Jeg har mistet en venn

Jeg har i mange dager prøvd å finne fram ordene som kan forklare hvorfor det har blitt stille og hvorfor det har slått meg i bakken.

Dere har kanskje fått med dere i mediene at vokalisten i Linkin Park har dødd? Vel, jeg vil si at livredderen min har forsvunnet, han som ga meg håp,støtte,  inspirasjon, vennen som ble når alle andre ble borte. Få eller ingen kan forstå hvor mye Chester Bennington har betydd for meg, for noen av dere høres det sikkert helt tåpelig ut å dette i kjelleren fordi en «kjendis» har dødd, men han og musikken var så utrolig mye mer for meg. Jeg er knust, det føles virkelig ut som om jeg har mistet en god venn, for musikken, ordene – de har gitt meg håp i håpløse stunder. Den første Linkin Park sangen jeg hørte var Numb, helt tilbake i 2003 og for første gang hadde noen ordene på hvordan jeg hadde det inni meg, de jeg ikke hadde selv. Jeg forsto at ordene, tekstene i sanger var det viktigste for meg, blandet med en god dose melodi og hyling, gitarriff og sårbarhet. Linkin Park har vært en del av hverdagen min siden jeg var tolv, det har sjelden gått en dag uten en eller annen sang har blitt spilt. Noen dager en, andre dager sikkert hundre. Sårbarheten i tekstene, ordene som forsto meg og følelsen av å ikke være alene har vært livsviktig bokstavelig talt. Musikken har reddet meg mange, mange ganger og jeg har vært så heldig å få møte Chester to ganger og sist takket jeg han for å være i live. Han reddet meg, og jeg skulle bare så inderlig ønske at han klarte å redde seg selv også. Det viser bare at selv om man har verden i hendene sine, millioner av fans, en stor familie, rikdom og kjendisstatus er det ikke alltid nok. Man kan ha det like vondt uavhengig av livssituasjon. Chester hadde en tøff oppvekst, med misbruk både på den ene og andre måten og likevel klarte han/de å gi håp til så mange. Livet mitt blir ikke det samme herfra, en bit av meg er borte selv hvor teit det høres ut. Musikken kommer alltid til å være en del av meg, og Chester? Du var og kommer alltid til å være forbildet mitt. 

På UPA i sin tid brukte vi musikken og tekstene som en del av behandlingen min, og på hver en eneste innleggelse siden 2004 har Linkin Park vært med på lasset. Jeg har jo tre LP tatoveringer, deriblant autografen Chester skrev til meg i 2013 og så snart jeg er ferdig med tablettkuren jeg står på og healingstiden som gjør at jeg ikke kan tatovere meg akkurat nå skal jeg ha en ny en.

Det er ingen hemmelighet at Linkin Park har betydd masse for meg, mange har kommet bort og sagt at de tenkte på meg når de leste det, og det er jeg takknemlig for. Jeg får ta tiden til hjelp, men nå gjør det ganske vondt. 

Jeg skal komme med en positiv oppdatering på turen snart, men først måtte jeg dele det vonde. Jeg fikk nemlig vite dette noen timer før vi skulle reise fra leiligheta så man kan trygt si at det var en fæl reise hjem. Jeg hadde tross alt en veldig fin tur, og det må jeg ikke glemme på grunn av en dum slutt, men klart det, det må lov å ha det vondt en liten stund.

Klem Håp ❤

#sorg #trist #tap #vennimørket #musikk #musikkterapi #forståelse #håp #trøst #forbilde #misbruk #linkinpark #selvmord #fortvilelse #livet