i full blomst, skyfri himmel og den forbanna gleden alle måtte føle når sola skinte. Man kan jo ikke sitte inne når det er solskinn ute, nei da skal det nytes og le og smiles.

Men

Når man absolutt ikke var glad, lykkelig eller full av latter, hva da?

Nå

Er vi venner. Det betyr ikke at alt er rosenrødt, men at jeg har lært meg å ta vare på og føle på de små gledene, som å få etterlengtede solstråler på en blek hud. De siste årene har jeg faktisk entret høsten med farge på kroppen, og ikke vært like likblek som jeg var i hundreogørten år når krangelen med sola fortsatt var opphetet og sint.

Brunfargen er riktignok ikke på plass enda, men den kommer sakte, men sikkert.

I går var jeg og Mamma avgårde for å ta manikyr og pedikyr. Det var så koselig selv om Angstmonsteret hvisket meg litt i øret når tærne skulle begynnes på for over foten er leggen og de er fulle av gamle, men heldigvis blekne arr.

Jeg storkoser meg her i sola (hvem hadde trodd det for noen år siden?) og dagene består av litt avslapping med bassengkanten, masse gåing, litt shopping og mye Skipbo på kveldene. Vi kjører gammelmannsferie som vanlig og er hjemme i leiligheta før klokka har passert åtte om kvelden. Det er ikke mye fyll (null), men masse tull.

I dag skal vi ikke være her, men bevege oss til stranden. Vi har ikke vært der enda, vi fant ut at det var lurt å vente litt sånn at man unngår å bli skikkelig solbrent og heller har fått ett underlag fra solsenga med bassenget. Jeg liker i utgangspunktet stranda bedre enn basseng, men det spørs veldig på hvor mye folk som er der og om det er rolig eller ikke.

Jeg tror dette skal bli en bra dag, det håper jeg deres også blir.

Klem Håp❤