Ikke akkurat hvilepuls

I dag kjennes det ut som om beina mine veier minst ett tonn hver, og hendene mine er ikke langt unna de heller. Noen dager tar Blæhfølelsen over kroppen min også, og det er skikkelig kjipt for alle gjøremål blir vanskeligere å gjennomføre. Det er ikke noe annet å gjøre enn å bite tenna sammen og flytte ett bein foran det andre selv om jeg har vondt i vilja. Vanligvis pleier det og hjelpe å komme seg ut på tur, men første forsøk før i dag var ingen suksess, så vi satser på at kveldsturen blir bedre og ikke like tung.

Jeg er trøtt, men jeg kjenner marerittene i halsen allerede, så jeg vet at det er det som blir utfallet hvis jeg prøver å sove litt. Det får heller bli en tidlig kveld, og kanskje får jeg litt mer innvendig ro etter en lang tur mot kveldens slutt. Innimellom synes jeg litt synd på hjertet mitt, det må jobbe ganske raskt ganske ofte. Hvilepulsen min for tiden er foreksempel på 90, men det er ikke sjeldent at den tipper over 120 også. Takktakk kjære Angstbølla. Jaja, jeg får i det minste litt ekstra «trim» i løpet av en dag, så det er jo noe.

Ambulantteamet var her i formiddag, eller det vil si, vi kjørte en lang biltur mens vi pratet. Det er skikkelig trist, for neste uke er siste gang med Kontakt 2 før hun slutter i jobber. Når man befinner seg i helsevesenets verden må man bare lære seg at folk kommer og går, men det gjør det ikke noe lettere selv om. Det siste året har jeg tatt farvel med mange, og det har vært tøft, veldig tøft. På toppen av det hele risikerer jeg jo nå å miste alle på Avdelinga, om de er så dumme at de bestemmer seg for nedleggelse. Hvor ble det av forsterkinga av psykiatrien som regjeringa lovte? Jeg distanserer meg fra hele greia, det gjør for vondt å tenke på, men den tjuende får vi altså vite hva helsetoppene bestemmer seg for…

Det som var veldig fint var at Kontakt 2 spurte om hun kunne få fortsette å følge meg her etter at hun slutter. Det er så godt å vite at de bryr seg! Jeg får bare masse oppmuntring av diverse personer om å skrive, og det betyr massemasse.

Støttekontakt skrev akkurat at hun skal ringe til støttekontaktkontoret og si at hun begynner på igjen i mars, det skal bli så kjekt! Jeg gleder meg veldig, jeg har savnet Gneldrebøtta, men hun har vært veldig flink til å ta kontakt hele tiden under mammapermisjonen.

Godting nummer 2? I november bestilte vi konsertbilletter til Mike Shinoda (andre vokalisten i Linkin Park) i praha og 17.mars reiser vi, Mamma og jeg. Det kommer til å bli både fint og jævlig, Chester er jo ikke mer. Forhåpentlig mest fint, og jeg gleder meg veldig til noen dager langt vekke. Praha er faktisk yndlingsbyen min i Europa, den har liksom alt. Shopping, kunst og arkitektur.

I kveld skal vi lage taco i Fellesstua, og har du ikke prøvd mango sammen med tacoen din MÅ du teste det ut, det er nemlig himmelsk. Nå skal jeg akkurat til å gå ned, og hjelpe med handleliste og handling, før vi skal lage taco i fellesskap.

Ha en fin dag videre

Klem Håp