Akkurat nå sitter jeg og kjenner på en enorm følelse av takknemlighet.
Jeg har nemlig Fighter malende på fanget og Tatou liggende ved siden av meg i sofaen, trøtt etter kveldsturen vi (NyPrimær og jeg) gikk.
Det er ikke alltid det er de tilsynelatende store tingene som betyr mest, men gleden jeg har av å ha de i livet mitt veier tungt i en enda tyngre hverdag som syk.
Det har vært noen tøffe dager på rad nå, med fine øyeblikk innimellom kampene (aka dissosiasjonsanfallene og Angsttrollet og Matmonsteret), og det å få avslutte kvelden med litt ro er gull verdt og forhåpentligvis blir morgendagen bedre.
Jeg starter dagen med ett besøk av Ambulantteamet, og så har jeg avtalt med NyPrimær at vi skal gå en tur på formiddagen før foreldrene mine kommer en tur. Det er godt å ha ting å gjøre, avledning og aktiviteter stilner hodet litt.
Jeg ville bare titte innom med litt positivitet og dele gleden Pelshjertene mine gir meg før jeg ganske snart tar natta.
Sov godt❤
Klem Håp❤
Etpsyktinnblikk 